OMTALER Archive

  • Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Rockerne i Dirt Inc slipper «u-norsk» Rock n Roll debut mandag 11.November 2013.  Allerede i morgen, fredag 8. november, kan du ta turen innom Gamla Beat Bar (Oslo) for å få med deg slippfesten samt sikre deg et eksemplar av skiva på vinyl.

    Vokalisten i Dirt Inc, Lars Eriko, kan love et svært energisk liveshow med høy partystemning og drivende rock n roll!

    Vi gleder oss ;)


    Hvem er Dirt Inc?

    Gutta har spilt sammen siden 2010. Bandet er Oslo-basert bestående av de fem innflytterne:

    – Lars Eriko – vokal
    – Christoffer Wøien – Gitar
    – Torgeir Apalset – Gitar
    – Pål Magne Lillerovde – Bass
    – Stian Myhre – Trommer

    Utgivelseshistorikk:
    – Jenna Jameson, digital single 8.februar 2013 (Astma Records)
    – Selvtitulert debutalbum «Dirt Inc», 11.november 2013 (Astma digitalt, LP egen label)

     

    Fra presseskrivet:

    «Sannheten svir… veldig ofte», sier vokalist Lars Eriko . «Men du er nødt til å forholde deg til den for å komme noen vei
    videre. Vi kjører en motorvei som blir smalere for hver dag som går, der stadig flere ikke passer inn i modellen og
    havner utenfor. Det spiller ingen rolle om vi har rød-grønn eller blå-blå regjering, en kan ikke ha ubegrenset vekst på en
    begrenset planet. Albumet handler mye om nettopp dette.»

     

    Rockblogg om Dirt Inc.

    Den selvtitulerte skiva “Dirt Inc” er et solid stykke arbeide. Heftige uptempo riff, solid musikalsk samspill krydret med en overbevisende sterk vokal.
    Det er modig og gi ut plate i dag med lyd fra hardrockens storhetstid, men Dirt Inc boltrer seg lekent og ubeskjedent gjennom skiva. Tyngden fra hardrocken og drivet fra den klassiske rocken tar oss med på en feststemt reise gjennom 10 spor uten pustepause. Nesten.

    Albumet kan beskrives som en musikalsk flytur som vrir og vender seg fra den klassiske 70-talls rocken, innom 90-tallets skitne grunge før den krasj-lander i det nye tusenåret. Dette er rock n roll ala 2013: skitten, klassisk og forbannet som aldri før.

    Det er noe utypisk norsk over det hele og det kan nok være en av grunnene til at gutta i Dirt Inc har søkt inspirasjon fra blant annet stjerneprodusenten John Agnello (Madrugada, Turbonegro, Kurt Vile, Sonic Youth, Aerosmith, Twisted Sister og mange, mange fler)

    Plata er selvfinansiert og den geografiske innspillingsruta er lang. Fra Svenska Grammofonstudion Gøteborg, til Headgear Studios New York, Via Laidback Studio på Grønland i Oslo til en siste DIY innspillingssession på et værherjet grendehus i Nord-Norge sommeren 2013.

    Som vi sier der undertegnede kommer fra; «Plata e rett og slett fette nais!»
     
    Rockbloggs favoritter; Jenna Jameson, Back to the Dead, Sicko, Everything`s Fine.

     
    En smakebit fra skiva?

    Her kan du se musikkvideoen til singellåta Jenna Jameson

     

    Du finner Dirt inc her:
    Facebook
     Nettsted

     

    Full Story

  • Verdenspremiere på ny singel fra LA-bandet Broken Bells

    Verdenspremiere på ny singel fra LA-bandet Broken Bells

    Det er i sosiale medier det skjer. Forehåndslytt og snik-premierer på nytt materiale fra band “all over”. I dag la Los Angeles bandet Broken Bells ut sin nye singel “Holding On For Life” til forventningsfulle fans på Facebook-siden sin. De positive tilbakemeldingen lot ikke vente på seg. Broken Bells slipper forøvrig sitt andre studioalbum “After The Disco” i januar 2014.

    Nysgjerrig på den nye låta?

    Her kan du høre Holding on for life:

     

    Og hvem er så Broken Bells?

