En varm og stemningsfull plate som kler kjølige vinterkvelder med fyr i peisen og et glass rødt å varme seg på. Dette er rett og slett en strålende debut av et ubeskrevet blad i det norske viselandskapet, hvor Stein Torleif Bjella har regjert de siste årene. Se opp, Bjella! Se opp vise-elskere! Erik Lukashaugen kan bli den nye, folkekjære visekongen!
2. februar slapp visesanger Erik Lukashaugen sitt første album – Av en sliters Memoarer. Albumet består av 13 sterke låter som er musikalsk tolkning av Hans Børlis dikt. Lukashaugen har allerede mottatt strålende kritikker, og det er vel fortjent.
Albumet gir et innblikk i livet til den folkekjære tømmerhoggeren og lyrikeren Børli. Temaer som går igjen er levende skildringer av barsk natur og en brutal kamp for tilværelsen som skogsarbeider, men også lysglimt i form av stolthet og ærbødighet overfor de samme tingene. Erik Lukashaugen har selv komponert og produsert musikken som bl.a. er inspirert av norsk folkevisetradisjon. Med røtter fra Finnskogen, ikke langt fra Børlis hjemsted, er Erik en ærlig og troverdig formidler av dikterens tekster.
Jeg var så heldig å få albumet før jul og jeg har allerede rukket å bli veldig glad i både tekstene og melodiene. Hans Børli, var for meg, en noe ukjent dikter. Lukashaugen har med sine tolkninger fått mine øyne opp for Børlis vakre og beskrivende tekster. Diktene i seg selv er vakker poesi og det er helt sikkert mange som har et tett og nært forhold til Børlis teskter. Å sette toner til disse, kan nok være en noe farlig sti å begi seg ut på. Men, det er bare å ta av seg hatten. Erik Lukashaugen har mesterlig klart dette kunststykket. Ikke bare er plata godt produsert, den er har også et vakkert illustrert omslag hvor alle dikt er på trykk.
Det er ikke så ofte, at jeg etter bare én gjennomhøring, kan lene meg tilbake. Smile og tenke; «Dette er bra. Dette er faktisk veldig bra!» Dette var likevel følelsen jeg satte igjen med etter å ha hørt plata for første gang.
Førstesporet, «Fløtervise», er en fengende liten sak. Allerede etter første gjennomlytt, nynner man med på «sjong fi fi fei, sjong dudeli dei!» Den er rett og slett veldig enkel å like.
«Skogen synger» er rett og slett nydelig. Tristvakker, er et ord jeg har brukt noen ganger om låter som er vakker på en vemodig måte. Dette er en slik låt. En annen låt som er verd å nevne er tittelsporet, «Av en sliters memoarer.» Den forteller om slitet det må ha vært å være skogsarbeider på tiden Børli levde. Likevel, beskriver den også det å finne gleden i alt det vakre skogen har å by på.
Jeg synes det må nevnes, avslutningsvis, at Lukashaugen har en vokal som kler visesjangeren godt. Og med den, lokker han lytteren med på en stemningsfull vandring i skogen. En vandring i fotsporene til Hans Børli.
Well done, Erik!
Du finner Erik Lukashaugen her:
Hjemmeside
Facebook
I dag, fredag 8. februar, kan du se og høre Erik Lukashaugen utenfor Platekompaniet på byporten i Oslo. Ta turen innom, om du har mulighet, og få med deg et signert eksemplar av skiva hans. Denne plata er verd hver eneste krone!
Om du ikke har mulighet til å få med deg denne mini-konserten, så finner du konsertoversikt på Facebook-siden til Lukashaugen.
