Archive for 2010

  • Konsertbilder – Bob Hund

    Konsertbilder – Bob Hund

    Sted: Månefestivalen, Gamlebyen Fredrikstad 23.-25.juli 2010

    Et av Sveriges beste rockeband, Bob Hund, gjestet Gamlebyen og Fredrikstad fredag 23. juli. Her har du et knippe stemningsbilder fra konserten, tatt av rockbloggs fotograf Mats Even Omberg.

     

    Bilder: © Mats Even Omberg

    Full Story

  • Sebastian Bach, Norway Rock Festival (bilder)

    Sebastian Bach, Norway Rock Festival (bilder)

    © Else Solheim

    Full Story

  • Stuekonserter – det neste for norske artister?

    Stuekonserter – det neste for norske artister?

    Platesalget verden over er som kjent i fritt fall, og spesielt store artister har måttet ta turen ut på veien for å tjene penger til det daglige livsopphold.
    På den måten har livemusikk fått et oppsving, spesielt i USA, noe også små og mellomstore artister nyter litt goder av. Problemet er at få steder booker små artister i Norge. Og med steder som Ricks i Bergen som kutter kraftig ned på livesatsingen, og Garage i Oslo som legges ned – så er det på tide å tenke nytt.

    Det er en kjennsgjerning at små artister sliter med å leve av musikken sin – og siden USA er Home Of The Brave – så tar artister sjansen på å prøve nye ting. Små artister tjener sine penger ved livespilling og salg av egenproduserte cder og effekter/t-skjorter på konsertene.

    Den siste tiden har de samme artistene hengt seg på et konsept som er blitt mer og mer populært “Over There”. Nemlig såkalte “House concerts”, eller “House shows”. Dette har vært populært blant amerikanske folkemusikere i årtier, men etter internetts inntreden har en rekke artister fra like mange sjangere hengt seg på bølgen. Siden Mozart turnerte i “stuer” på gods og slott i Østerrike og omegn, så har store og små artister på et eller annet tidspunkt spilt hjemme hos venner og bekjente.

    Konseptet er enkelt. Artister som enten er på House Show turné eller på “vanlig” turné spiller hjemme i stuen til en velvillig musikkfan.

    På en vanlig turné er artistene vanligvis booket på en jobb i en by onsdag, og i neste by fredag eller lørdag.

    Hva gjør man da torsdag? Drar hjem? Drar til neste spillested og venter til på fredag eller lørdag? Nei langt ifra – man spiller i stuen til en fan!

    Kevin Montgomery spiller i en amerikansk stue

    Artister som drar rundt solo eller som duo stiller i stuen hos en fan som har meldt sin interesse via artistens nettside eller ett av de bitte små byråene som etablerer kontakt. Man kommer frem til en enighet om pris (alt etter hvor mange venner som kan inviteres) og gjerne gratis overnatting på et gjesterom. Vertskapet tar seg av invitasjoner og betaling slik at artisten får noen kroner for å stille opp, kan selge cdene sine – og gjerne ekslusive liveopptak man kun selger på konserter, t-skjorter og effekter. Og hva får man igjen?

    Først og fremst et publikum som LYTTER. Et publikum som ikke er dritings etter timesvis på vorspiel, og egentlig er på konsert for å ha bakgrunnsmusikk mens de høylydt snakker med vennene sine. Man slipper skrangling i ølglass, og “publikum” som må rope for å overdøve artisten når de skal bestille drikke. Man slipper å bli overdøvet av cappuccinomaskinen midt i den beste balladen man har skrevet.

    Dessuten; Gratis overnatting, noen tusenlapper man ellers ikke ville fått, samt det aller aller viktigste: en gruppe som er blodfans for livet! Og hva gjør blodfans? De sprer musikken din til alle de kjenner. Og neste gang man drar forbi er det kanskje den lokale puben som booker istedenfor – siden de vet at fanbasen garantert stiller og i tillegg har overbevist en god del av sine venner om å bli med…

    Artister som Will Johnson & Anders Parker er blant de som har dratt ut på sin egen House Show Tour: http://www.centro-matic.com/2010/04/anders-parker-photo-blog/

    Andre som har gjort dette med stort hell på forskjellige tidspunkt i karrieren er Mary Gauthier, Diana Jones, Lyle Lovett, Kevin Welch, Darden Smith, Ray Wylie Hubbard, Tom Paxton, Kasey Anderson, Robbie Fulks, David Lindley, Lambchop og til og med Drive-By Truckers – samt en lang lang rekke mer ukjente amerikanske artister med etter amerikanske forhold små – men desto mer dedikerte fans.

