Følg oss på Facebook
Rockblogg.no on Facebook-
SISTE 5 INNLEGG
PLATEANMELDELSER
SISTE KOMMENTARER
- Louis Vuitton Outlet til:
Javel, så norske musikkblogger er dårlige og fulle av fjas?
Fx broker Vitalia Passley is sincerely interested in...
(27 kommentarer)
Louis Vuitton Outlet til:
Javel, så norske musikkblogger er dårlige og fulle av fjas?
Mortgage loan officer Vitalia interests include it...
(27 kommentarer)
Unknown til:
Oppsummering av Norway Rock
I loved as much as you’ll receive carried out right here. The sketch is tasteful, your...
(5 kommentarer)
ROCKBLOGG ANBEFALER
- Berekvam.com
- Gitarnoter.com
- Musikkbloggen.no
- Mark Knopfler Fanklubb Norge
- No Deal Music
- INDIeREKTE
- norskmusikk.org
Ta kontakt for ønske om linkbytte, og det vil bli vurdert fortløpende.
ANMELDELSER Archive
-
Platedebutant Erik Lukashaugen har satt vakre toner til skogens dikter – Hans Børli
Posted on 08.02.2013 | No Comments
En varm og stemningsfull plate som kler kjølige vinterkvelder med fyr i peisen og et glass rødt å varme seg på. Dette er rett og slett en strålende debut av et ubeskrevet blad i det norske viselandskapet, hvor Stein Torleif Bjella har regjert de siste årene. Se opp, Bjella! Se opp vise-elskere! Erik Lukashaugen kan bli den nye, folkekjære visekongen!
2. februar slapp visesanger Erik Lukashaugen sitt første album – Av en sliters Memoarer. Albumet består av 13 sterke låter som er musikalsk tolkning av Hans Børlis dikt. Lukashaugen har allerede mottatt strålende kritikker, og det er vel fortjent.
Albumet gir et innblikk i livet til den folkekjære tømmerhoggeren og lyrikeren Børli. Temaer som går igjen er levende skildringer av barsk natur og en brutal kamp for tilværelsen som skogsarbeider, men også lysglimt i form av stolthet og ærbødighet overfor de samme tingene. Erik Lukashaugen har selv komponert og produsert musikken som bl.a. er inspirert av norsk folkevisetradisjon. Med røtter fra Finnskogen, ikke langt fra Børlis hjemsted, er Erik en ærlig og troverdig formidler av dikterens tekster.Jeg var så heldig å få albumet før jul og jeg har allerede rukket å bli veldig glad i både tekstene og melodiene. Hans Børli, var for meg, en noe ukjent dikter. Lukashaugen har med sine tolkninger fått mine øyne opp for Børlis vakre og beskrivende tekster. Diktene i seg selv er vakker poesi og det er helt sikkert mange som har et tett og nært forhold til Børlis teskter. Å sette toner til disse, kan nok være en noe farlig sti å begi seg ut på. Men, det er bare å ta av seg hatten. Erik Lukashaugen har mesterlig klart dette kunststykket. Ikke bare er plata godt produsert, den er har også et vakkert illustrert omslag hvor alle dikt er på trykk.
Det er ikke så ofte, at jeg etter bare én gjennomhøring, kan lene meg tilbake. Smile og tenke; “Dette er bra. Dette er faktisk veldig bra!” Dette var likevel følelsen jeg satte igjen med etter å ha hørt plata for første gang.Førstesporet, “Fløtervise”, er en fengende liten sak. Allerede etter første gjennomlytt, nynner man med på “sjong fi fi fei, sjong dudeli dei!” Den er rett og slett veldig enkel å like.
“Skogen synger” er rett og slett nydelig. Tristvakker, er et ord jeg har brukt noen ganger om låter som er vakker på en vemodig måte. Dette er en slik låt. En annen låt som er verd å nevne er tittelsporet, “Av en sliters memoarer.” Den forteller om slitet det må ha vært å være skogsarbeider på tiden Børli levde. Likevel, beskriver den også det å finne gleden i alt det vakre skogen har å by på.
