Artister Archive

  • Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Rockerne i Dirt Inc slipper «u-norsk» Rock n Roll debut mandag 11.November 2013.  Allerede i morgen, fredag 8. november, kan du ta turen innom Gamla Beat Bar (Oslo) for å få med deg slippfesten samt sikre deg et eksemplar av skiva på vinyl.

    Vokalisten i Dirt Inc, Lars Eriko, kan love et svært energisk liveshow med høy partystemning og drivende rock n roll!

    Vi gleder oss ;)


    Hvem er Dirt Inc?

    Gutta har spilt sammen siden 2010. Bandet er Oslo-basert bestående av de fem innflytterne:

    – Lars Eriko – vokal
    – Christoffer Wøien – Gitar
    – Torgeir Apalset – Gitar
    – Pål Magne Lillerovde – Bass
    – Stian Myhre – Trommer

    Utgivelseshistorikk:
    – Jenna Jameson, digital single 8.februar 2013 (Astma Records)
    – Selvtitulert debutalbum «Dirt Inc», 11.november 2013 (Astma digitalt, LP egen label)

     

    Fra presseskrivet:

    «Sannheten svir… veldig ofte», sier vokalist Lars Eriko . «Men du er nødt til å forholde deg til den for å komme noen vei
    videre. Vi kjører en motorvei som blir smalere for hver dag som går, der stadig flere ikke passer inn i modellen og
    havner utenfor. Det spiller ingen rolle om vi har rød-grønn eller blå-blå regjering, en kan ikke ha ubegrenset vekst på en
    begrenset planet. Albumet handler mye om nettopp dette.»

     

    Rockblogg om Dirt Inc.

    Den selvtitulerte skiva “Dirt Inc” er et solid stykke arbeide. Heftige uptempo riff, solid musikalsk samspill krydret med en overbevisende sterk vokal.
    Det er modig og gi ut plate i dag med lyd fra hardrockens storhetstid, men Dirt Inc boltrer seg lekent og ubeskjedent gjennom skiva. Tyngden fra hardrocken og drivet fra den klassiske rocken tar oss med på en feststemt reise gjennom 10 spor uten pustepause. Nesten.

    Albumet kan beskrives som en musikalsk flytur som vrir og vender seg fra den klassiske 70-talls rocken, innom 90-tallets skitne grunge før den krasj-lander i det nye tusenåret. Dette er rock n roll ala 2013: skitten, klassisk og forbannet som aldri før.

    Det er noe utypisk norsk over det hele og det kan nok være en av grunnene til at gutta i Dirt Inc har søkt inspirasjon fra blant annet stjerneprodusenten John Agnello (Madrugada, Turbonegro, Kurt Vile, Sonic Youth, Aerosmith, Twisted Sister og mange, mange fler)

    Plata er selvfinansiert og den geografiske innspillingsruta er lang. Fra Svenska Grammofonstudion Gøteborg, til Headgear Studios New York, Via Laidback Studio på Grønland i Oslo til en siste DIY innspillingssession på et værherjet grendehus i Nord-Norge sommeren 2013.

    Som vi sier der undertegnede kommer fra; «Plata e rett og slett fette nais!»
     
    Rockbloggs favoritter; Jenna Jameson, Back to the Dead, Sicko, Everything`s Fine.

     
    En smakebit fra skiva?

    Her kan du se musikkvideoen til singellåta Jenna Jameson

     

    Du finner Dirt inc her:
    Facebook
     Nettsted

     

    Full Story

  • Verdenspremiere på ny singel fra LA-bandet Broken Bells

    Verdenspremiere på ny singel fra LA-bandet Broken Bells

    Det er i sosiale medier det skjer. Forehåndslytt og snik-premierer på nytt materiale fra band “all over”. I dag la Los Angeles bandet Broken Bells ut sin nye singel “Holding On For Life” til forventningsfulle fans på Facebook-siden sin. De positive tilbakemeldingen lot ikke vente på seg. Broken Bells slipper forøvrig sitt andre studioalbum “After The Disco” i januar 2014.