    I USA er det også flere små bookingbyråer der man kan melde på “sitt” hus som et aktuelt sted å spille, forutsatt at man har venner nok til å fylle stuen. Artistene i stallen legger så opp til turné i stuer i stat etter stat, og skaper seg på den måten sakte men sikkert et navn. Et slik byrå er Concerts In Your Home. Initativtaker og artist Fran Snyder formidler kontakt mellom over 700 interesserte artister, og 500 aktuelle konsertsteder.

    Han drar også selv rundt og spiller i stuene hos folk, og forteller at han på en vanlig dag kan tjene fra 200$ – 600$ og oppover. Det beste med disse konsertene er dessuten kontakten med publikum, og det å få spise middag med en vanlig familie – slippe å bo på hotell, og ikke minst opplevelsen før under og etter konsertene, som ofte utvikler seg til nattlige jam-sessions med musikalske publikummere. Fra hans synspunkt så er stuekonserter i USA blitt en så stabil inntekskilde for artister at de er helt avhengige av disse for å kunne leve av musikken sin. Den eneste utgiften artisten har er bensin til transport mellom spillestedene

    Cara Luft på turné for Home Routes

    En annen aktør er Home Routes i Canada, som er en liten organisasjon som tar seg av samkjøring av artister og aktuelle spillesteder i Canada, og tar imot artister fra hele verden til sine stue-turneer.

    Mitch Podolak er primus motor i Home Routes, foruten å være produsent, sjef for sitt eget plateselskap, grunnlegger og artistisk ansvarlig for en hel rekke aktive kanadiske folkemusikkfestivaler.

    Home Routes har over 600 “scener” spredt utover kanadiske og nordamerikanske stuer, som årlig tar i mot over 300 artister. Måten Home Routes fungerer på er at deler deler opp året i sesonger, og sender artistene ut på en av 12 spesifikke turnéruter. Hver rute består av 12 spillesteder, og artistene spiller hver dag i uken – med fri hver søndag. Artistens eneste utgifter er transport (stort sett bensin) og lunsj. Resten tar vertskapet seg av på hvert enkelt spillested.

    På en slik to-ukers turné tjener artistene fra 5000$ til 12.000$, med et gjennomsnitt på 7000$ til 9000$ – avhengig av oppmøte og cd-salg.

    Polodak mener at konseptet med stuekonserter er blitt såpass stort i Amerika fordi det rett og slett er så mange gode artister som ikke blir booket til tradisjonelle spillesteder – men som likevel har et publikum og er så etterspurt at folk gladelig kjører noen mil for å se dem i en stuekonsert.

    I 2010 presenterer Home Routes 864 stuekonserter i USA og Canada. Forrige sesong  (et halvt år) trakk stuekonsertene over 20.000 publikummere. Og Polodak er sikker på at disse tallene bare vil stige i løpet av de neste årene, og vil gi de (foreløpig) 6 ansatte i Home Routes mye å gjøre fremover…

    Så, lovende norske artister, ut og spill i norske stuer og bakhager – bygg fanbasen din som artister gjorde i gamle dager – ved å dra rundt og spille for folk.

    Rune Letrud
    www.musikkbloggen.no

    Full Story

  • Bullet For My Valentine, Norway Rock Festival (bilder)

    Bullet For My Valentine, Norway Rock Festival (bilder)

    Jeg hadde ikke sett Bullet For My Valentine på fire år. De var fantastiske for fire år siden, på Norway Rock Festival var det dessverre svakt!

    © Else Solheim

    Full Story

  • Buktafestivalen – Nord-Norges vakreste rockefestival?

    Buktafestivalen – Nord-Norges vakreste rockefestival?