Jeg synes det må nevnes, avslutningsvis, at Lukashaugen har en vokal som kler visesjangeren godt. Og med den, lokker han lytteren med på en stemningsfull vandring i skogen. En vandring i fotsporene til Hans Børli.Well done, Erik!
Du finner Erik Lukashaugen her:
Hjemmeside
FacebookI dag, fredag 8. februar, kan du se og høre Erik Lukashaugen utenfor Platekompaniet på byporten i Oslo. Ta turen innom, om du har mulighet, og få med deg et signert eksemplar av skiva hans. Denne plata er verd hver eneste krone!
Om du ikke har mulighet til å få med deg denne mini-konserten, så finner du konsertoversikt på Facebook-siden til Lukashaugen.
-
Sivert Høyem – melodisk mykere
Posted on 23.09.2012 | No Comments
Bare ett år etter Sivert Høyem slapp albumet ”Long Slow Distance”, er han ute med en rykende fersk EP – Where Is My Moon? 4 låter som tar oss med på en vakker og melodiøs reise – både musikalsk og gjennom tekst. Høyem er en ektefødt kunstner. Han maler låtene med sterke farger, både i lyse levende men også i mørke alvorstunge. EPen er utgangspunktet for Siverts kommende soloturne som han har valgt å kalle: Sivert Høyem – Autumn In Arcadia – Solo European Tour. Turneåpning er 4. oktober i Tromsø, og denne gangen er det kun Sivert og gitar.
Mens Long Slow Distance tok oss med ned i mørket, løfter Where is my Moon? oss noe opp igjen. Låtene er mykere, mer melodiøse og fenger nok flere ører enn ved forrige plateslipp. Til tross for mer harmoniske låter viser tekstene fortsatt at Høyem er en tenkende mann som reflekterer over ulike aspekter i livet – og fremdeles er det malankoli som er fellesnevneren. Likevel, det er ikke fritt for at farsrollen kan ha gjort Sivert til en mykere mann, musikalsk sett.
Tittellåta Where is my Moon? er en nydelig og lengselsfull låt som undertegnede mener går inn under kategorien; Siverts beste! Jeg liker den noe rufsete klangen i stemmen hans – kanskje som et resultat av lange våkennetter? 
Dette er i tillegg en radiovennlig sak, som helt klart fortjener spilletid.Autumn in Arcadia – EPens mest melodiøse låt. Melodi, tekst og vokal er som et dansende par over parketten. Instrumentalt har Høyem fått god hjelp av Christer Knutsen. Nydelige sekvenser av oppdelte akkorder som kan minne om vakkert harpespill.
Note to self; Jeg må huske å spørre Sivert Høyem ved anledning hva det er med han og Arcadia. (Arcadian Wife, Arcadians og nå, Autumn in Arcadia) Uansett, så faller nok dette i smak hos hans greske venner!So-Lo, min personlige favoritt – og helt sikkert fordi dette er en noe mørkere låt. Jeg liker når Høyem er melankolisk nede i låtene og omslaget rundt er i purpur rød fløyel. Nesten som i god, gammel Madrugada stil. (Fortsett med dette!)
I was a rolling Stone – er kanskje låta som skiller seg mest ut på EPen. Den er fengende og bygger seg seg flott opp instrumentalt. Passer perfekt som avslutning på en meget god, velprodusert og lyttbar EP!
Sivert Høyem en av Norges desidert beste vokalister. Han bærer låtene frem med en styrke og integritet som få kan gjøre som ham. Det er ikke uten grunn Høyem er elsket av både “kidden” på 8 og bestemor på 60. Han har et repertoar som strekker seg langt og har samtidig evnen til å fornye seg – noe som er grobunnen til hans popularitet her hjemme – så vel som utenfor våre landegrenser.
Jeg ser frem til å oppleve Høyem i Kulturkirken Jakob, 13. oktober. Det blir en magisk kveld!
Du finner Sivert Høyem her:
Facebook
Twitter
Hjemmeside -
Vi anmelder: Alien Ken – Son Extraordinary
Posted on 05.02.2012 | 2 CommentsVi i Rockblogg har forhåndslyttet på Alien Kens kommende EP.