    Du har garantert hørt denne: “The High Road“, første singelen fra debutskiva “Broken Bells” (2010). Dette er ei låt jeg har spilt MYE og liker veldig godt:

     

     

     


      
    Fakta fækts om Broken Bells (kilde Wikipedia)

    Broken Bells er en amerikansk indierockgruppe med artist-produsent Danger Mouse (kreditert under hans ekte navn, Brian Burton) og James Mercer, vokalist og gitarist i indierockgruppen The Shins. Prosjektet ble først annonsert tirsdag den 29. september 2009. De to bestemte seg for å jobbe sammen etter å ha møttes under en dansk musikkfestival i 2004, hvor de fant ut at de begge var fans av den andres arbeid. Mercer og Burton begynte å spille inn musikk i all hemmelighet i Burtons studio i Los Angeles i mars 2008, og beskrev materialet sitt som «melodisk, men også eksperimentelt».
    Den 14. desember gav bandet ut sin første oppdatering på mail, hvor det stod ‘The High Road is hard to find’ i binærkode, med en lenke til bandets hjemmeside, som nå hadde et nytt fargeskjema, for flere detaljer. Morgenen den 21. desember ble det sendt ut nok en mail, som annonserte debutsingelen deres, «The High Road», samt en lenke med gratis nedlasting på den offisielle siden deres.[3] Debutalbumet deres, med samme navn som bandet, ble gitt ut i mars 2010.

      
    Du finner Broken Bells her:
    Facebook
    Hjemmeside

    Full Story

  • Plateslipp: The New Virginity – “Now Sheʼs Music”

    Plateslipp: The New Virginity – “Now Sheʼs Music”

    bandbilde

    Foto: Rune Botten

    Fra presseskriv:

    I dag, 1. november slipper The New Virginity sitt debutalbum “Now Sheʼs Music” på vinyl og

    for digital distribusjon. Radiosingelen “Fools For Sale” er en smakebit på hva vi har i

    vente: mørk, energisk indierock med refrenger som slår.

    The New Virginity er låtskriverne Stein Bjercke og Robert Holm sitt nye bandprosjekt.

    De var tidligere drivkreftene i nå oppløste Lorenzo, som hadde flere låter spillelistet

    på P1 og P3 (bl.a. “Late Night Déjà Vu” og “No More Lolitas”). Denne høsten har de

    to barndomsvennene fra Kristiansund faktisk 20-års-jubileum som låtskriverpar, og

    hva kan være bedre enn å markere dette med en ny uskyld – The New Virginity.

    Albumet er spilt inn i Taakeheimen Lydrike med Milton von Krogh (Pirate Love m.fl.)

    bak produsentspakene.

    Oslobandet feirer albumslippet med konserter på Familien (Trondheim) fredag 1.

    november og på Internasjonalen (Oslo) lørdag 2. november.

     

    Rockblogg om “Now Sheʼs Music”

    
    
    coverart

    Coverart (foto: Kimm Saatvedt, design: Kaare Saatvedt).

    Jeg liker band som gir ut musikken sin på vinyl. Jeg liker gode vokalister. Jeg liker velskrevne tekster. Jeg liker  musikk som er melodiøs og band som er samspilte.

    Men jeg vil også bli underholdt, trigget og nysgjerrig.

    Dessverre så synes jeg starten på skiva er litt kjedelig. Den ene låten glir over i den andre uten at jeg oppdaget at det er en ny låt. Låtene har for likt uttrykk.

    Men, dette er min smak. Mulig plata sitter bedre hos meg etter enda flere gjennomlytt.

    Jeg skal ikke bare være negativ. Jeg synes radiolåta; “Fools for sale” er både underholdende og fengende. Den får lett plass på spillelisten min.

    Jeg digger også refrenget på sistesporet; “We used to Dream”

     

    Dette er mine tanker om skiva, nå anbefaler jeg deg til å gjøre opp dine tanker – og del gjerne med oss i kommentarfeltet :)

    Liker du skiva, så kan du få med deg bandet live i Trondheim i kveld. I morgen spiller de på Internasjonalen i Oslo.

    Her kan du høre skiva: Wimp Spotify

     

    Full Story

  • Rock`n roll duo: Black Pistol Fire

    Rock`n roll duo: Black Pistol Fire

    Sliter du med “hangover” etter en fuktig lørdagskveld? Hva er vel bedre medisin enn heftig garasjerock som pisker deg opp og i gang? Folkens, i dag, og gleden er på min side, presenterer jeg nok ett heftig band, herlige Black Pistol Fire.

    Bandet er fra Toronto i Canada og består av Kevin McKeown på gitar/vokal og Eric Owen på trommer. Av en eller annen grunn er jeg stor fan av duo-band og jeg kommer garantert til å skrive om flere innenfor kategorien Rock`n roll duo! Jeg tror det har noe med det vanvittige «trøkket» og kjemien som oppstår mellom gitar og trommer. Jeg kan raskt ramse opp noen alternativer innenfor samme kategori. Vi kjenner vel alle til The Black Keys? Svenskene i Johnossi og for ikke å glemme våre egne The Morudes.

