Archive for 2010

  • Oppsummering av Norway Rock

    Oppsummering av Norway Rock

    Norway Rock har satt sine spor på kropp og sjel, nå er det tid for en liten oppsummering av festivalen.

    Headlineren og de som fikk avslutte festivalen var Motörhead. De var faktisk bedre her enn det de var på Roskilde Festivalen tidligere i år.


    © Else Solheim

    Pluss/Minus
    Det er alltid oppturer og nedturer på festivaler. Norway Rock sin opptur må ha vært den fantastiske lineupen, det var vel det. Og et par nedturer.
    Skulle man campe måtte man kjøpe campingpass og campingplass i tillegg til festivalpasset. Med andre ord; åpne lommeboken tre ganger for én festival. Det er vel en av grunnene til at de solgte mindre festivalpass i år enn det de gjorde i fjor.
    Tjodolf Rock Stage bestod mest av coverband som spilte de samme covrene dag på dag. I stedet for å høre ‘Smoke on the water’ av fem forskjellige coverband, så burde scenen blitt brukt på å vise andre band. Kanskje noen unge og lovende som faktisk spiller godt. At coverlåter skaper stemning er klart, men noen ganger blir det litt for mye. Denne gangen var det vel mye, man ble rett og slett lei. Tömmermenn, Backstreet Girls og Luxus Leverpostei var noen av de få oppturene Tjodolfscenen hadde å by på, og hadde det ikke vært for de burde de byttet navn fra Tjodolf til Covers.

    Årets festival hadde en “nær-døden-opplevelse” siden de hadde solgt mindre festivalpass enn året før, og i tillegg utvidet festivalen med en ekstra dag. Norway Rock er heldigivis ikke død helt enda. De får 2011 på seg til å forbedre de få nedturene som vi fikk i år. Det blir spennende å se neste års endringer.

    Rockblogg gleder seg.

    Bildesereir fra Norway Rock;
    Onsdag – Jorn, Airbourne, Saxon, Megadeth, Twisted Sister
    Torsdag – Sybreed, Purified In Blood, Amon Amarth, Killswitch Engage, Immortal, Kamelot, Slash
    Fredag – Crashdïet, Audrey Horne, Enslaved, Gamma Ray, Cavalera Conspiracy, Queensrÿche, Gary Moore
    Lørdag – Anvil, DevilDriver, Epica, Sabaton, U.D.O., Bullet For My Valentine, Sebastian Bach

    Full Story

  • Dunderhonning fører den nordnorske musikkbølgen videre

    Dunderhonning fører den nordnorske musikkbølgen videre

    27. september slipper Harstad-bandet Dunderhonning ut sin første fullengder; «Sakte ut av Fokus». Plata er fengende, melodiøs og er av den energiske, indierock-typen med tøffe og bråkete gitarriff. Den er også sårbar, drømmende og varm.

    Bandet startet allerede i 2005 og i 2007 ga Dunderhonning ut mini-albumet; «Ka du vente på?» De fikk gode anmeldelser og ble omtalt som et ”friskt pust” i norsk rock. Siden da har guttene jobbet med nytt materiale og spilt konserter, blant annet to stykker under by;Larm i 2009.

    Dansbar? Ja, absolutt! Jeg får veldig lyst til å røre på meg når jeg hører på låter som åpningssporet «Manifest», som handler om det å stå opp for seg selv. Flott låt, flott tekst! Dansbar er også «Ikkje ta mæ med» med tøffe gitarpartier som bryter låta på en positiv måte.

    Tredjesporet; «Knallrøde leppe og blåfrosne ord» er en av mine favoritter på plata. Det er virkelig en fantastisk tittel på ei låt som lyrisk også er knallbra. Jeg blir så glad når jeg hører låter med velskrevne tekster og artister som våger å leke med ord og metaforer! Bare les her; ”Vi kan velge å møtes på midten mellom knallrøde leppe og blåfrosne ord, eller spre oss som råte i treverk, og snuble i sprekka og trø opp noen spor” Herlig! Kudos til band og låtskriver Ståle Fossum.