Sist uke fikk jeg en brun konvolutt merket “evidence” i posten. Denne konvolutten var også forselget med en rød teip også merket “evidence”. På konvolutten stod det beskrivelse av innholdet, plassering, hvem som har beslaglagt det, og hvem som har fått dette innholdet før meg. Ser ut som det hele startet i Roswell 1947.
«Son Extraordinary»
År: 2012
Artist: Alien Ken
Plateselskap: Alien Ken Inc
Sjanger: RockAlien Ken’s EP starter med låten «Glitter Rambo». Jeg sier ofte “denne låten er en flott start på albumet”, men denne gangen mener jeg det virkelig. Låten «Riley Carlson» starter med en person som påstår at han er en 53 år gammel jomfru og har tre ting han vil si om den avgjørelsen, han avslutter sin lille tale med å si “Jesus is the king of virgins“, så starter musikken. I «My OCD» kan jeg nesten sverge jeg hører Bill Clinton si “I did not have sex with that woman“. Den 53 år gammle jomfruen og Clinton gir låtene en særegnet karakter. «Guilty As Charged» og «Two Of A Kind» avslutter albumet med å si “seize the day” som er ett flott budskap å ende et album på. Det var vel akkruat det Alien Ken gjorde før han rømte fra labratorene fra Area 51.
Albumet er ren rock n’ roll med lite rom for variasjon. Ellers god vokal, harde melodier og merkelige tekster. Det er tydelig at Alien Ken har tatt det utenomjordiske temaet med seg fra Moth Circus. Om dere liker Moth Circus like mye som det vi i Rockblogg gjør så gled dere til release av «Son Extraordinary».[youtube qyjfRVEckYY 630 450]
-
Vi anmelder: Kjell Reianes – Aldri for seint
Posted on 18.01.2012 | No Comments
Fredag den 13. januar slapp Kjell Reianes i en alder av 61, debutskiva ”Aldri for seint”. Dette er ei helstøpt, iørefallende og velprodusert plate som oser av varme og nærhet.
Å lytte til Aldri for seint er en ekte og nær opplevelse. For meg er dette alfa omega når jeg hører på musikk i denne sjangeren (visepop/viserock). Ei god vise skal få meg til å lytte. Ei god vise skal fortelle en historie. En historie som vekker nyskjerrigheten, som får meg til å smile – ja, som til og med får meg til å gråte. Reianes klarer å skape disse følensene i meg. Han gir meg denne opplevelsen som bare en håndfull andre artister i samme sjanger har klart før ham, eksempelvis Stein Torleif Bjella og Kari Bremnes.
Av livserfaring kommer det gode tekster! På kav Stavangerdialekt synger Reianes om alt fra de små nære ting til de store temaene i livet; kjærlighet og sorg, liv og død. Humor har også fått plass i noen av tekstene – noe som gjør skiva både lun og underholdende.Plata er spilt inn i Morten Abels`studio i Stavanger og Kjell har hatt med seg noen dyktige og erfarne musikere. Janove Ottesen (Kaizers) spiller pumpeorgel, piano, blokkfløyte, gitar og perk. Børge Fjordheim (Morten Abel, Cloroform, Sivert Høyem) trakterer mesterlig trommer og perk. John Lilja gir skiva en herlig sound med kontrabass, munnspill, mandolin og klokkespill.
Albumet er produsert av Janove Ottesen og lyd er det Børge Fjordheim som har hatt ansvaret for. Kudos til både Ottesen og Fjordheim som har gjort en strålende jobb.