    Gutta i Black Pistol Fire har kjent hverandre siden barnehagen og har spilt sammen lenge, 11-12 år har jeg registrer. Det hører man godt på plate og jeg kan bare drømme om hvordan dette høres ut live. Så, oppfordring til festival Noreg – book disse før de blir for store og dyre. Jeg kan lett se de på scene badet i midnattssol, så Buktafestivalen, tar dere oppfordringen?

    I dag så holder gutta til i Austin Texas, det var for øvrig der bandet tok navnet Black Pistol Fire (2009). Nytt bosted førte visstnok til en mer «southern» sound. I 2011 slapp bandet sitt første album «Black Pistols Fire», produsert av Jim Diamond. Albumet fikk gode kritikker. Fortjent! Album nummer to kom i fjor, «Big Beat 59`» – og spør du meg, er det et råtøft album.

    Hva sier kritikere om Black Pistol Fire?
    “The Austin duo and proud transplants from Toronto are loud, aggressive and bluesy”. The Houston Press
    “Black Pistols Fire is a scratchy guitar ‘n’ drums duo that attacks stripped-down blues rock with primal ferocity” by David Maine of Pop Matters

    Så, er det noe å lure på? Finn frem headphones eller sett anlegget på full guffe!

    Enjoy og god søndag!

    Anbefalte låter:
    «Black Pistol Fire» Suffocation Blues, Jezebel Stomp, Your Not The Only One
    «Big Beat 59`» Beelzebub, Stripes or Keys, Lay Low

     

    Du finner Black Pistol her:

    Facebook
    WIMP (kun Big Beat 59`)
    Spotify har begge skivene.

     

    Full Story

  • Lørdagsgoodie – Hanni El Khatib

    Lørdagsgoodie – Hanni El Khatib

    Det er på tide å børste vekk støv fra rockblogg.no, og hvilken bedre måte å gjøre det på enn ved å introdusere dere for Hanni El Khatib? La meg si det på en annen måte. Liker du tøff garasjerock, heftige riff, rock n`roll, blues og band som The Black Keys? Da vil du garantert like El Khatib! Selv beskriver han musikken sin med følgende setning; this raw back-to-basics sound is designed for “anyone who has ever been shot or hit by a train”  Da er standarden satt.

    Første gang jeg hørte Hanni El Khatib var ved en tilfeldighet. Jeg satte hjemme i stua, så på en eller annen TV serie, godt mulig det var Californiacation – da riffene fra “You Rascal You” strømmet mot meg fra TV-skjermen. Råtøft! The Black Keys, tenkte jeg først, men da vokalen kom, hørte jeg selvsagt at dette ikke var Dan Auerbach. “You Rascal You” er forøvrig en Louis Armstrong cover, så da vet du det!

    Jeg er en flittig bruker av appen Shazam, en app som tagger låta og forteller deg (som oftes) hva det er som spilles. Hanni El Khatib dukket opp på skjermen og da var veien raskt inn til WIMP, Spotify og youtube. Kommer jeg over musikk jeg liker, så må jeg bare finne ut mer om både artist/band og utgivelser. Det er vel slik vi musikknerder er :)

    Hanni El Khatib har røtter fra Palestina og Filipinene. Han vokste opp i San Francisco hvor han var en flittig skater. Ved siden av musikken, jobbet El Khatib som creative director ved HUF, et velkjent skateboard-merke. I 2010 ga han ut et par singler. Debutalbumet, “Will the Guns Come out”, ble utgitt i 2011. Albumet består av 8 egne og tre cover låter. Aldri har du hørt lignende versjon av Elvis` “Heartbreak Hotel”!
    Hanni El Khatib slapp sitt andre album “Head in the Dirt”, forøvrig produsert av tidligere nevnte Dan Auerback i The Black Keys, nå i år. Dessverre finner jeg ikke dette albumet i WIMP – og sender herved en åpen søknad til de ansvarlige. Har du derimot Spotify, så får du utforsket dette albumet i tillegg.

    Du finner Hanni El Khatib her:
    Facebook
    Hjemmeside
    WIMP

    Enjoy and rock on!

