EP Archive

  • Sivert Høyem – melodisk mykere

    Sivert Høyem – melodisk mykere

    Bare ett år etter Sivert Høyem slapp albumet ”Long Slow Distance”, er han ute med en rykende fersk EP – Where Is My Moon? 4 låter som tar oss med på en vakker og melodiøs reise – både musikalsk og gjennom tekst. Høyem er en ektefødt kunstner. Han maler låtene med sterke farger, både i lyse levende men også i mørke alvorstunge.  EPen er utgangspunktet for Siverts kommende soloturne som han har valgt å kalle: Sivert Høyem – Autumn In Arcadia – Solo European Tour. Turneåpning er 4. oktober i Tromsø, og denne gangen er det kun Sivert og gitar.

    Mens Long Slow Distance tok oss med ned i mørket, løfter Where is my Moon? oss noe opp igjen. Låtene er mykere, mer melodiøse og fenger nok flere ører enn ved forrige plateslipp. Til tross for mer harmoniske låter viser tekstene fortsatt at Høyem er en tenkende mann som reflekterer over ulike aspekter i livet – og fremdeles er det malankoli som er fellesnevneren. Likevel, det er ikke fritt for at farsrollen kan ha gjort Sivert til en mykere mann, musikalsk sett.

    Tittellåta Where is my Moon? er en nydelig og lengselsfull låt som undertegnede mener går inn under kategorien; Siverts beste! Jeg liker den noe rufsete klangen i stemmen hans – kanskje som et resultat av lange våkennetter? ;) Dette er i tillegg en radiovennlig sak, som helt klart fortjener spilletid.

    Autumn in Arcadia – EPens mest melodiøse låt. Melodi, tekst og vokal er som et dansende par over parketten. Instrumentalt har Høyem fått god hjelp av Christer Knutsen. Nydelige sekvenser av oppdelte akkorder som kan minne om vakkert harpespill.
    Note to self; Jeg må huske å spørre Sivert Høyem ved anledning hva det er med han og Arcadia. (Arcadian Wife, Arcadians og nå, Autumn in Arcadia) Uansett, så faller nok dette i smak hos hans greske venner!

    So-Lo, min personlige favoritt – og helt sikkert fordi dette er en noe mørkere låt. Jeg liker når Høyem er melankolisk nede i låtene og omslaget rundt er i purpur rød fløyel. Nesten som i god, gammel Madrugada stil. (Fortsett med dette!)

    I was a rolling Stone – er kanskje låta som skiller seg mest ut på EPen. Den er fengende og bygger seg seg flott opp instrumentalt. Passer perfekt som avslutning på en meget god, velprodusert og lyttbar EP!

    Sivert Høyem en av Norges desidert beste vokalister. Han bærer låtene frem med en styrke og integritet som få kan gjøre som ham. Det er ikke uten grunn Høyem er elsket av både “kidden” på 8 og bestemor på 60. Han har et repertoar som strekker seg langt og har samtidig evnen til å fornye seg – noe som er grobunnen til hans popularitet her hjemme – så vel som utenfor våre landegrenser.

    Jeg ser frem til å oppleve Høyem i Kulturkirken Jakob, 13. oktober. Det blir en magisk kveld!

     

     

    Du finner Sivert Høyem her:
    Facebook
    Twitter
    Hjemmeside 

    Full Story

  • Vi anmelder: Alien Ken – Son Extraordinary

    Vi anmelder: Alien Ken – Son Extraordinary

    Vi i Rockblogg har forhåndslyttet på Alien Kens kommende EP.

    Sist uke fikk jeg en brun konvolutt merket “evidence” i posten. Denne konvolutten var også forselget med en rød teip også merket “evidence”. På konvolutten stod det beskrivelse av innholdet, plassering, hvem som har beslaglagt det, og hvem som har fått dette innholdet før meg. Ser ut som det hele startet i Roswell 1947.