Jeg har hatt skiva ei stund og jeg har hørt på den mye. I bilen. På jobb. Hjemme. Jeg har spilt den såpass mye at åtteåringen i heimen synger ”Gje meg ein sjangs” på tilgjort Stavangerdialekt. “Gje meg ein sjangs” er førstesporet på albumet, men låta ble sluppet som singel allerede i oktober. En fantastisk låt som sikkert mange kan kjenne seg igjen i. (Hør den litt lenger ned i bloggposten)
“Hjertemedisin” er en låt med mye følelser. Vi har vel mange vært der? Gangene vi har forsøkt å varme oss på et glass vin eller tre. Jeg har på kort tid blitt veldig glad i teksten – kanskje spesielt refrenget, sikkert fordi den er gjenkjennelig; “Før i tiå var hjertene små og uskyldige uden et sår. Nå e di fodle av sprekker og merker fra tiå som går”. Vakkert, ikke sant?
“Ein Goe Dag” er en artig låt hvor vi kan høre både klokkespel, mandolin og pumporgel. Låta får frem smilet, ja, jeg blir faktisk glad når jeg hører den. Det er ei sånn “trampe takten med foten” låt.
Albumet består av 10 låter. Det er vanskelig å trekke frem en favoritt – jeg liker samtlige 10 låter – men må jeg, så blir det Gje meg ein sjangs!
Betraktninger helt til slutt:
“Jøss”, var det første jeg tenkte da jeg leste promo-skrivet hvor det stod; “Kjell har vært låtskriver hele livet og laget hundrevis av låter som han har holdt godt gjemt for allmennheten i over 40 år!” Jeg har selv en far som ga ut sin første bok etter å ha passert seksti og vel så det. Reianes har titulert skiva det både min far tenkte for noen år siden og det jeg tenker nå; Det er faktisk aldri for sent. Så husk det, drømmere der ute. Ikke gi opp drømmene selv om åra går!
Kjell Reianes er et levende bevis på at man kan platedebutere i godt voksen alder og i tillegg gjøre det med bravur!Kjøp skiva!
Singellåta; Gje meg ein sjangs – hva synes du?
[youtube 4aMqck2IA4s 630 450]
-
Dilillis – Bodøs best bevarte hemmelighet?
Posted on 15.01.2012 | 1 Comment
Om Dilillis er Bødøs best bevarte hemmelighet kan sikkert diskuteres, men slik lyder promoskrivet jeg fikk tilsendt tidligere denne uken. Dilillis har holdt på siden 2007 og er nå klare for platedebut. 24. februar slipper de skiva “Dilillis e snill”, På det kommende albumet har de fått med seg Jørgen Nordeng (Joddski), Thomas Litangen (Kråkesølv) og Magnus Eliassen som bidragsytere. Sistnevnte har også vært albumets produsent.
Musikalsk består albumet av skranglete og rusten pop, med sjeldent åpenhjertige og direkte tekster om blant annet bandets indre konflikter, kjærlighet, lokalpatriotisme og søvnløse netter.
Her kan du høre singellåta “Ferdig i Dilillis”. Låta har glimt i øyet og det er ikke fritt for at jeg er en smule sjarmert av disse velvalgte(?) nordnorske glosene
Dilillis – Ferdig i Dilillis by Beyond Records
Så, er Dilillis Bødøs best bevarte hemmenlighet? Jeg lar det være opp til dere å bestemme
Jeg er i alle fall nyskjerrig på den kommende skiva! -
Foo Fighters er endelig tilbake!
Posted on 17.04.2011 | 1 CommentDenne uken var det release på Foo Fighters syvende studioalbum.
I god tid før albumslipp har Foo-fansen fått sine smakbiter om hva de kan forvente seg. I januar fikk de høre litt av låten «Bridge Burning». I februar kom første musikkvideo ut, «White Limo», hvor de hadde med seg legendariske Lemmy fra Motörhead. Etter et par andre smakebiter fra bandet, var det tydelig at Foo Fighters hadde tatt et steg tilbake fra katastrofelåten «Wheels», som var med i Greatest Hits albumet.
«Wasting Light»
År: 2011
Band: Foo Fighters
Plateselskap: RCA Records (Sony Music)
Sjanger: Post-grunge/ Alternativ RockMan setter platen inn i spilleren, trykker på første spor, og endelig får man høre mer enn 30 sekunder av «Bridge Burning». ‘These are my famous last words’, er Dave Grohls’ skrikende start på «Wasting Light». Jeg kjenner det igjen, følelsen er god, er Foo Fighters virkelig tilbake? Forventnigene bygger seg mer og mer opp.