    Nysgjerrig på den nye låta?

    Her kan du høre Holding on for life:

     

    Og hvem er så Broken Bells?

    Du har garantert hørt denne: “The High Road“, første singelen fra debutskiva “Broken Bells” (2010). Dette er ei låt jeg har spilt MYE og liker veldig godt:

     

     

     


      
    Fakta fækts om Broken Bells (kilde Wikipedia)

    Broken Bells er en amerikansk indierockgruppe med artist-produsent Danger Mouse (kreditert under hans ekte navn, Brian Burton) og James Mercer, vokalist og gitarist i indierockgruppen The Shins. Prosjektet ble først annonsert tirsdag den 29. september 2009. De to bestemte seg for å jobbe sammen etter å ha møttes under en dansk musikkfestival i 2004, hvor de fant ut at de begge var fans av den andres arbeid. Mercer og Burton begynte å spille inn musikk i all hemmelighet i Burtons studio i Los Angeles i mars 2008, og beskrev materialet sitt som «melodisk, men også eksperimentelt».
    Den 14. desember gav bandet ut sin første oppdatering på mail, hvor det stod ‘The High Road is hard to find’ i binærkode, med en lenke til bandets hjemmeside, som nå hadde et nytt fargeskjema, for flere detaljer. Morgenen den 21. desember ble det sendt ut nok en mail, som annonserte debutsingelen deres, «The High Road», samt en lenke med gratis nedlasting på den offisielle siden deres.[3] Debutalbumet deres, med samme navn som bandet, ble gitt ut i mars 2010.

      
    Du finner Broken Bells her:
    Facebook
    Hjemmeside

    Full Story

  • Plateslipp: The New Virginity – “Now Sheʼs Music”

    Plateslipp: The New Virginity – “Now Sheʼs Music”

    bandbilde

    Foto: Rune Botten

    Fra presseskriv:

    I dag, 1. november slipper The New Virginity sitt debutalbum “Now Sheʼs Music” på vinyl og

    for digital distribusjon. Radiosingelen “Fools For Sale” er en smakebit på hva vi har i

    vente: mørk, energisk indierock med refrenger som slår.

    The New Virginity er låtskriverne Stein Bjercke og Robert Holm sitt nye bandprosjekt.

    De var tidligere drivkreftene i nå oppløste Lorenzo, som hadde flere låter spillelistet

    på P1 og P3 (bl.a. “Late Night Déjà Vu” og “No More Lolitas”). Denne høsten har de

    to barndomsvennene fra Kristiansund faktisk 20-års-jubileum som låtskriverpar, og

    hva kan være bedre enn å markere dette med en ny uskyld – The New Virginity.

    Albumet er spilt inn i Taakeheimen Lydrike med Milton von Krogh (Pirate Love m.fl.)

    bak produsentspakene.

    Oslobandet feirer albumslippet med konserter på Familien (Trondheim) fredag 1.

    november og på Internasjonalen (Oslo) lørdag 2. november.

     

    Rockblogg om “Now Sheʼs Music”

    
    
    coverart

    Coverart (foto: Kimm Saatvedt, design: Kaare Saatvedt).

    Jeg liker band som gir ut musikken sin på vinyl. Jeg liker gode vokalister. Jeg liker velskrevne tekster. Jeg liker  musikk som er melodiøs og band som er samspilte.

    Men jeg vil også bli underholdt, trigget og nysgjerrig.

    Dessverre så synes jeg starten på skiva er litt kjedelig. Den ene låten glir over i den andre uten at jeg oppdaget at det er en ny låt. Låtene har for likt uttrykk.

    Men, dette er min smak. Mulig plata sitter bedre hos meg etter enda flere gjennomlytt.

    Jeg skal ikke bare være negativ. Jeg synes radiolåta; “Fools for sale” er både underholdende og fengende. Den får lett plass på spillelisten min.

    Jeg digger også refrenget på sistesporet; “We used to Dream”

     

    Dette er mine tanker om skiva, nå anbefaler jeg deg til å gjøre opp dine tanker – og del gjerne med oss i kommentarfeltet :)

    Liker du skiva, så kan du få med deg bandet live i Trondheim i kveld. I morgen spiller de på Internasjonalen i Oslo.

