Album Archive

  • Om Raga Rockers`«Shit Happens»

    Om Raga Rockers`«Shit Happens»

    Posted on 02.03.2010 | 4 Comments

    Da jeg vokste opp var Raga Rockers bandet de tøffe gutta likte. Likte du Raga, var du med  og selvfølgelig likte man Raga Rockers. Det var vorspielmusikk, nachspielmusikk, rånemusikk, klinemusikk, og ikke minst, allsangmusikk! Kunne du ikke hele teksten på «Hun er Fri» var du ut – så selvfølgelig kunne man hele teksten. Vi kunne alle Raga tekstene. Vi hoppet opp og ned mens vi sang «Er det ikke deilig å ha noen å hate», og akkurat der, da – var det jævlig deilig å ha noen å hate.

    Raga Rockers kan man dog umulig hate. Raga Rockers var konge da. Raga Rockers er konge fremdeles, selv om de kanskje har falt et stykke lengre ned på haugen nå, enn i 2007, da de ga ut «Übermench». Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så var jeg ikke helt imponert over singelen «En vakker dag»  som ble sluppet i slutten av januar. Jeg var derfor spent på hvordan resten av plata kom til å være. Innfrir Raga Rockers? Tja. Jeg er fremdeles betatt av tekstene, musikken og stemmen til Krohn Likevel må jeg ærlig innrømme at jeg er litt skuffa!

    Åpningslåta «Rocker» er heftige saker og etter min mening, et av de bedre sporene på skiva. Her kan vi kjenne igjen Ragasounden, men likevel noe mørkere og mer dramatisk enn det vi er vant til. Det samme gjelder låta «Antitrist» og sistesporet «En Vakker Dag». Jeg må få sagt at jeg likte albumversjonen på godt over 8 minutter (!), bedre enn radioversjonen. Mye Bedre!

    «Jenter som kommer» appellerer veldig og hadde jeg vært 16 år, ville den ha sklidd rett inn i klinelåtkategorien.

    Det er ingen tvil om at Michael Krohn fortsatt har teft som låtskriver. Tekstrim så enkelt at det sklir over i det geniale. Treffsikkert og stødig. Likevel – noe mangler. Jeg savner refrengene. De refrengene som man bare MÅ synge på. De refrengene som fester seg uten at man må høre skiva 20 ganger. Det er det jeg savner!

    Shit Happens` beste låter: «Det søte liv» og «Rocker»

    RB Rating 4

    Du finner Raga Rockers her:
    Hjemmeside
    Facebook

    Full Story

  • «The Straight and Narrow» navigerer norsk rock dit den skal være!

    «The Straight and Narrow» navigerer norsk rock dit den skal være!

    Posted on 24.02.2010 | 4 Comments

    «Han åpner døra, og går sakte inn i en mørk og røykfull Saloon. Mr. Jackson, på enden av bardisken, løfter blikket en tanke, men synker tilbake og ned i Whiskeyflaska igjen. Han finner seg et ledig bord og slenger fra seg skinnhanskene og en skitten Cowboyhatt. Han setter seg ned og slenger bootsa opp på stolen ved siden av. Drar en Colt Paterson ut fra hylstret. Pusser stålet med jakkeermet og vinker på bartenderen. Bestiller en dobbel JD og tømmer den i en slurk. Mens Whiskeyen gjør det den skal, strømmer akustiske gitartoner mot ham. Gitaren akkompagneres raskt av skjøre toner fra et munnspill. Det får ham til å løfte blikket opp fra glasset og myse i retning av musikken. Der, innerst i saloonen, står han. – Mr. Andreassen. The last Harmonica Cowboy. And he is Wanted!»

    Slik kunne det nesten ha vært. Jeg mener, når man setter seg ned og lytter til f.eks The Winter Song eller tittelsporet The Straight and Narrow så får man en følelse av å være midt i en Western film hvor Trond Andreassen er rockens svar på Morgan Kane!

