Author Archive

  • Violetavioletavolumen

    Violeta Violeta Vol. I – Låt for låt

    Mandag 31 januar slippes Kaizers Orchestras album nummer fem. Jeg har tatt en tur innom musikkstreamingtjenesten WiMP, som la ut hele albumet for sine brukere fredag 28.01, for å lytte gjennom Violeta Violeta Volum 1:

    Philemon Arthur & the Dung var førstesingelen fra Violeta Violeta Vol. I, og gav en fin forsmak på hva vi kunne vente oss. Denne låten viser oss gode, og 10 år gamle, Kaizers med større bassforsterker.

    Diamant til kull byr på et annerledes Kaizers med noe som begynner som en kul og streit rockelåt, og går over i et strykeorkester. Låten avsluttes med en creepy melodi som høres ut som en blanding av dukketeater og Phantom of the Opera.

    Femtakt filosofi forteller historien om moren til Violeta, Beatrice, og hovrdan hun kjemper mot egne demoner etter at Kenneth stakk av med Violeta. Dette er omparock på sitt beste.

    Din kjole lukter bensin, mor: Bohemian Rhapsody À la Kaizers Orchestra.

    En for orgelet, en for meg er en herlig blanding av nytt og gammelt.  Jeg liker “Kontroll på kontinentet” rappingen til Mr. Ottesen, og Kaizers viser at de ikke har glemt gamle kunster. Samtidig har de klart å tilføye elementer som plystreriff, ølfløyte og Lykke Sofie Myrås som spiller rollen som Violeta. Denne sangen kommer også ut i forskjellige versjoner hvor rappere fra andre land er med, for eksempel i den svenske versjonen hvor Timbuktu er med.

    Tumor i ditt hjerte har kanskje den kuleste teksten, og tittelen, på hele albumet (“som ringane i vatnet blir du større, som en tumor i ditt hjerte blir du verre”). Enda et prakteksempel på hva de har fått ut av hvert album de har gitt ut tidligere. Dette er den sangen som har mest “Maskineri” i seg, som orgelspillingen og koringen.

    Hjerteknuser er kanskje den mest folkevennlige Kaizersangen, og blir dessverre litt for døvt for meg. Forøvrig en fin låt for hardbarka Kaizersfans som trenger en break-up-sang.

    Psycho under min hatt er min personlige favoritt på Violeta, vol. 1. Kaizers har tatt galskapen fra Ompa til du dør og blandet med lydkvaliteten på Maskineri. Sigøynerrocken er tilbake, og mye bedre enn forrige gang.

    Svarte katter og flosshatter, soundtracket til den nye James Bond filmen? Stavanger Symfoniorkester har endelig blitt en del av Kaizerens Orchester, og leverer en flott, og skummel, låt med trompeter som høres ut som elefanter. Også på denne låten har Kaizers fått med seg Lykke Sofie Myrås til å spille/synge rollen som Violeta.

    Sju bøtter tårer er nok, Beatrice, avslutningen på volum I, og begynnelsen på volum II? Sangen i seg selv er ikke overbra, men den er med på å fortelle historien.

    Alt i alt et fantastisk album fra Kaizers Orchestra, og viser at 10 år i bransjen har gjort dem godt. Sammen med albumet vil du finne tekster samt historien om Violeta, Kenneth og Beatrice.

    Rating 5

    Full Story

  • ewrtrytre

    Greatest Hits- album og avskjedsturnè

    Det svenske glamrock-bandet The Ark har holdt sammen i 20år, men nå går medlemmene hver for seg. Bandet gir ut en Greatest Hits CD, og drar på en avskjedsturné i norden. Sammen med CDen følger også to nye sanger.

    På bandets nettside TheArkWorld.com står det:

    “Efter sommarturnén kommer vi lägga ner bandet. Vi känner att vi uträttat det vi skulle artistiskt och att det nu är dags att gå vidare i livet. The Ark har varit en väldigt stor del av våra liv och kommer alltid betyda mycket för oss. Därför vill vi göra vårt 20-års jubileum 2011 till en rejäl avskedsfest. Samlingsskivan summerar vår karriär och våra största hits. Vårturnén kommer att bli en present till fansen då vi återvänder till scener vi stått på genom åren för att bjuda på intima och unika konserter. På detta vis vill vi hylla dem som varit med om att skapa The Ark som fenomen. Sommarens turné blir ett fyrverkeri av hits, allsång och bombasm. Vi ses nästa år!”

    Traclist:

    Let Your Body Decide
    It Takes a Fool to Remain Sane
    Echo Chamber
    Joy Surrender
    Calleth You, Cometh I
    Father of a Son
    Tell Me this Night is Over
    Disease
    One of Us is Gonna Die Young
    Clamour for Glamour
    Trust is Shareware
    Deliver us from Free Will
    Prayer for the Weekend
    Absolutely No Decorum
    Worrying Kind
    Little Dysfunk You
    Superstar
    Stay With Me
    Breaking Up With God
    The Apocalypse is Over

    The Ark spiller sin siste konsert i Oslo på Rockefeller den 31. Mars 2011

    Full Story

  • Avenged

    Avenged Sevenfold – Oslo Spektrum

    Det amerikanske metalbandet Avenged Sevenfold spilte i Norge første gang på Hovefestivalen i 2008. Den gang var det få som hadde hørt om gutta, og det var ikke akkurat trangt om plassene.

    Et album senere, og en trommis mindre, stod A7X på scenen foran et fullsatt Oslo Spektrum.

