ANMELDELSER Archive

  • Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Rockerne i Dirt Inc slipper «u-norsk» Rock n Roll debut mandag 11.November 2013.  Allerede i morgen, fredag 8. november, kan du ta turen innom Gamla Beat Bar (Oslo) for å få med deg slippfesten samt sikre deg et eksemplar av skiva på vinyl.

    Vokalisten i Dirt Inc, Lars Eriko, kan love et svært energisk liveshow med høy partystemning og drivende rock n roll!

    Vi gleder oss 😉


    Hvem er Dirt Inc?

    Gutta har spilt sammen siden 2010. Bandet er Oslo-basert bestående av de fem innflytterne:

    – Lars Eriko – vokal
    – Christoffer Wøien – Gitar
    – Torgeir Apalset – Gitar
    – Pål Magne Lillerovde – Bass
    – Stian Myhre – Trommer

    Utgivelseshistorikk:
    – Jenna Jameson, digital single 8.februar 2013 (Astma Records)
    – Selvtitulert debutalbum «Dirt Inc», 11.november 2013 (Astma digitalt, LP egen label)

     

    Fra presseskrivet:

    «Sannheten svir… veldig ofte», sier vokalist Lars Eriko . «Men du er nødt til å forholde deg til den for å komme noen vei
    videre. Vi kjører en motorvei som blir smalere for hver dag som går, der stadig flere ikke passer inn i modellen og
    havner utenfor. Det spiller ingen rolle om vi har rød-grønn eller blå-blå regjering, en kan ikke ha ubegrenset vekst på en
    begrenset planet. Albumet handler mye om nettopp dette.»

     

    Rockblogg om Dirt Inc.

    Den selvtitulerte skiva “Dirt Inc” er et solid stykke arbeide. Heftige uptempo riff, solid musikalsk samspill krydret med en overbevisende sterk vokal.
    Det er modig og gi ut plate i dag med lyd fra hardrockens storhetstid, men Dirt Inc boltrer seg lekent og ubeskjedent gjennom skiva. Tyngden fra hardrocken og drivet fra den klassiske rocken tar oss med på en feststemt reise gjennom 10 spor uten pustepause. Nesten.

    Albumet kan beskrives som en musikalsk flytur som vrir og vender seg fra den klassiske 70-talls rocken, innom 90-tallets skitne grunge før den krasj-lander i det nye tusenåret. Dette er rock n roll ala 2013: skitten, klassisk og forbannet som aldri før.

    Det er noe utypisk norsk over det hele og det kan nok være en av grunnene til at gutta i Dirt Inc har søkt inspirasjon fra blant annet stjerneprodusenten John Agnello (Madrugada, Turbonegro, Kurt Vile, Sonic Youth, Aerosmith, Twisted Sister og mange, mange fler)

    Plata er selvfinansiert og den geografiske innspillingsruta er lang. Fra Svenska Grammofonstudion Gøteborg, til Headgear Studios New York, Via Laidback Studio på Grønland i Oslo til en siste DIY innspillingssession på et værherjet grendehus i Nord-Norge sommeren 2013.

    Som vi sier der undertegnede kommer fra; «Plata e rett og slett fette nais!»
     
    Rockbloggs favoritter; Jenna Jameson, Back to the Dead, Sicko, Everything`s Fine.

     
    En smakebit fra skiva?

    Her kan du se musikkvideoen til singellåta Jenna Jameson

     

    Du finner Dirt inc her:
    Facebook
     Nettsted

     

    Full Story

  • The Temperance Movement – herlig bluesy rock!

    The Temperance Movement – herlig bluesy rock!

    the temperance movement

    Liker du Rival Sons? Liker du The Black Crows? Liker du heftige blues rytmer? Liker du eksplosiv og soulfull musikk som gjør det vanskelig å sitte stille? Da bør du sjekke ut britene i The Temperance Movement.

    16. september slapp The Temperance Movement sin første fullengder med samme navn. Skiva har 12 spor, hvorav fem av låtene utgjør EPen “Pride” (2012).

    Det var en tilfeldighet at jeg kom over London/Glasgow-bandet. Rival Sons hadde lagt ut lenke til The Temperance Movement på sin Facebook-side. Så, når Rival Sons anbefaler, må man jo sjekke greia. The Temperance Movement viser seg til å være svært så talentfulle. De spiller rett og slett strålende energisk og bluesy rock n roll. Det er omtrent like rått og ærlig som det kan forblitt.