    Andreassen var vokalist i Fredrikstadbandet Ricochets, som raskt fikk status som et av de beste livebandene i Norge. Bandet ga ut tre skiver, den siste i 2005. Jeg var glad i Richochets. Jeg tror jeg kan bli like glad i Navigators. Trond Andreassen har en av Norges desidert beste rockevokaler og man skal være en kald jævel om man ikke lar seg varme av den. Han synger med enorme følelser – ja, det vipper hårfint mot det desperate. Den sjøre vibratoren han har i blant annet Wonder of You og Just Another Fool gir gåsehudfølelse, og det er vanskelig å ikke la seg påvirke.

    Plata befinner seg innenfor et ganske bredt spekter. Den tar oss tilbake i tid, og mikser klassisk americana med britiske rocke-tradisjoner fra sekstitallet. Blue Colored My Mind og sistesporet Keep My Eyes On The Road er herlige bevis på det. Vi hører countryrocken tydelig i åpningslåta Roses`s Bed og i den noe mørke Tumbleweed.

    The Navigators har kanskje følt et visst press på seg frem mot plateslipp. Singelen, Wall Of Stone, har varmet rockehjerter og ikke minst, den gitt håp om at Norge igjen skulle få et band som kunne levere noe som lignet på det vi hørte av band som Madrugada og Ricochets. Ja, Navigators er på rett spor selv om dette er mykere og varmere enn både Madrugada og Ricochets – og det er kanskje slik vi ønsker det?

    Wall of Stone er kanskje noe atypisk fra hele skiva. Med Piano og stemmen til Andreassen i fokus, blir vi levert et lydbilde som har voldsom kraft. Det er heftige greier og ja, rett og slett breathtaking! Jeg er villig til å vedde ei flaske Jack Daniels på at denne låta kommer til å skrive seg inn i historien som ei av de beste rockelåtene – på høyde med Majesty (Madrugada) og The Ghost of Our Love (Ricochets) her hjemme i Norge. Låta alene fortjener en sekser!

    The Straight and Narrow er ei helstøpt og gjennomført plate. Det som trekker ned, er at jeg gjerne skulle hatt et par låter i samme klasse som Wall of Stone. Kanskje neste gang?

    Mine favoritter på skiva; Rose`s Bed, Winter Song, *Amsterdam og Wall of Stone.
    * Låta Amsterdam er ei gammel sjømannsvise, skrevet av Jacques Brel.

    Rating 5

    Medlemmer:
    Trond Andreassen (vokal, munnspill)
    Espen Holtan (bass)
    Sven Poppe jr. (piano og keyboards)
    Johan Edvardsson (trommer)
    Magnus Abelsen (gitar og kor)
    Christoffer Schou (gitar).

    Tekstforfatter Christian Hovden Bloom, som også var involvert i Ricochets materiale, har samarbeidet med Andreassen om tekstene. Albumet er i all hovedsak spilt inn i Haldens Athletic Sound med hjelp av produsent Sven Olsen, også tilsvarende engasjert i Ricochets to siste plater, mens Mike Hartung har stått for miksen.

    Antall spor: 13 (14, eksklusivt i Platekompaniets mp3 butikk)
    Spilletid: 51:49
    Sjanger: Rock
    Label: SonyBMG

    Utgivelser:
    Straight and Narrow, 22.februar 2010

    Du finner Navigators her:
    Hjemmeside
    Myspace
    Facebook

    Full Story

  • Jazza Tubarock fra Trondheim

    Jazza Tubarock fra Trondheim

    Posted on 23.02.2010 | 11 Comments

    Tuba. Trommer. Vokal. Dette er alt som skal til for å skape et gjennomført, stemningsfylt og ikke minst råtøft, album.

    PELbO er tuba med fuzzpedal og eksploderende trommer fremført av gutter som ser ut som de spiller hardcore, og ei karismatisk jazzsangerinne med loopbrett. Bandet har etablert seg som Trondheims mest unike band og var fjorårets store snakkis. Første mars slipper powertrioen PELbO sitt debutalbum med samme navn. For noen dager siden dumpet det ned i postkassa til undertegnede og da mørket senket seg over hovedstaden og roen endelig kom meg i møte, var jeg klar for mitt første møte med PELbO.