    «Son Extraordinary»
    År: 2012
    Artist: Alien Ken
    Plateselskap: Alien Ken Inc
    Sjanger: Rock

    Alien Ken’s EP starter med låten «Glitter Rambo». Jeg sier ofte “denne låten er en flott start på albumet”, men denne gangen mener jeg det virkelig. Låten «Riley Carlson» starter med en person som påstår at han er en 53 år gammel jomfru og har tre ting han vil si om den avgjørelsen, han avslutter sin lille tale med å si “Jesus is the king of virgins“, så starter musikken. I «My OCD» kan jeg nesten sverge jeg hører Bill Clinton si “I did not have sex with that woman“. Den 53 år gammle jomfruen og Clinton gir låtene en særegnet karakter. «Guilty As Charged» og «Two Of A Kind» avslutter albumet med å si “seize the day” som er ett flott budskap å ende et album på. Det var vel akkruat det Alien Ken gjorde før han rømte fra labratorene fra Area 51.
    Albumet er ren rock n’ roll med lite rom for variasjon. Ellers god vokal, harde melodier og merkelige tekster. Det er tydelig at Alien Ken har tatt det utenomjordiske temaet med seg fra Moth Circus. Om dere liker Moth Circus like mye som det vi i Rockblogg gjør så gled dere til release av «Son Extraordinary».

    [youtube qyjfRVEckYY 630 450]

    Full Story

  • Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord

    Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord

    For et år siden skrev jeg et blogginnlegg med tittelen; Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta. Bakgrunnen for innlegget var at Chris Cornell annonserte Soundgardens comeback og flere ”gamle” kjenninger innenfor grungen hadde gitt ut plater i 2009, blant annet Pearl Jam og Alice In Chains.

    Jeg vokste opp med Nirvana og Pearl Jam som klare favorittband og er fremdeles veldig glad i grungerocksounden, som opprinnelig stammer fra Seattle. Guttene i Daisy Cutter beviser derimot, med sitt mini-album M.O.A.B, at grungerocken også finnes langt nord. Nærmere bestemt i Harstad.

    Hvem er Daisy Cutter?
    Vi spoler 8-9 år tilbake og befinner oss på bar i Harstad. Vokalist Rainer Vasshaug opptrer denne kvelden. Blant publikum befinner gitarist Jan Olav Isachsen seg. Når han hører Vasshaug synge, tenker han; ”Holy smoke, I need to start a band with this guy!” Nå stusser du sikkert litt på hvorfor jeg skriver på engelsk. Setningen er ”copypaste” fra myspace-siden til bandet. Oversatt fra engelsk til nordnorsk, blir det noe i denne duren; ”Dæven, han må æ starte band med!”

    Som tenkt, så gjort! Våren 2003 var Daisy Cutter et fakta. Vasshaug og Isachsen fikk med seg Stein Edvardsen på bass og Geir Nordheim på trommer, og ga ut EP`en ”A Cure For The Common” i 2004.
    I 2009 signerte bandet med Australske ”YES Management & Booking” og 12. februar slapp bandet EP`en: M.O.A.B.
    M.O.A.B. er produsert av Daisy Cutter, mikset av Andy Gill (Gang of Four, Red Hot Chili Peppers, INXS) og mastret av legendariske Ray Staff (Led Zeppelin, Muse, Prodigy, Black Sabbath etc.) i Air Mastering Studios.

    Rockblogg om M.O.A.B
    Råtøffe riff, herlig vokal og en stødig produksjon er  fellesnevnere for låtene på skiva. Dette er tøff, solid og god radiorock som de aller fleste kan like. Musikken er gjenkjennelig. Nær og kjær for oss som digget grunge på nittitallet.

    Man kan tydelig høre at Cutters lar seg inspirere av band som Queens Of The Stone Age og Foo Fighters i låter som Derailed og Queen Bitch. Begge låtene rocker skikkelig og er låter jeg ofte spiller i heimen. Høyt, så klart!

    Isachsen imponerer dessuten med fantastiske gitarsoloer flere steder på skiva. Hør på Naked, og du vil skjønne hva jeg mener. Herlig!

    Daisy Cutter kjører kanskje litt safe – uten at det nødvendigvis er en ulempe. Jeg liker Daisy Cutter og ser frem til første studioalbum! Enn så lenge får vi nøye oss med femspors EP`en M.O.A.B.