    Tittelsporet fra den nye platen ”Nightmare” fikk æren av, ikke overraskende, å starte showet. Denne låta er hundre ganger bedre live enn det den er på plate. Dessverre ødelegger dårlig lyd i vokalist M. Shadows mikrofon, og hadde jeg ikke kunnet teksten på sangen ville det hørt ut som om vokalisten bare skrek ut det første og beste han fant på. Noe bedre ble det på andre låten ”Critical Acclaim”, men da de dro i gang klassikeren ”Beast and the Harlot” eksploderte spektrum, og Avenged Sevenfold fikk endelig vise hva de er gode for.

    Vikar- trommis Mike Portnoy fikk lov til å vise seg frem under låten ”Welcome to The family” hvor han også ble ønsket velkommen av bandmedlemmene. Naturlig nok glemte de ikke den nylig avdøde Jimmy ”The Rev” Sullivan som også var en viktig låtskriver på albummet. Bandet spilte ”So Far Away” til ære for bandkompisen sin, samt en rørende tale fra M. Shadows.

    Høydepunktet var helt klart ”Afterlife” som er en av de beste sangene fra det forrige albumet. Gitarist Synyster Gates spiller en helt fantastisk gitarsolo som får selv den middelaldrende damen ved siden av til å hyle.

    Dessverre hadde A7X en alt for kort setliste på bare 10 sanger, med 2 ekstranummer. Konserten var mer et ”Greatest Hits” show enn ”The Nightmare Tour”, og jeg savnet låter som ”Save Me” og ”Natural Born Killer”.

    Avenged er, og forblir, et av de beste livebandene i verden. De lager et flott show kombinert med utrolig dyktigere musikere, men er litt uheldige med lydmann.

    Heldigvis lovet de å komme tilbake til Norge neste sommer.

    Setliste:

    “Nightmare”

    “Critical Acclaim”

    “Welcome to the Family”

    “Beast and the Harlot”

    “Buried Alive”

    “So Far Away”

    “Afterlife”

    “God Hates Us”

    “Bat Country”

    “Almost Easy”

    Ekstranummer:

    “Seize the Day”

    “Unholy Confessions”

    Full Story

  • THEFINALFRONTIER

    Iron Maiden – The Final Frontier

    “The Final Frontier” er Iron Maidens femtende studioalbum. Albumet er det lengste Maiden har laget, og ryktene sier at dette kan være det siste albumet som gruppa gir ut.

    Albumet åper med tittellåten “Satellite 15… The Final Frontier” og er en helt streit sang hvis du ikke har drevet med rock n’ roll i 35 år. Låten er alt for anonym for et band som Maiden og jeg synes det gir en treg åpning på hele albumet. Den første sangen som klaffer helt både på lyd- og tekstnivå er spor nummer tre. Mother of Mercy har kule riff, klassisk anti-war tekst, og ikke minst en fantastisk vokalprestasjon fra Bruce Dickinson.

    Jeg synes mange av låtene på albume blir for anonyme, og sanger som “The Alchimist” og “Coming Home” har vanskelig for å finne et festepunkt i hodet.

    The Final Frontier er en lang plate med mange store sanger, tidsmessig, og mange av sangene faller bort selv etter mange gjennomhøringer. Unntakene er de to lengste låtene som er de beste på hele albummet. (“When The Wind Blows”, “Isle of Avalon”)

    “The Final Frontier” er et midt-på-treet-rockealbum med både bra og dårlige sanger. Dessverre holder ikke dette for veteranene i Iron Maiden, og platen er litt for langt unna et musikalsk master-piece.

    Beste låt: “When The Wind Blows”

    Styr unna: “El Dorado”

    RB Rating 4

    Full Story

  • KO

    Kaizers Orchestra i storform

    Kaizers Orchestra går travle dager i møte, med nysluppet singel og tre album på vent

    Tirsdag morgen debuterte “Philemon Arthur & the Dung” på norske radiokanaler. Dette er førstesingelen fra “Violeta, Violeta Vol. I”, som ifølge bandet selv er oppfølgeren til “Maestro” og ikke det forrige studioalbumet “Maskineri”.

    Tre forskjellige album med samme tekstunivers

    “Violeta, Violeta” utgir en trilogi hvor tekstuniverset er det samme, men musikalsk låter de tre albumene forskjellig. Trilogien handler i korte trekk om Violeta, faren og Beatrice, den gale moren til Violeta. Faren tar med seg Violeta bort fra moren, og etter sju år i dyp sorg bestemmer hun seg for å ta hevn.

    Tilbake i Duper

    Etter å ha jobbet med produsent Mark Howard på “Maskineri” har Kaizers gått tilbake til Duper studio, og har jobbet med Yngve Sætre og Jørgen Træen. Vokalist Janove Ottesen har uttalt at “Violeta, Violeta” byr på mange musikalske overraskelser, samtidig som han har lovet Kaizerfansen sigøynermusikk og oljetønner.

    Feirer tiårs- jubileum i Spektrum

    “Violeta, Violeta” slippes i januar neste år, samme år som Kaizers Orchestra har tiårs- jubileum. Dette feires med en Europa-turnè som avsluttes i Oslo Spektrum neste år.Spektrum rommer 9.000 mann, og Kaizers har allerede solgt 2.ooo.

    Resten av trilogien blir sluppet i 2012 og 2013, etter begge utgivelsene følger en turnè.

    Full Story