Mandag 31 januar slippes Kaizers Orchestras album nummer fem. Jeg har tatt en tur innom musikkstreamingtjenesten WiMP, som la ut hele albumet for sine brukere fredag 28.01, for å lytte gjennom Violeta Violeta Volum 1:
Philemon Arthur & the Dung var førstesingelen fra Violeta Violeta Vol. I, og gav en fin forsmak på hva vi kunne vente oss. Denne låten viser oss gode, og 10 år gamle, Kaizers med større bassforsterker.
Diamant til kull byr på et annerledes Kaizers med noe som begynner som en kul og streit rockelåt, og går over i et strykeorkester. Låten avsluttes med en creepy melodi som høres ut som en blanding av dukketeater og Phantom of the Opera.
Femtakt filosofi forteller historien om moren til Violeta, Beatrice, og hovrdan hun kjemper mot egne demoner etter at Kenneth stakk av med Violeta. Dette er omparock på sitt beste.
Din kjole lukter bensin, mor: Bohemian Rhapsody À la Kaizers Orchestra.
En for orgelet, en for meg er en herlig blanding av nytt og gammelt. Jeg liker “Kontroll på kontinentet” rappingen til Mr. Ottesen, og Kaizers viser at de ikke har glemt gamle kunster. Samtidig har de klart å tilføye elementer som plystreriff, ølfløyte og Lykke Sofie Myrås som spiller rollen som Violeta. Denne sangen kommer også ut i forskjellige versjoner hvor rappere fra andre land er med, for eksempel i den svenske versjonen hvor Timbuktu er med.
Tumor i ditt hjerte har kanskje den kuleste teksten, og tittelen, på hele albumet (“som ringane i vatnet blir du større, som en tumor i ditt hjerte blir du verre”). Enda et prakteksempel på hva de har fått ut av hvert album de har gitt ut tidligere. Dette er den sangen som har mest “Maskineri” i seg, som orgelspillingen og koringen.
Hjerteknuser er kanskje den mest folkevennlige Kaizersangen, og blir dessverre litt for døvt for meg. Forøvrig en fin låt for hardbarka Kaizersfans som trenger en break-up-sang.
Psycho under min hatt er min personlige favoritt på Violeta, vol. 1. Kaizers har tatt galskapen fra Ompa til du dør og blandet med lydkvaliteten på Maskineri. Sigøynerrocken er tilbake, og mye bedre enn forrige gang.
Svarte katter og flosshatter, soundtracket til den nye James Bond filmen? Stavanger Symfoniorkester har endelig blitt en del av Kaizerens Orchester, og leverer en flott, og skummel, låt med trompeter som høres ut som elefanter. Også på denne låten har Kaizers fått med seg Lykke Sofie Myrås til å spille/synge rollen som Violeta.
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice, avslutningen på volum I, og begynnelsen på volum II? Sangen i seg selv er ikke overbra, men den er med på å fortelle historien.
Alt i alt et fantastisk album fra Kaizers Orchestra, og viser at 10 år i bransjen har gjort dem godt. Sammen med albumet vil du finne tekster samt historien om Violeta, Kenneth og Beatrice.
Les også:
Gi din stemme:
26 brukere har i snitt gitt karakteren 5.85 av totalt 6) -
Loading ...
Musikkblogger og student.
Liker all musikk som inneholder instrumenter.
Spesielt glad i omparock, hardrock og klassisk rock.
(all rock, egentlig.) 
Jeg trenger denne plata NÅ
hmm – som blodfan siden 2001 var jeg tidlig ute og kjøpte albumet i går, og har siden spilt gjennom det 10-12 ganger, og jeg er virkelig ikke imponert eller enig med deg.
Violeta, Violeta 1 er etter min mening ikke bare det svakeste Kaizers-albumet noensinne. det er rett og slett bare et middelmådig album. dessverre.
med forbehold om at dette er det første albumet i en trilogi, og at konseptet derfor ikke er ferdig ennå, synes jeg materialet her (historien om du vil) passer bedre på en musicalscene eller et filmlerret enn på plate. dette forsterkes av at tekstene er utstyrt med fotnoter/etterord som plasserer dem på “rett plass” i historien og historiens univers. på plate blir det foreløpig litt for forsert, og i hvert fall mindre spontant, organisk og sjarmerende enn Ompa/Evig Pint-konseptet. tekstene mangler forøvrig også de geniale hook’ene som Jan Ove kom opp med i sin glansperiode.
når det gjelder det rent musikalske så er melodilinjene også jevnt over svakere enn noen gang. dette forsøkes skjult under lag på lag med musikalsk staffasje – eller effektmakeri, om du vil. staffasjen er riktignok vellydende og velprodusert, men jeg tar heller den skramlete ulyden med de gode melodiene tidligere årganger har gitt oss, fremfor denne ganske så glatte produksjonen.
på plussiden noterer jeg meg at Jan Ove synger, om mulig, ennå bedre enn hva han feks gjorde på Evig Pint…..
forøvrig har den danske avisen Politiken, som alltid har vært blandt Kaizernes beste ambassadører i Danmark, slaktet platen i dag:
http://ibyen.dk/musik/cd-beat/ECE1181794/norske-omparockere-erstatter-vildskab-med-tam-vellyd/
det trenger selvfølgelig ikke bety noe, men det er i det minste interessant å se at i utgangspunktet vennligstilte, utenlandske kritikere er strengere enn de hjemlige.
hvem vet? kanskje vokser Violeta, Violeta seg større også for min del, og jeg gleder meg uansett til de neste platene og ikke minst konserten i mars, men … jeg er skuffet over det som snurrer i bakgrunnen her nå ….. bedre lykke neste gang!
Hepp!
Takk for tilbakemelding!
Jeg valgte å ikke sammenligne Violeta med OTDD, Evig Pint og Maestro for mye, fordi det er lenge siden de platene ble sluppet, og Kaizers har forandret seg mye! (Og i forhold til Maskineri, som hadde bare et par bra låter er denne plata hundre ganger bedre)
Jeg anbefaler deg å høre gjennom plata til ørene dine blør, for som blodfan siden 2004 (du slo meg med 3 år) fikk jeg bakoversveis første gang jeg hørte den.
Fra liten pike i 2001 med Kaizers på ørene, har Kaizers Orchestra alltid hatt en egen liten plass i cd-hylla. Men jeg må si etter å ha hørt en del på det nye albumet ble jeg nok så skuffet. TIl dels noe interessant, men mest en tanke slapt og, ja, kjedelig. Noe som er ulikt mye av deres tidligere verker.
Håper dog dette vil ta seg opp igjen under de neste platene.
Det er et godt album. Men ikke så bra at det slår pusten ut av meg.
Denne trilogien kommer til å skuffe i forhold til de tre første albumene.
Låtene funket helt greit live da…