    «Ny aveny»; forteller om å følge drømmer og fortsatt ha tro på at de kan oppfylles. Denne låta er ei av to som også er å finne på dobbeltsingelen Dunderhonning ga ut i august.

    Som nordlending er jeg veldig glad for at det virkelig er blomstringstider i det nordnorske musikkmiljøet. Moddi og Kråkesølv er kjente navn for de fleste og fellesnevneren er låter på klingende nordnorsk.

    Det eneste minus på «Sakte ut av Fokus» må være at låtene er en smule lik i lydbilde. Jeg klarer ikke helt å sitte igjen med en melodi som jeg husker bedre enn de andre. Dette trekker litt ned i min omtale, men tekstmessig er dette ei solid plate som det er verd å investere både tid og penger på. 11 spor fylt med mange språkmessige detaljer.

    Gled deg til mandag. Da kan du lene deg tilbake og nyte «Sakte ut av fokus». Akkurat som jeg gjør i skrivende stund!

    Bor du i Oslo og har lyst til å oppleve Dunderhonning live? Da kan du få med deg slippfesten på John Dee den 6.oktober!

    Rating 5

     

     

     

    Fakta:

    Dunderhonning består av:
    Ståle Fossheim: vokal, gitar, keyboard
    Tore Bakkland: gitar
    Geir Bendiksen: bassgitar
    Mikal Madsen: trommer

    Du finner Dunderhonning på:
    Facebook
    Myspace

    Full Story

  • The Brigade – Dead Man`s Gold

    The Brigade – Dead Man`s Gold

    I går, mandag 30. august, slapp Stavangerbandet The Brigade sitt debutalbum; «Dead Man`s Gold. Jeg fikk nyss i bandet for en uke siden og har hørt mye på plata som kom i posten rett før helga. Dette er bra. Dette er virkelig bra. Mørk rock`n roll som sklir rett inn i sjela og fester seg. Melankolsk og skittent. Perfekt musikk på kalde høstkvelder hvor brennende stearinlys gir musikken riktig stemning.

    The Brigade er et relativt nytt band, men samtlige i bandet har mange års fartstid i ulike band fra Stavangerområdet (Hellorado, Flying Shoes, The Stonefish Brigade, Getaway People). Gjengen sadlet opp i 2009 og nå er de altså klare med debutalbumet. Skiva er produsert av Janove Ottesen (Kaizers Orchestra) og mikset av Ynge Sæthre.

    På «Dead Man`s Gold» finner vi musikalske ingredienser som rock, country, folk, americane og southern gothick. I presseskrivet som fulgte plata står det følgende; Tekstene reflekterer et misantropisk miljø der religion og alkohol er grunnpilarene i de skitne livene de beskriver. Det er mørkt, det er skittent, det er syndfullt. The Brigade lokker deg inn i mørket og sparker deg ut igjen i lyset.

    Musikken til The Brigade ligger i samme gate som flere av mine personlige favorittartister/band. Man kan høre tydelige referanser til Nick Cave i låter som «Italian Curse» og «Right In Front Of You». I den noe mer lystige «Don`t Be Afraid To Touch The Ground»blir man dratt inn i en deilig låt som kan minne mye om The Doors. Den mørke, behaglige vokalen til Morten Fiskå kan noen ganger minne om Sivert Høyem og jeg får Madrugada – assosiasjoner når jeg hører på låter som «We All Fall Down»og «She Wouldn`t Let Me Drown»

    Til tross for disse sammenligningene, så har The Brigade skapt sitt eget uttrykk og har et flott særpreg. Dette er en solid debut av mannfolk som har vært i gamet lenge. 10 sterke låter på et velprodusert album.  Jeg digger musikken. Jeg digger skiva.

    Det er bare en ting å si; Løp og kjøp – dette er musikk for høstkalde sjeler!

    I kveld spiller The Brigade på Last Train i Oslo. Har du mulighet, så kan jeg virkelig anbefale å ta turen innom!