    Åpningslåta, Come See My Show – gir oss en liten smakebit på hva vi kan forvente oss. Et stemningsfylt preludium som glir rett inn i andresporet Hey People.

    Hey People er kanskje den låta på skiva som kommersielt kler radio best. Fengende og rytmisk lurer den seg inn under huden og skaper en gryende lyst til å bevege seg.

    Vokalist Ine Hoem har en klokkeren, jazza stemme som tar oss med på et uforutsigbart eventyr gjennom hele plata. Lekende, glad, alvorlig og ikke så rent lite sjarmerende synger hun kalde vinterhjerter varme.

    Tredjelåta, Is This Your Life, åpner med heftige trommerytmer og man får assosiasjoner til både samiske folketoner og afrikanske rytmer. Det er kraftfylt og stemmen til Ine bærer denne låten hele veien gjennom. Jeg ønsker spesielt å trekke frem slutten. Både koring og en finito med trøkk. Det er slikt som smelter et rock`n`roll hjerte!

    Vi kommer raskt ned på jorda igjen med et nydelig klokkespill som åpner låt nummer fire. Go To The End – og den gir litt den følelsen også, at vi er på vei mot slutten når klokkespillet erstattes med noe som kan minne om ”Dødstrommer”

    Noise er rytmisk og lekende og med litt fantasi, så befinner man seg raskt på en afrikansk slette, dansende etter heftige trommerytmer. Noise er undertegnedes favoritt på plata. Her kombinerer PELbO jazz og rock på en herlig måte.

    Spor 6, Secrets, skivas lengste – kommer tubasounden til sitt virkelige rette. Jeg sjarmeres, virkelig, av dette store blåseinstrumentet som basser seg gjennom blodet. Låten avsluttes med et nydelig klokkespill. Herlig!

    The Star er kanskje låta som har mest jazz i seg og  det er kanskje derfor den ikke appellerer helt til undertegnede. Etter min smak blir dette en tanke kjedelig – helt til det gjenstår et par minutter. Da tar låta seg betraktelig opp, men avlutningen blir igjen en tanke platt og uinspirerende.

    Spor åtte, Space Monkey, er nok en sterk låt, og jeg glemmer raskt skuffelsen nevnt over. Denne låta har driv og har i tillegg en tekstmessig dybde.

    Spor ni, Zoom In er i likhet med Noise og  Hey People, veldig publikumsvennlig. Dette er ei låt som raskt fester seg. Refrenget er fengende og en låt man kan nynne på etter å ha hørt skiva noen ganger.

    Spor 10, H5, blir litt for kunstnerisk drøy etter min smak. Jeg falt ut etter første minutt og jeg klarer ikke å la meg fengsle av dette til tross for at teksten er et dikt av den kjente amerikanske dikteren Robert Creeley.

    Sistesporet, Master Narcissist, når heller ikke opp til de beste låtene. Litt skuffende avslutning, om man forventer seg en grand finale, men likevel, en tekstmessig vakker slutt.

    Det er et par svake spor på skiva. Likevel, debutskiva til PELbO er godt sammensatt, velprodusert og spennende. Hvem hadde trodd at tuba kunne være så sexy? Det er umulig å ikke bli sjarmert av PELbO. Unikt, nyskapende – ja, rett og slett herlig annerledes. Jeg er klar til å bli PELbOisert. Er du?

    Rating 5


    Medlemmer PELbO:
    Ine Kristine Hoem: vokal, elektronikk
    Kristoffer Lo: tuba, elektronikk, vokal
    Trond Bersu: trommer

    Utgivelser:
    Debutplata, PELbO slippes 1. mars 2010

    Du finner PELbO her:
    Myspace
    Facebook

    Full Story

Side 2 av 212

About Arras Theme

Copyright Rockblogg.no. All Rights Reserved.