OMTALER Archive

I går var det musikkfest i Oslo by. I strålende solskinn koste folk seg med kald leskedrikke og mye god musikk. 33 scener var plassert rundt om i Oslo og interessen for musikkfest er enorm. Titusenvis av sommerkledde og glade mennesker spradet rundt i Oslos gater for å få med seg nye musikkopplevelser. Noen gikk fra scene til scene mens andre ble sittende i flere timer på samme sted. Personlig, så skulle jeg gjerne ha fått med meg flere konserter enn det jeg klarte, men til tross for det, er jeg veldig fornøyd med flere av opplevelsene jeg hadde.

Jeg startet dagen på Rootsscenen ved Christiania Torg. Kristoffer Asknes åpnet showet med sin “Roots-Americana” inspirerte musikk. Selvsikker og scenevant leverte Asknes en flott konsert. Han vekket absolutt nyskjerrigheten min og er en artist jeg kommer til å følge videre.

Sol og god stemning på Rootsscenen gjorde at jeg ble sittende. Jeg hadde på forhånd blitt tipset om å få med meg Firebyrds. I presseskrivet står det ikke mer enn; “Blues og Garage-Rock duo med møkk under negla. Like it, love it, make babies to it.”
Firebyrds er en duo bestående av Terje på gitar/vokal og Helle på trommer. Det krever ganske mye av en duo om den skal klare å fylle en scene. To intrumenter pluss vokal. Noen klarer det. Andre ikke. Gode eksempel på artister som greier det er Maarud-brødrene og svenskene i Johnossi. Jeg setter nå Firebyrds på lista over duoer som klarer det! Firebyrds fylte absolutt scena og mer til. 20-30 fans stømmet til scenekanten da bandet dro i gang den første låta. Heftige bluesvibber pakket inn i herlig garasjerockgroove. Det var rett og slett umulig å sitte stille til bandets fengende låter! Plate? Ja, takk. Den kjøper jeg garantert!

Mono-Pløensgate
Etter en rask spasertur fra Christiania Torg til Mono i Pløensgate fikk jeg med meg de siste låtene til jentebandet Norma Sass. Bandet har jeg hørt flere ganger tidligere og liker låtene svært godt. Bandet har absolutt noe å gjøre på en scene. De leverer gang på gang! Det er ikke lenge siden de slapp debutalbumet “Hunting for Treasures” som fortjent har fått flotte anmeldelser.

Birkelunden
Dunderhonning hadde jeg sett frem til å høre live etter at jeg ga de en femmer for debutalbumet “Sakte ut av Fokus” som kom i fjor høst. Harstadbandet spiller fengende, melodiøs og energisk indierock. Birkelundparken var stappfull av folk som koste seg med grilling, kald drikke og god musikk. Det var rett og slett umulig å ikke kose seg som publikum. Dette smittet garantert over til de som sto på scena. Dunderhonning leverte en bra konsert og det var veldig tydelig at de trivdes i sola! Det er nok ikke hverdagskost for troms-bandet!

Sound of Mu
Etter my sol og tråkking, var det godt å trekke inn i skyggen. Bakgården på Sound of Mu er liten og trivelig. Sitteplass fant jeg også. Det var fantastisk å strekke ut beina, samt slukke tørsten med ei kald pils. Jeg er personlig stor fan av mollstemt melankolsk rock og gledet meg veldig til å høre Mark Steiner & His Problems. Steiner er en artist jeg har hørt mye på de siste årene. Jeg “oppdaget” Mark Steiner i 2007 etter en konsert han hadde på Café Mono. Jeg var mektig imponert over både stemme og låter. I går leverte Steiner & co en flott konset i bakgården på Sound of Mu. Bandet (His Problems) var hentet over fra Danmark for anledningen. Mark fikk også hjelp fra vakre Celile Güzelce på vokal/kor samt Sam Wareing og Mathew Barker fra Australia.

Det kunne se ut som om gjengen på scena var en smule bakpå, men hey, det er en del av rock`n roll, er det ikke?
Båkpå eller ei, det hadde uansett ingen (synlig) innvirkning på leveransen. Den lille bakgården var stappfull av mennesker som ville høre den dype og mørke stemmen til Steiner. Det er ingen tvil om at han synger knallbra og lager mektige gode låter. Høydepunkter var “Broken Man” og den vakre låta “Nisj” som han gjorde sammen med Celile. Ikke fritt for at jeg fikk gåsehud til tross for det varme været. Skulle gjerne ha hørt flere låter av Steiner. Når man først kommer over slike perler, er 30-40 minutter så alt for lite! Har du ikke sjekket ut denne karen før, er det virkelig på tide!

Rootsscena, Birkelunden

Jeg endte Musikkfest på samme sted jeg startet. Jeg måtte nesten ha med meg Oslobandet Ila Auto som dessuten er en gjennganger på Musikkfest. Bandet ER virkelig kongene av Norsk Bluegrass. Banjo og vaskebrett i herlig kombinasjon. Ila Auto kan stemning. Ila Auto ER stemning! Dette var en absolutt herlig avslutning på en fantastisk dag.

Det er nok mange, inkludert meg, som våknet “dagen derpå”, solbrent og med tømmermenn på besøk. Men det er akkurat slik det skal være søndagen etter Musikkfest! Jeg gleder meg allerede til neste år!

(Fra bakgården til Sound of Mu)

(Venner som koser seg på Musikkfest; Ingrid og Hilde)

(Gatemusikanter – vakker sigøynermusikk)

(Dunderhonning)

Full Story