    Rating 5

    Under finner du musikkvideoen til singellåta; We All Fall Down – Enjoy!


    Lineup:
    • Morten Fiskå: vokal
    • Kim Nesse: gitar, mandolin, banjo
    • Jon Eirik Steinstø: orgel, piano
    • Dag Sindre Vagle: gitar
    • Hans Wassvik: bass
    • Espen Noreger: trommer

    Full Story

  • KO

    Kaizers Orchestra i storform

    Kaizers Orchestra går travle dager i møte, med nysluppet singel og tre album på vent

    Tirsdag morgen debuterte “Philemon Arthur & the Dung” på norske radiokanaler. Dette er førstesingelen fra “Violeta, Violeta Vol. I”, som ifølge bandet selv er oppfølgeren til “Maestro” og ikke det forrige studioalbumet “Maskineri”.

    Tre forskjellige album med samme tekstunivers

    “Violeta, Violeta” utgir en trilogi hvor tekstuniverset er det samme, men musikalsk låter de tre albumene forskjellig. Trilogien handler i korte trekk om Violeta, faren og Beatrice, den gale moren til Violeta. Faren tar med seg Violeta bort fra moren, og etter sju år i dyp sorg bestemmer hun seg for å ta hevn.

    Tilbake i Duper

    Etter å ha jobbet med produsent Mark Howard på “Maskineri” har Kaizers gått tilbake til Duper studio, og har jobbet med Yngve Sætre og Jørgen Træen. Vokalist Janove Ottesen har uttalt at “Violeta, Violeta” byr på mange musikalske overraskelser, samtidig som han har lovet Kaizerfansen sigøynermusikk og oljetønner.

    Feirer tiårs- jubileum i Spektrum

    “Violeta, Violeta” slippes i januar neste år, samme år som Kaizers Orchestra har tiårs- jubileum. Dette feires med en Europa-turnè som avsluttes i Oslo Spektrum neste år.Spektrum rommer 9.000 mann, og Kaizers har allerede solgt 2.ooo.

    Resten av trilogien blir sluppet i 2012 og 2013, etter begge utgivelsene følger en turnè.

    Full Story

  • Javel, så norske musikkblogger er dårlige og fulle av fjas?

    Javel, så norske musikkblogger er dårlige og fulle av fjas?

    I går publiserte nettstedet ballade.no en artikkel med overskriften; Hvorfor er norske musikkblogger så dårlige? Artikkelen førte til irritasjon og en smule provokasjon blant noen av oss som bruker store deler av fritiden vår til å nettopp skrive om musikk. Bakgrunnen til nevnte spørsmål var en debatt om musikkjournalistikk, arrangert av musikkmagasinet ENO, under årets Øyafestival. I panelet satt det journalister fra VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv og NRK Lydverket. Ikke en eneste musikkblogger var representert – noe ballade.no stilte spørsmål til.

    Norske blogger er fulle av fjas
    Redaktør for Øyafestivalens publikasjon Fan Fanzine, Birgitte Mandelid, svarte følgende på dette spørsmålet; ”Musikkbloggere burde ha vært representert, men jeg kommer ikke på noen som kunne ha deltatt. Når jeg tenker på Norske bloggere, så tenker jeg på mye fjas. Jeg klarer ikke å se at norske bloggere jeg har lest skal kunne yte en slik problemstilling rettferdig”

    Neivel, tenker jeg og tenker samtidig; Hvor mange norske musikkblogger har du egentlig lest? I og med at jeg har møtt Mandelid og intervjuet henne for rockblogg.no, så har hun nok sikkert lest min blogg vil jeg tro og da må jeg jo nesten gå ut i fra at hun synes jeg skriver mye fjas. Greit nok, er min umiddelbare tanke på det, jeg tåler at noen synes at bloggen min er fjasete – men å skjære alle over en kam, vil jeg påstå er å gå for langt. Det finnes mange eksempler på gode, norske musikkblogger – og flere er ramset opp i kommentarrekken i artikkelen på ballade.no

