Fredag den 13. januar slapp Kjell Reianes i en alder av 61, debutskiva ”Aldri for seint”. Dette er ei helstøpt, iørefallende og velprodusert plate som oser av varme og nærhet.
Å lytte til Aldri for seint er en ekte og nær opplevelse. For meg er dette alfa omega når jeg hører på musikk i denne sjangeren (visepop/viserock). Ei god vise skal få meg til å lytte. Ei god vise skal fortelle en historie. En historie som vekker nyskjerrigheten, som får meg til å smile – ja, som til og med får meg til å gråte. Reianes klarer å skape disse følensene i meg. Han gir meg denne opplevelsen som bare en håndfull andre artister i samme sjanger har klart før ham, eksempelvis Stein Torleif Bjella og Kari Bremnes.
Av livserfaring kommer det gode tekster! På kav Stavangerdialekt synger Reianes om alt fra de små nære ting til de store temaene i livet; kjærlighet og sorg, liv og død. Humor har også fått plass i noen av tekstene – noe som gjør skiva både lun og underholdende.
Plata er spilt inn i Morten Abels`studio i Stavanger og Kjell har hatt med seg noen dyktige og erfarne musikere. Janove Ottesen (Kaizers) spiller pumpeorgel, piano, blokkfløyte, gitar og perk. Børge Fjordheim (Morten Abel, Cloroform, Sivert Høyem) trakterer mesterlig trommer og perk. John Lilja gir skiva en herlig sound med kontrabass, munnspill, mandolin og klokkespill.
Albumet er produsert av Janove Ottesen og lyd er det Børge Fjordheim som har hatt ansvaret for. Kudos til både Ottesen og Fjordheim som har gjort en strålende jobb.
Jeg har hatt skiva ei stund og jeg har hørt på den mye. I bilen. På jobb. Hjemme. Jeg har spilt den såpass mye at åtteåringen i heimen synger ”Gje meg ein sjangs” på tilgjort Stavangerdialekt. «Gje meg ein sjangs» er førstesporet på albumet, men låta ble sluppet som singel allerede i oktober. En fantastisk låt som sikkert mange kan kjenne seg igjen i. (Hør den litt lenger ned i bloggposten)
“Hjertemedisin” er en låt med mye følelser. Vi har vel mange vært der? Gangene vi har forsøkt å varme oss på et glass vin eller tre. Jeg har på kort tid blitt veldig glad i teksten – kanskje spesielt refrenget, sikkert fordi den er gjenkjennelig; “Før i tiå var hjertene små og uskyldige uden et sår. Nå e di fodle av sprekker og merker fra tiå som går”. Vakkert, ikke sant?
“Ein Goe Dag” er en artig låt hvor vi kan høre både klokkespel, mandolin og pumporgel. Låta får frem smilet, ja, jeg blir faktisk glad når jeg hører den. Det er ei sånn «trampe takten med foten» låt.
Albumet består av 10 låter. Det er vanskelig å trekke frem en favoritt – jeg liker samtlige 10 låter – men må jeg, så blir det Gje meg ein sjangs!
Betraktninger helt til slutt:
“Jøss”, var det første jeg tenkte da jeg leste promo-skrivet hvor det stod; “Kjell har vært låtskriver hele livet og laget hundrevis av låter som han har holdt godt gjemt for allmennheten i over 40 år!” Jeg har selv en far som ga ut sin første bok etter å ha passert seksti og vel så det. Reianes har titulert skiva det både min far tenkte for noen år siden og det jeg tenker nå; Det er faktisk aldri for sent. Så husk det, drømmere der ute. Ikke gi opp drømmene selv om åra går!
Kjell Reianes er et levende bevis på at man kan platedebutere i godt voksen alder og i tillegg gjøre det med bravur!
Kjøp skiva!