    Her kan du høre skiva: Wimp Spotify

     

    Full Story

  • Rock`n roll duo: Black Pistol Fire

    Rock`n roll duo: Black Pistol Fire

    Sliter du med “hangover” etter en fuktig lørdagskveld? Hva er vel bedre medisin enn heftig garasjerock som pisker deg opp og i gang? Folkens, i dag, og gleden er på min side, presenterer jeg nok ett heftig band, herlige Black Pistol Fire.

    Bandet er fra Toronto i Canada og består av Kevin McKeown på gitar/vokal og Eric Owen på trommer. Av en eller annen grunn er jeg stor fan av duo-band og jeg kommer garantert til å skrive om flere innenfor kategorien Rock`n roll duo! Jeg tror det har noe med det vanvittige «trøkket» og kjemien som oppstår mellom gitar og trommer. Jeg kan raskt ramse opp noen alternativer innenfor samme kategori. Vi kjenner vel alle til The Black Keys? Svenskene i Johnossi og for ikke å glemme våre egne The Morudes.

    Gutta i Black Pistol Fire har kjent hverandre siden barnehagen og har spilt sammen lenge, 11-12 år har jeg registrer. Det hører man godt på plate og jeg kan bare drømme om hvordan dette høres ut live. Så, oppfordring til festival Noreg – book disse før de blir for store og dyre. Jeg kan lett se de på scene badet i midnattssol, så Buktafestivalen, tar dere oppfordringen?

    I dag så holder gutta til i Austin Texas, det var for øvrig der bandet tok navnet Black Pistol Fire (2009). Nytt bosted førte visstnok til en mer «southern» sound. I 2011 slapp bandet sitt første album «Black Pistols Fire», produsert av Jim Diamond. Albumet fikk gode kritikker. Fortjent! Album nummer to kom i fjor, «Big Beat 59`» – og spør du meg, er det et råtøft album.

    Hva sier kritikere om Black Pistol Fire?
    “The Austin duo and proud transplants from Toronto are loud, aggressive and bluesy”. The Houston Press
    “Black Pistols Fire is a scratchy guitar ‘n’ drums duo that attacks stripped-down blues rock with primal ferocity” by David Maine of Pop Matters

    Så, er det noe å lure på? Finn frem headphones eller sett anlegget på full guffe!

    Enjoy og god søndag!

    Anbefalte låter:
    «Black Pistol Fire» Suffocation Blues, Jezebel Stomp, Your Not The Only One
    «Big Beat 59`» Beelzebub, Stripes or Keys, Lay Low

     

    Du finner Black Pistol her:

    Facebook
    WIMP (kun Big Beat 59`)
    Spotify har begge skivene.

     

    Full Story

  • Lørdagsgoodie – Hanni El Khatib

    Lørdagsgoodie – Hanni El Khatib

    Det er på tide å børste vekk støv fra rockblogg.no, og hvilken bedre måte å gjøre det på enn ved å introdusere dere for Hanni El Khatib? La meg si det på en annen måte. Liker du tøff garasjerock, heftige riff, rock n`roll, blues og band som The Black Keys? Da vil du garantert like El Khatib! Selv beskriver han musikken sin med følgende setning; this raw back-to-basics sound is designed for “anyone who has ever been shot or hit by a train”  Da er standarden satt.

    Første gang jeg hørte Hanni El Khatib var ved en tilfeldighet. Jeg satte hjemme i stua, så på en eller annen TV serie, godt mulig det var Californiacation – da riffene fra “You Rascal You” strømmet mot meg fra TV-skjermen. Råtøft! The Black Keys, tenkte jeg først, men da vokalen kom, hørte jeg selvsagt at dette ikke var Dan Auerbach. “You Rascal You” er forøvrig en Louis Armstrong cover, så da vet du det!