    Selvsagt trenger vi norske musikkblogger
    Jeg stiller meg også undrende til Mandelids svar på om vi trenger norske bloggere. Her sier hun ”det er vanskelig å si fordi det finnes så mange gode utenlandske” og bruker ordet ”kanskje”. Selvfølgelig trenger vi norske musikkbloggere. Hvem skal skrive om norsk musikk? Hvem skal skrive om musikk som aldri får omtale i norsk presse? Musikkelskere, artister, bransje – og musikkjournalister trenger bloggere som skriver om musikk. Det er sunt med konkurranse. Det skjerper alle og enhver vil jeg tro.

    Bloggere en trussel?
    Jeg tror at enkelte musikkjournalister føler seg truet og er redde for sin egen posisjon. Føler man seg truet, så er det naturlig å gå i forsvar eller rakke ned på motstanderen. Kanskje bør de føle seg truet? Det er jo ingen tvil om at vi som blogger har mye større frihet enn musikkjournalister i norsk presse. Vi har flere muligheter. Vi har ingen begrensninger på hva vi kan skrive, hvor mye vi skriver og vi kan skrive personlig og med hjertet. Vi skriver fordi vi har engasjement, vi har behov for å uttrykke oss og vi vil dele med de som ønsker å lese. Vi skriver ikke fordi det er jobben vår og ikke fordi vi får betalt for det. Vi skriver for at vi elsker musikk og vil formidle dette videre. Det må jo være en smule fortvilende for en musikkjournalist å skulle forholde seg til en spalteplass på 800 tegn. Hva får man egentlig sagt om ei plate, om et band på 800 tegn. Alt for lite, mener jeg – og da må det vel være bra å kunne lese en grundigere omtale på blogg?

    Gode og dårlige
    Men for all del, det finnes gode bloggere og det finnes dårlige bloggere. På samme måte som det finnes gode musikkjournalister og dårlige. Jeg skal unngå fellen om å skjære alle musikkjournalister over en kam – for det er flere journalister som skriver veldig godt og som holder seg utenfor internkriger med andre musikkjournalister. Men jeg må spørre; Er det bare jeg som har hatt en følelse at noen musikkjournalister skriver mer til andre musikkjournalister enn til meg som leser? Er det bare jeg som føler at mange driver internkriging når det gjelder terninger og innhold?

    Manglende research
    Når det gjelder selve artikkelen som ballade.no har skrevet, så er min påstand at den mangler research. Artikkelforfatter burde ha satt seg inn i det som rører seg blant norske musikkblogger. Jeg tror forfatteren raskt hadde oppdaget at det faktisk er flere gode bloggere som hadde fortjent en plass både i debattpanelet på Øyafestivalen og som eksempel i selve artikkelen.

    Ja til flere musikkblogger!
    Min oppfordring til alle musikkbloggere – fortsett, fortsett, fortsett. Spre glede, kvalitet, kunnskap og engasjement. Det er gjennom dere jeg utvikler min kunnskap og finner nye musikkperler som er verdt å bruke tid på – ikke gjennom presse som VG eller Dagbladet. Sammen kan vi vokse, bli bedre, bli hørt, lest og ikke minst respektert!

    Btw musikkbloggere, ser dere på neste paneldebatt om musikkjournalistikk!

    Elin Mariel Dahl, redaktør rockblogg.no

    Full Story

  • Olè Olè, Mark Knopfler

    Olè Olè, Mark Knopfler

    Sted: Norwegian Wood Festival, Oslo

    Tid: Søndag 13. juli 2010 kl. 20:00

    Konsertbilder tatt av Kay Edvin Nessæther (ligger i slutten av omtalen)

    Mark Knopfler var det store trekkplasteret på årets Norwegian Wood Festival i Oslo denne sommeren. Det var den britiske gitarguden fra 80-tallsgruppa Dire Straits som fikk æren av å avslutte årets festival i Frognerbadet foran 8000 tilskuere. I dagene før hadde artister som Amy MacDonald, DumDum Boys og Van Morrison gledet publikum i ganske så ruskete vær med en god del regn. Værgudene prøvde så godt de kunne og legge en demper på denne konserten også, men ti minutter før en presis Mark Knopfler entret scenen gav det seg og sola gløttet så vidt fram over hovedstaden.