    I morgen starter Buktafestivalen eller Bukta – Tromsø Open Air Festival som den offisielt heter. Årets festival er den 7. i rekka. Det er noe eget å komme ”hjem” til Tromsø for å gå på festival og det er noe spesielt å stå i solskinn klokka elleve om kvelden og høre store artister skryte uhemmet av den vakre naturen og omgivelsene rundt. Det må være en fantastisk opplevelse å være til stede på Buktafestivalen, når værgudene viser seg fra sin beste side, og spesielt for de som aldri har opplevd midnattssola før. Nå er det bare å krysse fingrene for at værgudene er på vårt parti i år – og så langt ser værmeldingene nokså lovende ut!

    Historie
    I 2005 ble Buktafestivalen kåret til ”Årets Festival” av Norsk Rockeforbund og store, verdenskjente artister har besøkt festivalen opp gjennom tidene. Artister som; Patti Smith, Iggy & The Stooges, The Hives, The Waterboys, Roky Erickson, Fu Manchu, Kaiser Chiefs, Turboneger, Mötorhead har alle gjestet Buktafestivalen. Mye kan tyde på at Canadiske Danko Jones – som i år besøker Buktafestivalen for tredje gang, trives godt i Nordens Paris. I 2008 hadde jeg en av mine beste konsertopplevelser noen sinne da Kent gjorde en forrykende konsert i strålende kveldssol!

    Kapasitet på ca 20000 fordelt på tre dager
    Festivalområdet har en daglig kapasitet på ca 6000 og har totalt to scener. I tillegg til festivalens hovedarrangement som er kveldskonserter torsdag, fredag og lørdag, har festivalen siden starten invitert til formiddagskonsert på lørdag under festivalhelgen. Dette arrangementet er gratis, rusfritt, har fri aldersgrense og en sterk familievennlig profil.

    Satser på miljø og kortreiste produkter
    Telegrafbukta heter områder hvor festivalen arrangeres og området er ”hellig” for alle Tromsøværinger. Buktafestivalen ønsker å ta vare på Telegrafbukta og miljøet, og fikk i 2005 Miljøfyrtårnsertifisering. I 2008 ble festivalen resertifisert.

    Det satses sterkt på Miljø og festivalen er et av stadig flere ”grønne arrangementer” her i Norge. Miljøfilosofien er å satse på kortreiste produkter og lokale leverandører. Det er ikke mange festivaler som tilbyr deilig sjømat og tørrfisk? Det får du på Buktafestivalen!

    Årets lineup:
    Torsdag: Bing Bang, Discipliners, The Sonics (US), Mew (DK), Kråkesølv, Navigators, Hayseed Dixie (US)
    Fredag: Danko Jones (Can), John Olav Nilsen & Gjengen, Jim Jones Revue (UK), Datarock, Dinosaur Jr. (US) The Hex, Let`s Wrestle (UK), Tellusalie, Mondo Generator (US)
    Lørdag: The BlackSheeps, Moddi, Hurra Torpedo, Mining in Yukon, Jabba the But, Bits`n Pieces, Hellbillies, Clutch (US), Juliette Lewis (US), Sivert Høyem, Bad County, (Ingenting) (S)
     

    Personlig ser jeg frem til Big Bang, The Sonics, Navigators, Danko Jones, Dinosaur Jr., Mondo Generator, Ingenting, Clutch og Sivert Høyem, som for øvrig er artisten med flest Buktaopptredener bak seg.

    Fra Hollywood til Bukta
    Hollywood-skuespillerinnen Juliette Lewis, som har rukket å bli 37 år, har flere talenter enn skuespill. I 2003 debuterte hun som musiker og frontfigur med bandet Juliette & the Licks. De har gitt ut to studioplater og har spilt sammen med blant annet Muse, Turbonegro og Courtney Love før de la opp i 2008. Juliette Lewis valgte dermed å gå solo for å utvikle seg selv og realisere noen av sine personlige musikalske drømmer. I 2009 gav hun ut albumet ”Terra Incognita” som er produsert av Omar Rodriguez-Lopez fra Mars Volta og At The Drive-in. Juliette Lewis innehar et enormt stort vokalspekter som går fra å være kraftig og fyldig til forsiktig og sårbart. Hun tar catchy pop, edgy punk, blues, old-school rock’n’roll og kombinerer det til en variert, skitten, sofistikert og melodiøs affære. Hun kan med fordel sammenlignes med artister som Janis Joplin, Patti Smith og Karen O fra Yeah Yeah Yeahs.