Jeg lander på tredje spor, «Dear Rosemary», den fanget meg med den deilige introen. Den kommer til å bli en publikumsfavoritt, for jeg vil synge med. ‘Truth aint gonna change the way you lie’, det er så godt skrevet!
«Arlandria» er låten som har blitt mest spilt. Den viser at Foo Fighters gjør store konserter. Det er akkurat det denne låten er laget for. Mennesker som kommer til å synge i kor ‘You are not me, Arlandria, Arlandria!’. Det blir en glede å synge med, på den kommende Europaturnèen denne sommeren.
Albumet blir avsluttet med «Walk». Det varmer hjertet å høre Grohl synge ‘I never wanna die, never wanna leave, never say goodbye‘, det er akkurat det man har lyst å høre på slutten av et flott album.«Wasting Light» er en god comebackalbum. Den er variert. Den er lett å høre, som gjør den lett å like. Den hardeste låten, «White Limo» redder albumet. Det er den eneste låten som har røff i seg, som har det gamle Foo Fighers. Mens «These Days» er den låten som er mest irriterende. Uansett hvor mange ganger jeg hører på den, så kan jeg ikke få meg til å like den. Den burde ha blitt utelukka fra albumet.
Med en hard låt og en meget irriterende låt, vil jeg si at Foo Fighters har laget et godt album. Det er tydelig at de fleste av låtene er laget for å bli spilt live. Og Foo Fighters viser sin beste side av seg selv på en scene. -
Oslo-bandet Wild Water, nå på norsk!
Posted on 05.02.2011 | 3 CommentsFor snart et år siden gjorde jeg et intervju med Oslo-bandet Wild Water i forbindelse med lanseringen av EPen “No Legacy”. Om EPen skrev jeg blant annet: “De har laget en vakker, fengende og velprodusert EP. En håndfull låter fylt med sterk hverdagspoesi og melodiøse kvaliteter!”
Frem til nå har jeg kun hørt vokalist Olav Verpe synge på engelsk. Jeg ble derfor overrasket da jeg fikk tilsendt låta “Trist” på epost. Jeg må presisere at jeg ble positivt overrasket! Bandet kler faktisk å synge på norsk. “Trist” er en fengende gladlåt, selv om tittelen skulle tilsi noe annet. Den fester seg med det samme og hadde garantert blitt en radiohit dersom den hadde fått innpass på eteren!
Jeg følger spent med på fortsettelsen. Det er nesten så jeg håper det kommer ei hel plate med norske tekster!
Hva synes dere om låta “Trist”?
“Trist” har digital slippdato 7. februar! Da vil den være tilgjengelig hos blant annet iTunes, Platekompaniet og Spotify! -
Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord
Posted on 08.12.2010 | 2 CommentsFor et år siden skrev jeg et blogginnlegg med tittelen; Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta. Bakgrunnen for innlegget var at Chris Cornell annonserte Soundgardens comeback og flere ”gamle” kjenninger innenfor grungen hadde gitt ut plater i 2009, blant annet Pearl Jam og Alice In Chains.
Jeg vokste opp med Nirvana og Pearl Jam som klare favorittband og er fremdeles veldig glad i grungerocksounden, som opprinnelig stammer fra Seattle. Guttene i Daisy Cutter beviser derimot, med sitt mini-album M.O.A.B, at grungerocken også finnes langt nord. Nærmere bestemt i Harstad.
Hvem er Daisy Cutter?
Vi spoler 8-9 år tilbake og befinner oss på bar i Harstad. Vokalist Rainer Vasshaug opptrer denne kvelden. Blant publikum befinner gitarist Jan Olav Isachsen seg. Når han hører Vasshaug synge, tenker han; ”Holy smoke, I need to start a band with this guy!” Nå stusser du sikkert litt på hvorfor jeg skriver på engelsk. Setningen er ”copypaste” fra myspace-siden til bandet. Oversatt fra engelsk til nordnorsk, blir det noe i denne duren; ”Dæven, han må æ starte band med!”Som tenkt, så gjort! Våren 2003 var Daisy Cutter et fakta. Vasshaug og Isachsen fikk med seg Stein Edvardsen på bass og Geir Nordheim på trommer, og ga ut EP`en ”A Cure For The Common” i 2004.