    Knopfler entret scenen i ført caps og skjerf med sitt sedvanlige smil om munnen og dro i gang med “Border Reiver” fra hans kritikerroste album “Get lucky” som kom ut i fjor. Mark Knopfler måtte sitte hele konserten på en stol fordi han har hatt trøbbel med en nerve i foten helt siden turnestarten i USA tidligere vår. Det la derimot ingen demper på konsertopplevelsen, og som han sa selv; “doktoren bad meg droppe og løpe og hoppe over scenen” til ellevill jubel fra publikum.

    Den britiske gitaristen var i kjempegodt humør og fleipet ofte med publikum mellom sangene, han måtte til og med klippe en negl som ikke var helt perfekt før han lot fingrene løpe løpsk over gitaren. Konserten var krydret med sanger fra hans solokarriere og gode gamle hits fra storhetstiden med Dire Straits på 80 og 90 tallet. Vi fikk høre sanger som “Telegraph road”, “So far away”, “Brothers in arms”, “Sultans of swing” og da tonene til “Romeo and Juliet” ebbet ut begynte noen fra Mark Knopfler Fanklubb Norge å synge “Olè, Olè, Olè” for å prøve å få Mark til å spille med. Dette skjedde kun få ganger i tiden med Dire Straits så jubelen føk til himmels da Knopfler og bandet tilslutt jammet sammen med publikum og “Olè, Olè, Olè” runget over Frognerbadet. Det var et magisk øyeblikk! Knopfler syntes selv det var stas og sa; “Thank you, very sweet! This was funny!!”

    Den eneste gangen Knopfler reiste seg fra stolen var i slutt-duellen med Richard Bennett på sangen “Speedway at Nazareth” som tok oss med til rocke-himmelen! Vanvittig bra trøkk på denne sangen fra plata “Sailing to Philadelphia”.

    Etter to timer med musikalsk kvalitet fra øverste hylle, servert av sjefen sjøl som har holdt det gående siden 1978, måtte kvelden dessverre ta slutt. Og når han spiller den vakre sangen “Piper to the end” med strofene “This has been a day to die for…” som handler om hans onkel som ble drept under 1.verdenskrig kjenner man at tårene triller nedover kinnet….

    For å oppsummere denne konsertopplevelsen vil jeg gjerne bruke ordene til Guy Fletcher, keyboardist og medlem av Dire Straits, da han var gjest hos God Morgen Norge på TV2 dagen etter:

    ”Cause, I mean, last night there were just something else. It was fantastic!”

    Setliste:

    1. Border Reiver

    2. Why Aye Man

    3. What it Is

    4. Sailing to Philadelphia

    5. Coyote

    6. Hillfarmer’s Blues

    7. Romeo & Juliet

    8. Olé, Olé, Olè

    9. Sultans of Swing

    10. Done with Bonaparte

    11. Marbletown

    12. Speedway at Nazareth

    13. Telegraph Road

    14. Brothers in Arms

    15. So Far Away

    16. Piper to the End

    Full Story

  • CC Cowboys ga alt i regnet

    CC Cowboys ga alt i regnet

    Sted: Wrightegaarden, Langesund.
    Tid: Lørdag 30.juli kl: 21:2o
    Konsertbilder tatt av Elin Mariel Dahl (Ligger til slutt i omtalen)

    I går kveld gjestet CC Cowboys den vakre og koselige Wrightegaarden i Langesund. Stedet er kjent for å ha en intim og varm atmosfære og er derfor et velegnet sted å arrangere utendørskonserter på. Mange store artister, både fra inn og utland har besøkt Wrightegaarden og i går var det altså Fredrikstadbandet CC Cowboys sin tur.