    Full Story

  • IMG_8325

    Copenhell 2012


    Nå er jeg tilbake i Norge, forkjølet, vondt i halsen og rennende nese. En helg med metal, øl, dansker, sol og regnvær har gjort meg forkjølet og sengeliggende. Men nå som jeg sitter her med laptopen på fanget og tenker tilbake på helgen, så smiler jeg og tenker, det var verdt det!

    Det er tredje året Copenhell blir arrangert på Refshaleøen i København. Jeg har vært der helt siden start, og det var i år det var tydelig hvor stor denne festivalen har blitt. Det som var nytt i år var ‘Merchant street’ navnet sier seg selv, ‘Smoke n’ hell’ et telt hvor man kunne hygge seg med sigarer, Peter Beste fotoutstilling og i tillegg har Biergarten blitt utvidet til et gigantsisk telt som kan romme opp til 800 personer.

    Jeg må heller ikke glemme denne duellen som også var nytt i år

    Musikken
    Skal vi snakke om årets line-up?! Killswitch Engage, Skeletonwitch, Brutal Truth, Anthrax, All Shall Persish, Slayer, Gojira, Saxon, Dying Fetus, Korpiklaani, Immortal, Trivium, Soulfly, Lamb Of God og Marilyn Manson. I tillegg var det danske artister som spilte på minste scenen Pandæmonium.
    Den konserten jeg ikke kommer til å glemme må være Korpiklaani. Finsk folkemetal. Trekkspill, fiolin og den konserten med flest circle-pits (moshpit). Det skapte fantastisk stemning mens vi ventet på Immortal som skulle spille på Helviti ved siden av.

    Under Anthrax var det dessverre litt dårlig lyd. Eller rettere sagt lyden forsvant i et øyeblikk, så publikum buet. Men for meg var det den beste konserten. Anthrax leverte varene!

    Marilyn Manson, eller Birtney Breivik som Copenhell-programmet kaller han, avsluttet festvalen. Siden det var kun de fem største avisene som fikk ta bilder av han, så satt jeg på bakken helt bak og opplevde konserten der fra. Stemningen var våt. Der sitter jeg på bakken med en Copenhell regnponcho rundt meg mens regnet rundt meg stoppet ikke. En etter en ser jeg flere mennesker dra tidlig fra konserten. Løper nesten. Like etter fulgte jeg etter. Fem sanger av Marilyn Manson og mine converse sko klarte ikke å holde vannet ute lenger. Jeg gikk hjem søkk våt, men glad.

    DOX:HELL
    Når jeg er på Copenhell skal jeg oppleve alt, inkludert DOX:HELL. Jeg kjøpte popcorn til 20,- med chili på satt meg inn i salen og så på en dokumentar som het ‘The Killing Of America’. Den handlet om amerikanske seriemordere. Om ikke musikken gav meg frysninger så gjorde denne dokumentaren det.
    Ellers viste DOX:HELL ‘Heavy Metal Parking Lot + Metal Evolution pt. 1 – 12′ som er en dokumentar om noen av de ulike sjangerne innen metal. Jeg fikk selvsagt ikke tid til å se alle tolv episoder, eller rettere sagt ikke en hel epsiode en gang. Man drar på Copenhell for musikken, men DOX:HELL er et lite avbrekk fra den musikken du kanskje ikke liker fullt så godt.

    Copenhell 2012 var vellykket. Ingen artister avlyste i år (glemmer ikke at jeg gikk glipp av Kyuss Lives! i fjor). Det var solgt 3000 mere billetter i år enn i fjor. Hver dag var det ca. 10 000 mennesker på festivalområdet. Selv om det avsluttet med regn, har jeg heller aldri opplevd så mye sol og varme på Copenhell. Til neste år bør den være regnfri ;)

    Stemningsbilder:

    Konsertbilder 2012:
    Killswitch Engage
    Anthrax
    Mastodon
    Slayer
    Meshuggah
    Immortal

    Les også:
    Copenhell, ny festival fra nabolandet i sør (2010)
    Two days of metal: Copenhell (2011)

    Full Story

  • Immortal, Copenhell (bilder)

    Immortal, Copenhell (bilder)

    Immortal bidrog med deilig black metal på årets Copenhell

    Full Story

  • Meshuggah, Copenhell (bilder)

    Meshuggah, Copenhell (bilder)

    Full Story

  • Slayer, Copenhell (bilder)

    Slayer, Copenhell (bilder)

    Trashlegendene Slayer avsluttet fredagen på Copenhell. Det var vakkert.

    Full Story

  • Mastodon, Copenhell (bilder)

    Mastodon, Copenhell (bilder)

    Mastodon, Copenhell.

    Full Story

Side 1 av 812345...Siste »