I 2009 signerte bandet med Australske ”YES Management & Booking” og 12. februar slapp bandet EP`en: M.O.A.B.
M.O.A.B. er produsert av Daisy Cutter, mikset av Andy Gill (Gang of Four, Red Hot Chili Peppers, INXS) og mastret av legendariske Ray Staff (Led Zeppelin, Muse, Prodigy, Black Sabbath etc.) i Air Mastering Studios.Rockblogg om M.O.A.B
Råtøffe riff, herlig vokal og en stødig produksjon er fellesnevnere for låtene på skiva. Dette er tøff, solid og god radiorock som de aller fleste kan like. Musikken er gjenkjennelig. Nær og kjær for oss som digget grunge på nittitallet.Man kan tydelig høre at Cutters lar seg inspirere av band som Queens Of The Stone Age og Foo Fighters i låter som Derailed og Queen Bitch. Begge låtene rocker skikkelig og er låter jeg ofte spiller i heimen. Høyt, så klart!
Isachsen imponerer dessuten med fantastiske gitarsoloer flere steder på skiva. Hør på Naked, og du vil skjønne hva jeg mener. Herlig!
Daisy Cutter kjører kanskje litt safe – uten at det nødvendigvis er en ulempe. Jeg liker Daisy Cutter og ser frem til første studioalbum! Enn så lenge får vi nøye oss med femspors EP`en M.O.A.B.
Beste låt: Derailed
Låter på EP:
01 – Sore Knees
02 – Derailed
03 – Queen Bitch
04 – Clarity
05 – NakedLøp og kjøp – eller bli med i konkurransen om å vinne en signert Daisy Cutter EP
Har du lyst på ei plate signert av gutta i Daisy Cutter? En flott førjulsgave til deg selv eller noen du er glad i. Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Fra hvilket fylke kommer Daisy Cutter?Send svaret ditt, navn og adresse til: Elin@rockblogg.no
Vi trekker 3 vinnere onsdag 15.desember.
Se/hør Daisy Cutter gjøre låta Queen Bitch her!
På Myspacesiden til bandet ligger det tre låter fra EP`en.
-
Lady Moscow – Things To Do In Lehre
Posted on 25.10.2010 | 1 Comment
Trenger vi egentlig en ny Tom Waits?Hm, når jeg tenker meg om er jo det et fullkomment idiotisk spørsmål. Selvsagt gjør vi det! Eller, ikke en ny. Han vi har er jo fortsatt grisebra og har forhåpentligvis langt igjen til datostemplingen. Vi kunne derimot ha god bruk for artister med samme evne til å gå egne veier og konstruere sin helt egne umiskjennelige sound. Problemet er bare at Lady Moscow legger seg så tett opptil sin helt at istedenfor å gå egne veier velger de heller den langt tryggere løsningen det er å heller ta på seg Waits-hatten og etterligne hans sound.
Men, og dette er et stort men, betyr dette at Lady Moscow er et annenrangs band? Nei, det gjør vel egentlig ikke det. Det betyr heller at Lady Moscow kanskje burde gå videre i platesamlinga si, og la gamle Tom Waits få være i fred en stund. Konsentrere seg om å lage bedre låter. Ikke noe sted viser de dette tydeligere enn på M.S. Ann Marie. Her virker det som om de guffer ekstra på med Waits-taktene for å dekke over en slett melodi og en lite interessant tekst. Ei låt som ikke bidrar til noe annet enn å forsterke inntrykket av Lady Moscow som et band som er litt for lite opptatt av å skape sin egen greie.