    Hver låt på skiva har sjel og er fullstappet med følelser og energi. Vokalist Phil Campbell “bjeffer” lidenskapelig nesten perfekte låter. Her er det mye “passion” ute og går! Luke Potashnick og Paul Sayer er til tider rå på gitar.  Bandet overrasker ved å kaste uventede akkorder rundt her og der, som i  “Know for sure” og i den storslåtte “Pride”, en nydelig og nedstrippa blues ballade, som det virkelig trøkker av på slutten.

    Hva kan man si? Har du 52 minutter til overs? Sett deg godt til rette og lytt deg gjennom “The Temperance Movement”.  Og har du enda mer tid til overs og har lyst til å oppleve bandet live? Da trenger du ikke vente lenge. 16. oktober er datoen. Sted: Crossroad Club i Oslo!

    Legg det inn i kalenderen din på facebook med det samme: https://www.facebook.com/events/430823550365231/?fref=ts

    Du finner The Temperance Movement her:
    Facebook
    WIMP
    Hjemmeside

    The Temperance Movement om skiva:

    Beste låt: Midnight Black

    Full Story

  • Ny singel fra Pearl Jam – “Sirens”

    Ny singel fra Pearl Jam – “Sirens”

    I dag slapp Pearl Jam singelen “Sirens” fra deres kommende album, Lightning Bolt. Låta, en nedstrippa power-ballade, er rett og slett fantastisk bra!  Jeg våger å påstå at dette er noe av det bedre Pearl Jam har laget de siste årene, og den tar meg rett tilbake til “Jeremy” (Ten, 1991),  “Daughter” (Vs., 1993) og “Yellow ledbetter” (Lost Dogs, 2003).

    Jeg var stor fan på nittitallet og hadde også den enorme euforiske gleden av å oppleve Pearl Jams siste Norges besøk – Oslo spektrum for ett drøyt år siden. Å se, høre og oppleve disse gutta (og ja, spsielt Eddie Vedder) var et stort musikalsk høydepunkt for meg.

    Albumet Lightning Bolt slippes 15. oktober i USA og jeg regner med Norge følger hakk i hæl! Nå krysser jeg fingrene for Europa-turné 2013/2014!

     

    Eddie Vedder, you can sing me to sleep anytime!

    “Hear the sirens, hear the siren
    Hear the siren, hear the circus all go found
    I hear the sirens more and more in this here town
    Let me catch my breath to breathe then reach across the bend”

    Du finner Pearl jam her:
    Hjemmeside
    Facebook
    WIMP

    Sjekk ut “sirens” – musikkvideo produsert av Danny Clinch. Hva synes du?

    Full Story

  • Platedebutant Erik Lukashaugen har satt vakre toner til skogens dikter – Hans Børli

    Platedebutant Erik Lukashaugen har satt vakre toner til skogens dikter – Hans Børli

    En varm og stemningsfull plate som kler kjølige vinterkvelder med fyr i peisen og et glass rødt å varme seg på.  Dette er rett og slett en strålende debut av et ubeskrevet blad i det norske viselandskapet, hvor Stein Torleif Bjella har regjert de siste årene. Se opp, Bjella! Se opp vise-elskere! Erik Lukashaugen kan bli den nye, folkekjære visekongen!

    2. februar slapp visesanger Erik Lukashaugen sitt første album – Av en sliters Memoarer. Albumet består av 13 sterke låter som er musikalsk tolkning av Hans Børlis dikt. Lukashaugen har allerede mottatt strålende kritikker, og det er vel fortjent.

    Albumet gir et innblikk i livet til den folkekjære tømmerhoggeren og lyrikeren Børli. Temaer som går igjen er levende skildringer av barsk natur og en brutal kamp for tilværelsen som skogsarbeider, men også lysglimt i form av stolthet og ærbødighet overfor de samme tingene. Erik Lukashaugen har selv komponert og produsert musikken som bl.a. er inspirert av norsk folkevisetradisjon. Med røtter fra Finnskogen, ikke langt fra Børlis hjemsted, er Erik en ærlig og troverdig formidler av dikterens tekster.