    Jeg er en flittig bruker av appen Shazam, en app som tagger låta og forteller deg (som oftes) hva det er som spilles. Hanni El Khatib dukket opp på skjermen og da var veien raskt inn til WIMP, Spotify og youtube. Kommer jeg over musikk jeg liker, så må jeg bare finne ut mer om både artist/band og utgivelser. Det er vel slik vi musikknerder er :)

    Hanni El Khatib har røtter fra Palestina og Filipinene. Han vokste opp i San Francisco hvor han var en flittig skater. Ved siden av musikken, jobbet El Khatib som creative director ved HUF, et velkjent skateboard-merke. I 2010 ga han ut et par singler. Debutalbumet, “Will the Guns Come out”, ble utgitt i 2011. Albumet består av 8 egne og tre cover låter. Aldri har du hørt lignende versjon av Elvis` “Heartbreak Hotel”!
    Hanni El Khatib slapp sitt andre album “Head in the Dirt”, forøvrig produsert av tidligere nevnte Dan Auerback i The Black Keys, nå i år. Dessverre finner jeg ikke dette albumet i WIMP – og sender herved en åpen søknad til de ansvarlige. Har du derimot Spotify, så får du utforsket dette albumet i tillegg.

    Du finner Hanni El Khatib her:
    Facebook
    Hjemmeside
    WIMP

    Enjoy and rock on!

    Full Story

  • EMMERHOFF & THE MELANCHOLY BABIES

    EMMERHOFF & THE MELANCHOLY BABIES

    Høsten er tiden for plateslipp av den litt mørkere sorten. Musikk som passer godt til regnfylte høstkvelder, mørketid og rødt i glasset – for de av oss som liker det.  16. september slipper Bergensbandet Emmerhoff & The Melancholy Babies skiva «Where The Pale Light Creeps» – en tittel som også indikrerer at sommeren definitivt er forbi.

    Siste studioplate til Emmerhoff & The Melancholy Babies var “Electric Reverie” I 2005. Men bandet har langt ifra forduftet. Siden sist har Emmerhoffen og hans melankolske gutter turnert i Tyskland, gitt ut en liveplate, feiret sitt 10-års jubileum over 3 dager på Garage i Bergen og laget bestillingsverk basert på verkene til den østerrikske dikteren Rainer Maria Rilke. Gutta har holdt på siden 1996 og har imponert både kritikere og publikum med sine mørke toner, desperate energiutblåsninger og et variert lydbilde som strekker seg fra blues⁄country til progrock og metal. Varmt møter kaldt – lys møter mørket.

    Etter å ha hørt låta «Zephyr», så er jeg virkelig spent på å høre de resterende 9 låtene på «Where The Pale Light Creeps». Zephyr er en vakker rockelåt med tydelige country-preferanser. Vokalist Gunnar Emmerhoff minner meg veldig om Neil Young i denne låta. Hvorfor? Hør låta selv. Den ligger ute på myspace-siden til Emmerhoffene.

    Lørdag 8. Oktober spiller Emmerhoff & The Melancholy Babies konsert på The Crossroads Club I Oslo.

     
    [youtube F9Qq91qE94E 630 450]

    Diskografi:
    Album:
    •    The Joy of Mourning (1996)
    •    Viva Revenge (1999)
    •    Vengeance EP (2001)
    •    Loosebox (2002)
    •    If This Darkness Lingers (2003)
    •    Electric Reverie (2005)
    •    Spin Out Live (2006)
    •    Where The Pale Light Creeps (2011)

    Du finner Emmerhoff & The Melancholy Babies her:
    Facebook
    MySpace

     

    Full Story

  • Ribozyme – konsertbilder!

    Ribozyme – konsertbilder!

    Det Bergenbaserte hardrockbandet Ribozyme har holdt på siden 1998. Så langt har de gitt ut fire studioalbum. Bandet har flere Europaturnéer bak seg og forrige album; March Of Crime (2009), fikk gode kritikker både her hjemme og i utlandet. I løpet av 2011 vil Ribozyme slippe sitt femte album. Rockblogg gleder seg.