Hæ? Vent nå litt. Lager de ikke bra låter? Tja, joa. Hver for seg er det ikke så ille. Det er flere låter her som er ganske bra. De to første sporene på plata (Melvin Newton (Captain Cutthroat) og Killing Time) har begge noe ved seg som tiltaler meg. Den beste låta er likevel Don’t Look Back med sine solide drypp av kledelig sørstatsgotikk og countryhooks. Innimellom finner vi også hint av Wunderkammer. Særlig er det Obsessed som gir meg assosiasjoner til det beste sigøynerrockbandet Rogaland har fostret. Problemet er ikke at de ikke kan lage gode nok låter. Problemet er heller at de ikke har laget nok av dem denne gangen.
Lady Moscow viser seg på Things To Do In Lehre som et band som ikke behersker albumformatet. De har rett og slett ikke nok skikkelig bra låter til å samle dem på et album. De makter ikke å ta med seg den voldsomme og uforutsigbare spenningen som kjennetegner bandets konserter. Live er Lady Moscow forrykende energiske, på plate er de dessverre tamme og nesten forutsigbare.
Beste låter: Killing Time, Don’t Look Back, Obsessed
Nei huff, hopp over disse: Sold My Soul, M.S. Ann Marie, Less Kool-Aid
-
Dunderhonning fører den nordnorske musikkbølgen videre
Posted on 21.09.2010 | 2 Comments
27. september slipper Harstad-bandet Dunderhonning ut sin første fullengder; «Sakte ut av Fokus». Plata er fengende, melodiøs og er av den energiske, indierock-typen med tøffe og bråkete gitarriff. Den er også sårbar, drømmende og varm.Bandet startet allerede i 2005 og i 2007 ga Dunderhonning ut mini-albumet; «Ka du vente på?» De fikk gode anmeldelser og ble omtalt som et ”friskt pust” i norsk rock. Siden da har guttene jobbet med nytt materiale og spilt konserter, blant annet to stykker under by;Larm i 2009.
Dansbar? Ja, absolutt! Jeg får veldig lyst til å røre på meg når jeg hører på låter som åpningssporet «Manifest», som handler om det å stå opp for seg selv. Flott låt, flott tekst! Dansbar er også «Ikkje ta mæ med» med tøffe gitarpartier som bryter låta på en positiv måte.
Tredjesporet; «Knallrøde leppe og blåfrosne ord» er en av mine favoritter på plata. Det er virkelig en fantastisk tittel på ei låt som lyrisk også er knallbra. Jeg blir så glad når jeg hører låter med velskrevne tekster og artister som våger å leke med ord og metaforer! Bare les her; ”Vi kan velge å møtes på midten mellom knallrøde leppe og blåfrosne ord, eller spre oss som råte i treverk, og snuble i sprekka og trø opp noen spor” Herlig! Kudos til band og låtskriver Ståle Fossum.
«Ny aveny»; forteller om å følge drømmer og fortsatt ha tro på at de kan oppfylles. Denne låta er ei av to som også er å finne på dobbeltsingelen Dunderhonning ga ut i august.
Som nordlending er jeg veldig glad for at det virkelig er blomstringstider i det nordnorske musikkmiljøet. Moddi og Kråkesølv er kjente navn for de fleste og fellesnevneren er låter på klingende nordnorsk.
Det eneste minus på «Sakte ut av Fokus» må være at låtene er en smule lik i lydbilde. Jeg klarer ikke helt å sitte igjen med en melodi som jeg husker bedre enn de andre. Dette trekker litt ned i min omtale, men tekstmessig er dette ei solid plate som det er verd å investere både tid og penger på. 11 spor fylt med mange språkmessige detaljer.
Gled deg til mandag. Da kan du lene deg tilbake og nyte «Sakte ut av fokus». Akkurat som jeg gjør i skrivende stund!
Bor du i Oslo og har lyst til å oppleve Dunderhonning live? Da kan du få med deg slippfesten på John Dee den 6.oktober!
Fakta:
Dunderhonning består av:
Ståle Fossheim: vokal, gitar, keyboard
Tore Bakkland: gitar
Geir Bendiksen: bassgitar
Mikal Madsen: trommer