     Juliette Lewis besøkte Norge for første gang i 2007 da hun opptrede med bandet; Juliette and the Licks på Quartfestivalen.

    Nå er hun tilbake i Norge. På fredag opptrer hun på Slottsfjellfestivalen, før hun reiser videre til Tromsø og Buktafestivalen. Det er ingen tvil om at Lewis er dyktig på filmlerretet. Jeg er spent på om hun er like dyktig på scenen. Jeg gleder meg til å se og høre denne spreke Natural Born Killers dama!



    Press kits


    Quantcast

    Full Story

  • Madrugada: Industrial Silence Deluxe Edition – et mesterverk!

    Madrugada: Industrial Silence Deluxe Edition – et mesterverk!

    Madrugada er ikke død og begravet selv om bandet er oppløst. Madrugada lever videre i musikken og to og et halvt år etter den aller siste Madrugada plata  får vi nå servert en lekker Deluxe Edition av debutplata til bandet – «Industrial Silence», som ble utgitt i 1999. Plata nådde en sensasjonell førsteplass på VG-lista og bandet ble omtalt som norsk rocks redningsmenn.

    Madrugadas «Industrial Silence», er kanskje den plata jeg har spilt mest i løpet av de siste ti årene. Jeg blir aldri lei av å høre på sanger som «Vocal», «Higher», «Shine», «Strange Colour Blue» eller «Quite Emotional». Jeg kunne sikkert ha ramset opp samtlige låter på plata for den er spekket med kvalitetslåter og melankolsk stemning, samt denne egne Madrugadasounden som jeg har blitt så inderlig glad i. Roberts gitarsignatur, Frodes bassteknikk, kombinert med Høyems fantastiske stemme, har gitt meg gåsehud mer enn én gang! Jeg vil våge å påstå at «Industrial Silence» er ei av de beste norske rockeplatene som er utgitt i nyere tid.

    Da jeg tidlig i vinter fikk nyss i at det var planlagt en reutgivelse av Madrugadas album, samt u-utgitt materiale, ble jeg veldig glad og ikke minst, utrolig spent.

    A Walk down Memory Line
    I 1993 forlot Sivert Høyem fra Kleiva (Sortland) sitt coverlåtband til fordel for et annet band i nabobygda Stokmarknes. Det nye bandet bestod av Frode Jacobsen, Jon Lauvland Pettersen og Marius Johansen. Det var på Rock Mot Rus (Andenes) at bandet møtte Robert Burås for første gang. Robert var fra Vassdalen/Bjerkvik – et par timers biltur fra Stokmarknes og var gitarist i bandet Walk hvor Vidar Vang var vokalist. I 1995 møtte Jackobsen Burås på Evenes flyplass og Robert spurte om han fikk være med i bandet som da het Abbey`s Adoption. Jackobsen sa ja på vegne av resten av bandet og samtlige flyttet til Oslo samme år. Marius Johansen måtte slutte i bandet på grunn av sykdom og resten ble bandet som noen år senere skulle bli kjent som Madrugada.                                                                                                         

    Strange Colour Blue
    Låta «Strange Colour Blue» ble gjennombruddet for guttene i måten de ønsket å uttrykke seg på. Med denne låten hadde de funnet oppskriften, men det hadde tatt lang tid å komme dit. Ordene «Industrial Silence», som ble tittelen på første plate, stammer fra låta «Strange Colour Blue»; “Oh, everybody`s sleeping now, in Industrial Silence…”
    Låta satte stemningen for albumet som også skulle bli kjent som plata med den spesielle Madrugadasounden – det mørke og melankolske lydbildet – som siden har fulgt Madrugada gjennom samtlige album.

    I 1997 spilte bandet inn en Demo som inneholdt låtene «Shine», «This Old House» og «Hush Sleep Tonight». Sist nevnte låt er en nydelig ballade som glir rett inn i mengden av fantastiske Madrugadalåter – nå utgitt for første gang på bonusplata som følger Industrial Silence Deluxe Edition.