    Helt utsolgt var det ikke, men de 600 som hadde trosset regnbygene fikk se CC Cowboys i storform. De sparket det hele i gang med låta; ”Det har vært noen her”, som er å finne på bandets siste album; Morgen og Kveld. Vokalist Magnus Grønneberg sjarmerte grenlendinger og andre tilreisende da han annonserte at det var godt å komme tilbake til ”hagen” igjen.

    Videre leverte de det ene høydepunktet etter det andre og fikk publikum til å synge med på flere av låtene. Gutta på scenen storkoste seg og det smittet raskt over til publikum. Jubel, applaus, allsang og en god dose øl, satte stemningen nokså raskt. Det er ingen tvil om at gamle slagere som ”Tigergutt”, “Barnehjemmet Johnny Johnny”, og “Harry” er låter som har festet seg hos mange, også den yngre garde. Publikum sang og danset med.

    CC Cowboys spilte også flere låter fra sisteskiva (Morgen og Kveld). Blant annet ”Ugress Og Villniss”, ”Morgen og Kveld”, ”Gå”, samt en helt ny låt som de ikke hadde fått plass til på plata. Låta het ”Jern og Metall”og ble annonsert av Grønneberg som ei låt med mye lidenskap. Og lidenskap fikk vi.

    Bandet ble ropt tilbake på scenen igjen etter siste sang. Første ekstranummer var låta:”Harry”, som mange hadde ventet på. Midt i låten introduserte Magnus Grønneberg resten av bandet til ellevill jubel. De avsluttet det hele med den vakre og folkekjære låta; ”Kanskje du behøver noen”, som for øvrig var en stor radiohit i hele 2009.

    Klokken 23 var det hele over!

    Rating 5

    Fakta:

    CC Cowboys er et rockeband fra Fredrikstad og har holdt på siden 1989. Bandet består av: Magnus Grønneberg (gitar, vokal), Jørn Christensen (gitar), Per Vestaby (bass) og Agne Sæther (trommer). Bandet slapp sitt første album i 1990 – Blodsbrødre – og i 2009 slapp de sitt åttende album; Morgen og Kveld.

    Konsertbilder: ©Elin Mariel Dahl

    Bilder: ©Elin Mariel Dahl

    Full Story

  • Sommeren med “måne” er definitivt best i Gamlebyen

    Sommeren med “måne” er definitivt best i Gamlebyen

    Etter en tre dagers fantatisk helg i Gamlebyen i Fredrikstad, hvor over 50 band har sørget for god stemning samt underholdt enhver ”Fredrikstadkæll” så vel som andre tilreisende mennesker, kan jeg ikke si annet enn at dette har vært en festival jeg ikke angrer ett sekund på! Opplevelsen har vært ”månerått”, som nå har fått en fortjent plass i ordboka. Været har vært fantastisk på alle måter og gjort dette til en minnerik festival som jeg mer enn gjerne vil besøke igjen.

    Månefestivalen, 23.-25. juli

    Fredag

    Ettermiddagen startet med de lokale Tellusalie, som spilte sine mange kjente og kjære godlåter i kirken, der god akustikk sammen med en fullsatt sal utgjorde en stemningsfull og minnerik åpning av dette kalaset som nå er tilbakelagt.

    Av høydepunktene fra denne dagen vil jeg nevne John Olav Nilsen & Gjengen, som vi alle kjenner med sine tekster på Bergensk, og svenske Bob Hund, som tok over showet litt senere på kvelden, og som med sin energi og innlevelse trollbandt publikum fra første låt. Dette var ett solid og godt gjennomført show.

    Lørdag
    Lørdagen hadde mye knask å by på og det var noe for enhver smak. Jeg vil trekke frem trøndertrioen Pelbo, som startet dagen. De fikk virkelig øynene opp hos publikum. Med en god mix av jazz og rock leverte dette bandet en unik sammensetting av smaker du også garantert ville ha bitt deg merke i.