    Jeg var så heldig å få albumet før jul og jeg har allerede rukket å bli veldig glad i både tekstene og melodiene. Hans Børli, var for meg, en noe ukjent dikter. Lukashaugen har med sine tolkninger fått mine øyne opp for Børlis vakre og beskrivende tekster. Diktene i seg selv er vakker poesi og det er helt sikkert mange som har et tett og nært forhold til Børlis teskter. Å sette toner til disse,  kan nok være en noe farlig sti å begi seg ut på.  Men, det er bare å ta av seg hatten. Erik Lukashaugen har mesterlig klart dette kunststykket. Ikke bare er plata godt produsert, den er har også et vakkert illustrert omslag hvor alle dikt er på trykk.   
      
    Det er ikke så ofte, at jeg etter bare én gjennomhøring, kan lene meg tilbake. Smile og tenke; “Dette er bra. Dette er faktisk veldig bra!” Dette var likevel  følelsen jeg satte igjen med etter å ha hørt plata for første gang. 

    Førstesporet, “Fløtervise”, er en fengende liten sak. Allerede etter første gjennomlytt, nynner man med på “sjong fi fi fei, sjong dudeli dei!” Den er rett og slett veldig enkel å like.
    “Skogen synger” er rett og slett nydelig. Tristvakker, er et ord jeg har brukt noen ganger om låter som er vakker på en vemodig måte. Dette er en slik låt. En annen låt som er verd å nevne er tittelsporet, “Av en sliters memoarer.” Den forteller om slitet det må ha vært å være skogsarbeider på tiden Børli levde. Likevel, beskriver den også  det å finne gleden i alt det vakre skogen har å by på. 
     
    Jeg synes det må nevnes, avslutningsvis, at Lukashaugen har en vokal som kler visesjangeren godt. Og med den, lokker han lytteren med på en stemningsfull vandring i skogen. En vandring i fotsporene til Hans Børli.

    Well done, Erik!

    Du finner Erik Lukashaugen her:
    Hjemmeside
    Facebook

    I dag, fredag 8. februar, kan du se og høre Erik Lukashaugen utenfor Platekompaniet på byporten i Oslo. Ta turen innom, om du har mulighet, og få med deg et signert eksemplar av skiva hans. Denne plata er verd hver eneste krone!
    Om du ikke har mulighet til å få med deg denne mini-konserten, så finner du konsertoversikt på Facebook-siden til Lukashaugen.

     

    Rating 5

     

    Full Story

  • Sivert Høyem – melodisk mykere

    Sivert Høyem – melodisk mykere

    Bare ett år etter Sivert Høyem slapp albumet ”Long Slow Distance”, er han ute med en rykende fersk EP – Where Is My Moon? 4 låter som tar oss med på en vakker og melodiøs reise – både musikalsk og gjennom tekst. Høyem er en ektefødt kunstner. Han maler låtene med sterke farger, både i lyse levende men også i mørke alvorstunge.  EPen er utgangspunktet for Siverts kommende soloturne som han har valgt å kalle: Sivert Høyem – Autumn In Arcadia – Solo European Tour. Turneåpning er 4. oktober i Tromsø, og denne gangen er det kun Sivert og gitar.

    Mens Long Slow Distance tok oss med ned i mørket, løfter Where is my Moon? oss noe opp igjen. Låtene er mykere, mer melodiøse og fenger nok flere ører enn ved forrige plateslipp. Til tross for mer harmoniske låter viser tekstene fortsatt at Høyem er en tenkende mann som reflekterer over ulike aspekter i livet – og fremdeles er det malankoli som er fellesnevneren. Likevel, det er ikke fritt for at farsrollen kan ha gjort Sivert til en mykere mann, musikalsk sett.

    Tittellåta Where is my Moon? er en nydelig og lengselsfull låt som undertegnede mener går inn under kategorien; Siverts beste! Jeg liker den noe rufsete klangen i stemmen hans – kanskje som et resultat av lange våkennetter? 😉 Dette er i tillegg en radiovennlig sak, som helt klart fortjener spilletid.

    Autumn in Arcadia – EPens mest melodiøse låt. Melodi, tekst og vokal er som et dansende par over parketten. Instrumentalt har Høyem fått god hjelp av Christer Knutsen. Nydelige sekvenser av oppdelte akkorder som kan minne om vakkert harpespill.
    Note to self; Jeg må huske å spørre Sivert Høyem ved anledning hva det er med han og Arcadia. (Arcadian Wife, Arcadians og nå, Autumn in Arcadia) Uansett, så faller nok dette i smak hos hans greske venner!