    Abbey`s Adoption ble til Madrugada
    I 1998 skrev de kontrakt med Virgin Norge og  det eneste de trengte var en annet navn enn Abbey`s Adoption. Frode Jacobsen, som på den tiden drev Paragrafen i Oslo, spurte forfatter Øystein Wingaard Wolf om han hadde noen forslag til bandnavn. Svaret ble Madrugada, som var et av forfatterens favorittord. Etter en liten runde i bandet ble navnet endret til det spanske ordet Madrugada – som på norsk betyr timen før soloppgang. Et mer passende navn finnes neppe.

    Et møte på Evenes flyplass
    Sommeren 1999 møtte jeg Madrugada på Evenes flyplass, samme sted hvor Frode og Robert hadde møttes 4 år tidligere. Jeg skulle hjem på sommerferie og så plutselig et kjent ansikt i folkemengden. Robert Burås smilte fra øre til øre og lot resten av bandet lempe utstyr mens han ivrig fortlate meg alt som hadde skjedd de siste årene. Vi gikk samme årstrinn på Gymnaset i Narvik og vi hadde ikke sett hverandre siden vi var rødruss i 1994. Jeg husker enda Roberts entusiasme og hvor lykkelig og spent han var da han fortalte om plata som snart skulle komme og om turen til USA hvor de hadde produsert plata «Industrial Silence».

    På en måte ble dette et vendepunkt i mitt “musikalske” liv, for da plata kom i september samme år, var jeg solgt. Siden da har Madrugada vært mitt hjerte nærmest og det er kanskje det bandet jeg har fulgt lengst, opp gjennom tidene.

    Et samleklenodium
    Industrial Silence Deluxe Edition er virkelig et mesterverk og et samleklenodium for Madrugadafans verden rundt. 18 bonuslåter (4 som aldri har vært gitt ut før), samt samtlige låter fra den opprinnelige plata – bare nå i enda bedre kvalitet! Sivert Høyem har også annonsert via sin Faceboksiden, at det er planlagt å gjøre en reutgivelse av samtlige Madrugadaplater. Dette er fantastiske nyheter for oss som liker Madrugada! Jeg gleder meg allerede til neste Deluxe Edition!

    Tracklist:
    CD 1:
    1. Vocal
    2. Beautyproof
    3. Shine
    4. Higher
    5. Sirens
    6. Strange Colour Blue
    7. This Old House
    8. Electric
    9. Salt
    10.Belladonna
    11.Norwegian Hammerworks Corp.
    12.Quite Emotional
    13.Terraplane

    CD 2:
    1. Wheelchair
    2. Move
    3. Sweet Simone (Demo)
    4. Strange Color Blue (Alternative Version)
    5. Highway 2.000.000
    6. Oceanliner
    7. The Riverbed
    8. Tonight I Have No Words For You
    9. 1990
    10.I’m Life’s Wonderful Way Of Letting You Down
    11.Bill Skins Fifth
    12.Mother Of Earth
    13.Legends And Bones ( From “The Shit City Sessioins”)
    14.Step Into My Mirror ( From “The Shit City Sessioins”)
    15.Hush Sleep Tonight (1996 Demo)
    16.Shine (1996 Demo)
    17.I’m In Love With You
    18.This Must Be The Song That Will Pay My Bills (demo)

    Full Story

  • U.D.O. , Norwy Rock Festival (bilder)

    U.D.O. , Norwy Rock Festival (bilder)

    Publikum ble kanskje glad over å se coverbandet Accepted i går. Men ingenting slår selve Accept-vokalist Udo Dirkschneider med bandet sitt U.D.O.

    © Else Solheim

    Full Story

  • Sabaton, Norway Rock Festival (bilder)

    Sabaton, Norway Rock Festival (bilder)

    Svensker på Norway Rock; Sabaton

    © Else Solheim

    Full Story

  • Epica, Norway Rock Festival (bilder)

    Epica, Norway Rock Festival (bilder)

    En god blandig goth-, symphonisk- og powermetal; Epica, som har den nydeligste vokalisten på Norway Rock Festival.

    © Else Solheim

    Full Story

  • DevilDriver, Norway Rock Festival (bilder)

    DevilDriver, Norway Rock Festival (bilder)

    DevilDriver

    © Else Solheim

    Full Story

Side 4 av 13« Første...23456...10...Siste »