    Bandet består av tuba, trommer og vokal, ikke en vanlig kombinasjon, men dette funket svært godt sammen. Energien var det ikke noe å si på. Rockefoten hos de aller fleste røska lett allerede etter første låt. Dette var gripende og inneholdt en stor bit musikalitet. Knallbra.

    Senere på dagen strålte de fire Bodøværingene bak bandet Kråkesølv på hovedscenen. De har gjort seg godt bemerket her til lands, og har allerede opparbeidet seg mange fans innenfor vårt vakre land siden første plateslipp tidlig november i fjor. De jobber nå med andre plata, som trolig slippes ved utgangen av dette året. De synger på dialekt og de sjarmerer publikum med sine gjennomførte tekster og melodier hver eneste gang. De er unge og lovende med beina godt plantet på jorda. Dette er helstøpt og solid poesi rett fra hjertet som man ikke burde gå glipp av.

    Søndag
    Selv om værgudene ikke ville gi oss like godt vær på festivalens siste dag, var stemningen likevel til å ta og føle på. Folk danset tango til Kavaleriet, og hoppet i takt med Buzzcock sine låter. Publikum brydde seg slett ikke om ruskeværet – er det festival, så skal det danses og musikken skal nytes til siste tone.

    Av bandene jeg så denne dagen vil jeg spesielt trekke frem Buzzcocks og Fredrikstadbandet Navigators, som forøvrig avsluttet denne store og fantastiske festen.

    Buzzcocks kommer fra vakre Manchester og at de tok turen til Fredrikstad og Gamlebyen for å spille på ”Månen”, var bare helt fantastisk. Det hølja ned, men med fengende gitarriff og trommer som slo i takt med de ekte punkrock stemmene, fikk de fansen til å nærmest hyperventilere i en ”orgasm addict”, som de sang så vakkert. Selv for en mann som ikke er særlig kjent i dette territoriet. Dette var dritbra, ja, rett frem god gammaldags punkrock, slik det skal låtes, som en helfrelst musikkelsker uttalte det!

    Full Story

  • Konsertbilder – Kråkesølv

    Konsertbilder – Kråkesølv

    Sted: Månefestivalen, Gamlebyen Fredrikstad 23.-25.juli 2010

    De fleste har fått med seg de nordnorske sjarmørene i firemannsbandet Kråkesølv. Om deg selv skriver de følgende på bandets hjemmeside:
    “Vi er et lite og kompakt firemannsorkester med base i Bodø. Slentrende pop, en liten smak av post-rock og en kledelig dose skranglete rock, er en grei beskrivelse av lydbildet vårt – i hvert fall rent sjangermessig. Selv liker vi å sammenligne oss med vennene våre i Laura og Cold Mailman, norske poeter som Arvid Sletta og Bad Spit og internasjonale artister som Blonde Redhead, Death Cab for Cutie og Sonic Youth. Hvis du legger til tekster skrevet på dialekt og en snill porsjon nordnorsk emosjonalitet, har du kanskje et utgangspunkt for hvordan vi høres ut.”

    Søndag 25. juli spilte Kråkesølv på Månefestivalen i Fredrikstad og med seg hadde de en annen dyktig musiker fra Nord-Norge, Moddi. Fotograf Mats Even Omberg tok noen flotte bilder.

    Full Story

  • Konsertbilder – Buzzcocks

    Konsertbilder – Buzzcocks

    Sted: Månefestivalen, Gamlebyen Fredrikstad 23.-25.juli 2010

    Det er kanskje ikke så mange som kjenner til punkrockbandet Buzzcocks fra Bolton i England, men de som liker sjangeren vet at dette bandet er det kvalitet over. De har holdt på i snart 35 år og det var vokalist Pete Shelley som dannet bandet i 1976. Søndag 25. juli besøkte Buzzcocks Månefestivalen!

    Rockbloggfotograf Mats Even Omberg har tatt noen flotte stemningsbilder:

    Foto: ©Mats Even Omberg

    Full Story

Side 3 av 1312345...10...Siste »