    So-Lo, min personlige favoritt – og helt sikkert fordi dette er en noe mørkere låt. Jeg liker når Høyem er melankolisk nede i låtene og omslaget rundt er i purpur rød fløyel. Nesten som i god, gammel Madrugada stil. (Fortsett med dette!)

    I was a rolling Stone – er kanskje låta som skiller seg mest ut på EPen. Den er fengende og bygger seg seg flott opp instrumentalt. Passer perfekt som avslutning på en meget god, velprodusert og lyttbar EP!

    Sivert Høyem en av Norges desidert beste vokalister. Han bærer låtene frem med en styrke og integritet som få kan gjøre som ham. Det er ikke uten grunn Høyem er elsket av både “kidden” på 8 og bestemor på 60. Han har et repertoar som strekker seg langt og har samtidig evnen til å fornye seg – noe som er grobunnen til hans popularitet her hjemme – så vel som utenfor våre landegrenser.

    Jeg ser frem til å oppleve Høyem i Kulturkirken Jakob, 13. oktober. Det blir en magisk kveld!

     

     

    Du finner Sivert Høyem her:
    Facebook
    Twitter
    Hjemmeside 

    Full Story

  • Vi anmelder: Alien Ken – Son Extraordinary

    Vi anmelder: Alien Ken – Son Extraordinary

    Vi i Rockblogg har forhåndslyttet på Alien Kens kommende EP.

    Sist uke fikk jeg en brun konvolutt merket “evidence” i posten. Denne konvolutten var også forselget med en rød teip også merket “evidence”. På konvolutten stod det beskrivelse av innholdet, plassering, hvem som har beslaglagt det, og hvem som har fått dette innholdet før meg. Ser ut som det hele startet i Roswell 1947.

    «Son Extraordinary»
    År: 2012
    Artist: Alien Ken
    Plateselskap: Alien Ken Inc
    Sjanger: Rock

    Alien Ken’s EP starter med låten «Glitter Rambo». Jeg sier ofte “denne låten er en flott start på albumet”, men denne gangen mener jeg det virkelig. Låten «Riley Carlson» starter med en person som påstår at han er en 53 år gammel jomfru og har tre ting han vil si om den avgjørelsen, han avslutter sin lille tale med å si “Jesus is the king of virgins“, så starter musikken. I «My OCD» kan jeg nesten sverge jeg hører Bill Clinton si “I did not have sex with that woman“. Den 53 år gammle jomfruen og Clinton gir låtene en særegnet karakter. «Guilty As Charged» og «Two Of A Kind» avslutter albumet med å si “seize the day” som er ett flott budskap å ende et album på. Det var vel akkruat det Alien Ken gjorde før han rømte fra labratorene fra Area 51.
    Albumet er ren rock n’ roll med lite rom for variasjon. Ellers god vokal, harde melodier og merkelige tekster. Det er tydelig at Alien Ken har tatt det utenomjordiske temaet med seg fra Moth Circus. Om dere liker Moth Circus like mye som det vi i Rockblogg gjør så gled dere til release av «Son Extraordinary».

    [youtube qyjfRVEckYY 630 450]

    Full Story

  • Vi anmelder: Kjell Reianes – Aldri for seint

    Vi anmelder: Kjell Reianes – Aldri for seint

     Fredag den 13. januar slapp Kjell Reianes i en alder av 61, debutskiva ”Aldri for seint”.  Dette er ei helstøpt, iørefallende og velprodusert plate som oser av varme og nærhet. 

    Å lytte til Aldri for seint er en ekte og nær opplevelse.  For meg er dette alfa omega når jeg hører på musikk i denne sjangeren (visepop/viserock). Ei god vise skal få meg til å lytte. Ei god vise skal fortelle en historie. En historie som vekker nyskjerrigheten, som får meg til å smile – ja, som til og med får meg til å gråte. Reianes klarer å skape disse følensene i meg. Han gir meg denne opplevelsen som bare en håndfull andre artister i samme sjanger har klart før ham, eksempelvis Stein Torleif Bjella og Kari Bremnes.