    Beste låt: Derailed

    Låter på EP:
    01 – Sore Knees
    02 – Derailed
    03 – Queen Bitch
    04 – Clarity
    05 – Naked

    Løp og kjøp – eller bli med i konkurransen om å vinne en signert Daisy Cutter EP
    Har du lyst på ei plate signert av gutta i Daisy Cutter? En flott førjulsgave til deg selv eller noen du er glad i. Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Fra hvilket fylke kommer Daisy Cutter?

    Send svaret ditt, navn og adresse til: Elin@rockblogg.no

    Vi trekker 3 vinnere onsdag 15.desember.

    Se/hør Daisy Cutter gjøre låta Queen Bitch her! 

    Myspacesiden til bandet ligger det tre låter fra EP`en.

    Full Story

  • Wild Water – No Legacy

    Wild Water – No Legacy

    Wild Water er et lovende, norsk rockeband som er på vei opp og frem. De har laget en vakker, fengende og velprodusert EP. En håndfull låter fylt med sterk hverdagspoesi og melodiøse kvaliteter!

    For noen uker siden dumpet det en promo ned i postkassa mi. Wild Waters nye EP; “No Legacy”. Den ble sluppet digitalt mandag 29. mars og var å finne i salgshyllene på Platekompaniet 8. april. EP`n består av seks låter, som alle har noe eget og spennende ved seg.

    Wild Water har holdt det gående siden 2003 og på den tiden har de gitt ut 2 plater og to EP`er, Det er kun skiva ”The Great View” og  EP`n ”No Legacy” som er gitt ut offisielt. Bandet er fra Oslo øst og består av tre unge menn i begynnelsen av tjueårene.

    Harald Verpe: Trommer
    Daniel Brinch: Gitar
    Olav Verpe: Vokal/bass

    Wild Water spiller melodiøs rock med innslag av noe mørkt og dystert. Det kan vi høre i den nydelige balladen ”Psalm Of Love”. Låta har en angstfylt nerve i seg som gir gåsehudfølelse. Stemmen til Olav Verpe kryper inn under huden og gitarist Daniel Brinch riffer seg vakkert gjennom låta og den gir assosiasjoner til det melankolske vi finner i musikken til band som Madrugada.

    “Sunset in Spain” er velbalansert og med sine tydelige arrangementer vekker denne noe sårt og trist hos meg: Likevel, en nydelig ballade, også dette.

    Åpningslåta, “A Thousand Steps”, er en uptempo låt i flott innpakning. Den setter seg raskt og har et “catchy refreng.

    Wild Water har ofte et åndelig budskap i tekstene sine, samtidig som de er samfunnsengasjerte og opptatt av det som skjer i livet – medgang og motgang. Selv om den røde tråden gjennom plata er farget med depresjon og angst for å ikke ha en arv å sende videre, så er  ”Children look at me”, en fengende gladlåt fylt med håp om fremtiden.

    Jeg mener absolutt at Wild Water fortjener medias oppmerksomhet og et bredt, stort publikum. Jeg vil derfor anbefale alle som liker ektefølt, norsk rock om å kjøpe “No Legacy”

    Beste låt; Psalm Of Love

     Rating 5

     

    No Legacy fakta:

    1. A thousand steps
    2. Sunset in Spain
    3. A familiar future
    4. Children look at me
    5. Psalm of love
    6. One of a kind

    Plata er spilt inn i AGM-studio i Sverige. Produsert av Daniel Brinch.

    Teknikere: Ken Knapstad og Mathias Olden
    Keys: Mathias Haugestad
    Kor: Ken Knapstad og Karina Møgster Verpe
    Mikset av Christer Andre Cederberg i Oslo lydstudio
    Mastret i Cuttingroom, Sverige av Björn Engelman
    Cover art work av Tor Øivind Hansen Lolland

    Plata er ditribuert via Sonet distribusjon og gitt ut på bandets eget selskap; Wild Water Music. Rune Grønn (Turboneger) er dagligleder for Sonet og det var han som “oppdaget” Wild Water vinteren 2009  samt gitt bandet muligheten til å gi ut plata offisielt.

    Du finner Wild Water her:
    Myspace
    Facebook
    Twitter

    Full Story