    Av livserfaring kommer det gode tekster! På kav Stavangerdialekt synger Reianes om alt fra de små nære ting til de store temaene i livet; kjærlighet og sorg, liv og død. Humor har også fått plass i noen av  tekstene – noe som  gjør skiva både  lun og underholdende.

    Plata er spilt inn i Morten Abels`studio i Stavanger og Kjell har hatt med seg noen dyktige og erfarne musikere. Janove Ottesen (Kaizers) spiller pumpeorgel, piano, blokkfløyte, gitar og perk.  Børge Fjordheim (Morten Abel, Cloroform, Sivert Høyem) trakterer mesterlig trommer og perk. John Lilja gir skiva en herlig sound med kontrabass, munnspill, mandolin og klokkespill.

    Albumet er produsert av Janove Ottesen og lyd er det Børge Fjordheim som har hatt ansvaret for. Kudos til både Ottesen og Fjordheim som har gjort en strålende jobb.

    Jeg har hatt skiva ei stund og jeg har hørt på den mye. I bilen. På jobb. Hjemme. Jeg har spilt den såpass mye at åtteåringen i heimen synger ”Gje meg ein sjangspå tilgjort Stavangerdialekt. “Gje meg ein sjangs” er førstesporet på albumet, men låta ble sluppet som singel allerede i oktober. En fantastisk låt som sikkert mange kan kjenne seg igjen i. (Hør den litt lenger ned i bloggposten)

    “Hjertemedisin” er en låt med mye følelser. Vi har vel mange vært der? Gangene vi har forsøkt å varme oss på et glass vin eller tre. Jeg har på kort tid blitt veldig glad i teksten – kanskje spesielt refrenget, sikkert fordi den er gjenkjennelig;  “Før i tiå var hjertene små og uskyldige uden et sår. Nå e di fodle av sprekker og merker fra tiå som går”. Vakkert, ikke sant?

    “Ein Goe Dag” er en artig låt hvor vi kan høre både klokkespel, mandolin og pumporgel. Låta får frem smilet, ja,  jeg blir faktisk glad når jeg hører den. Det er ei sånn “trampe takten med foten” låt. 

    Albumet består av 10 låter. Det er vanskelig å trekke frem en favoritt – jeg liker samtlige 10 låter – men må jeg, så blir det Gje meg ein sjangs!

    Betraktninger helt til slutt:
    “Jøss”, var det første jeg tenkte da jeg leste promo-skrivet hvor det stod; “Kjell har vært låtskriver hele livet og laget hundrevis av låter som han har holdt godt gjemt for allmennheten i over 40 år!” Jeg har selv en far som ga ut sin første bok etter å ha passert seksti og vel så det. Reianes har titulert skiva det både min far tenkte for noen år siden og det jeg tenker nå; Det er faktisk aldri for sent. Så husk det, drømmere der ute.  Ikke gi opp drømmene selv om åra går!
    Kjell Reianes er et levende bevis på at man kan platedebutere i godt voksen alder og i tillegg gjøre det med bravur!

    Kjøp skiva!

    Singellåta; Gje meg ein sjangs  – hva synes du?

    [youtube 4aMqck2IA4s 630 450]

    Rating 5

    Du finner Kjell Reianes her:
    Facebook
    Wimp

    Full Story

  • Dilillis – Bodøs best bevarte hemmelighet?

    Dilillis – Bodøs best bevarte hemmelighet?

    Om Dilillis er Bødøs best bevarte hemmelighet kan sikkert diskuteres, men slik lyder promoskrivet jeg fikk tilsendt tidligere denne uken. Dilillis har holdt på siden 2007 og er nå klare for platedebut. 24. februar slipper de skiva “Dilillis e snill”, På det kommende albumet har de fått med seg Jørgen Nordeng (Joddski), Thomas Litangen (Kråkesølv) og Magnus Eliassen som bidragsytere. Sistnevnte har også vært albumets produsent.

    Musikalsk består albumet av skranglete og rusten pop, med sjeldent åpenhjertige og direkte tekster om blant annet bandets indre konflikter, kjærlighet, lokalpatriotisme og søvnløse netter.

    Her kan du høre singellåta “Ferdig i Dilillis”. Låta har glimt i øyet og det er ikke fritt for at jeg er en smule sjarmert av disse velvalgte(?) nordnorske glosene 🙂

    Dilillis – Ferdig i Dilillis by Beyond Records

    Så, er Dilillis Bødøs best bevarte hemmenlighet? Jeg lar det være opp til dere å bestemme 🙂
    Jeg er i alle fall nyskjerrig på den kommende skiva!

    Full Story

  • Foo Fighters er endelig tilbake!

    Foo Fighters er endelig tilbake!

    Denne uken var det release på Foo Fighters syvende studioalbum.

    I god tid før albumslipp har Foo-fansen fått sine smakbiter om hva de kan forvente seg. I januar fikk de høre litt av låten «Bridge Burning». I februar kom første musikkvideo ut, «White Limo», hvor de hadde med seg legendariske Lemmy fra Motörhead. Etter et par andre smakebiter fra bandet, var det tydelig at Foo Fighters hadde tatt et steg tilbake fra katastrofelåten «Wheels», som var med i Greatest Hits albumet.

    «Wasting Light»
    År: 2011
    Band: Foo Fighters
    Plateselskap: RCA Records (Sony Music)
    Sjanger: Post-grunge/ Alternativ Rock

    Man setter platen inn i spilleren, trykker på første spor, og endelig får man høre mer enn 30 sekunder av «Bridge Burning». ‘These are my famous last words’, er Dave Grohls’ skrikende start på «Wasting Light». Jeg kjenner det igjen, følelsen er god, er Foo Fighters virkelig tilbake? Forventnigene bygger seg mer og mer opp.

    Jeg lander på tredje spor, «Dear Rosemary», den fanget meg med den deilige introen. Den kommer til å bli en publikumsfavoritt, for jeg vil synge med. ‘Truth aint gonna change the way you lie’, det er så godt skrevet!
    «Arlandria» er låten som har blitt mest spilt. Den viser at Foo Fighters gjør store konserter. Det er akkurat det denne låten er laget for. Mennesker som kommer til å synge i kor ‘You are not me, Arlandria, Arlandria!’. Det blir en glede å synge med, på den kommende Europaturnèen denne sommeren.
    Albumet blir avsluttet med «Walk». Det varmer hjertet å høre Grohl synge ‘I never wanna die, never wanna leave, never say goodbye‘, det er akkurat det man har lyst å høre på slutten av et flott album.

    «Wasting Light» er en god comebackalbum. Den er variert. Den er lett å høre, som gjør den lett å like. Den hardeste låten, «White Limo» redder albumet. Det er den eneste låten som har røff i seg, som har det gamle Foo Fighers. Mens «These Days» er den låten som er mest irriterende. Uansett hvor mange ganger jeg hører på den, så kan jeg ikke få meg til å like den. Den burde ha blitt utelukka fra albumet.
    Med en hard låt og en meget irriterende låt, vil jeg si at Foo Fighters har laget et godt album. Det er tydelig at de fleste av låtene er laget for å bli spilt live. Og Foo Fighters viser sin beste side av seg selv på en scene.

    Full Story

  • Oslo-bandet Wild Water, nå på norsk!

    Oslo-bandet Wild Water, nå på norsk!

    For snart et år siden gjorde jeg et intervju med Oslo-bandet Wild Water i forbindelse med lanseringen av EPen “No Legacy”. Om EPen skrev jeg blant annet: “De har laget en vakker, fengende og velprodusert EP. En håndfull låter fylt med sterk hverdagspoesi og melodiøse kvaliteter!”

    Frem til nå har jeg kun hørt vokalist Olav Verpe synge på engelsk. Jeg ble derfor overrasket da jeg fikk tilsendt låta “Trist” på epost. Jeg må presisere at jeg ble positivt overrasket! Bandet kler faktisk å synge på norsk. “Trist” er en fengende gladlåt, selv om tittelen skulle tilsi noe annet. Den fester seg med det samme og hadde garantert blitt en radiohit dersom den hadde fått innpass på eteren!

    Jeg følger spent med på fortsettelsen. Det er nesten så jeg håper det kommer ei hel plate med norske tekster!

    Hva synes dere om låta “Trist”?
    “Trist” har digital slippdato 7. februar! Da vil den være tilgjengelig hos blant annet iTunes, Platekompaniet og Spotify!

    Full Story

Side 1 av 3123