    Du finner Ribozyme her:
    Facebook
    Hjemmeside
    Myspace

    Konsertbilder:
    Jarle Hovda Moe knipset noen tøffe konsertbilder av rockebandet Ribozyme. Konserten fant sted i Bergen – nærmere bestemt på Kvarteret, lørdag 11.desember.

    © Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Fairy: Jenter kan også spille rock!

    Fairy: Jenter kan også spille rock!

    Fenomenet Fairy innebærer noe som ser søtt og uskyldig ut, men dersom du fanger det så biter det. Dette er filosofien bak bandet Fairy . De 4 jentene er søte og små, men gir alt på scenen med sin melodiøse rock, fengende melodier, en skitten fuzz gitar og trommer og bass som imponerer. Dystert og mystisk og må bare oppleves!” (Tekst hentet fra myspacesiden Fairy)

    I oktober slapp Fairy sitt første album; ”Private Universe” på eget label hos Bjørnar Nilsen og Herbrand Larsen i Conclave & Earshot Studio. Studioet har også blitt benyttet av kjente artister som Enslaved, Audrey Horne, Gorgoroth, Helheim og Octavia. Fairy har lenge vært synlige på ulike scener i Bergen. De ble blant annet vinner av Emergenza festivalen i Bergen 2009, der de slo ut nærmere 40 konkurrenter, og ble nr. 2 i landsfinalen på Rockefeller i Oslo. Gjennom 3 år med konserter har Fairy fått mye sceneerfaring og blant annet muligheten til å varme opp for større band som Audrey Horne og Lis er Stille (dk).  

    Rockblogg om Private Universe
    Vokalist Therese Tofting leder oss stødig gjennom ni låter på debutskiva. Tofting har en kraftig og melodiøs vokal og klarer derfor å bære låtene, noe som kanskje er en generell mangelvare hos jentevokalister i rockeband. Vokalen til Tofting kan til tider minne om Agnete Kjølsrud, vokalist i Djerv, men kanskje mest kjent fra Animal Alpha. Sjekk ut fjerdesporet; Master Of Disguise og sistesporet A Fairytale. To flotte låter hvor Therese gjør en glitrende jobb! 

    Førstesporet på plata, The Black Beauty, er en melodiøs godsak. Myke vers og et tøft refreng med tungt og solid komp i bakgrunnen – noe som kjennetegner hele plata.

    Gitarist Masha Vestrheim leverer til tider knallsterke gitarsoloer. Sjekk ut låtene; Parallell Universe, Storm og Glorious Bastard.

    Det er mye som minner meg om nittitallet i låtene til Fairy. Lydbildet befinner seg ikke langt fra storheter som Placebo, Skunk Anansie og Smashing Pumpkins, men jeg er også sikker på at jentene henter inspirasjon fra nåtidens band som Muse og 30 Seconds To Mars.

    Kort oppsumert; Fairy leverer en pakke med bra vokal, sterke gitarsoloer og bassganger som sitter. Fairy holder et høyt teknisk nivå og mestrer godt balansen mellom det pompøse og det melodiøse. Flere av låtene ligger ute på hjemmesiden til Fairy. Anbefales!

    Fairy er;
    Therese Tofting- låtskriver, rytmegitar og vokal
    Hanne Østhagen- trommer
    Masha Vestrheim – leadgitar, backingvokal
    Trine Pernille Klokkerud- bass

    Du finner Fairy her:
    Hjemmeside
    Myspace
    Facebook

    Lørdag spilte Fairy konsert i Bergen. Sted Kvarteret. Der var også rockbloggs fotograf Jarle Hovda Moe.

    © Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Kiss Kiss King Kong

    Kiss Kiss King Kong

    Kiss Kiss King Kong lager rock`n`roll det svinger av. Klarer du å sitte i ro til denne musikken, er du god. Enkelt, men så utrolig effektiv, engasjerende og fengende. Sjekk ut låtene “Some Kind Of Temptation”, “Sippin`G`s & T`s” og “Nice Girls With Nice Voices” på urørt- eller myspacesiden til bandet. Knalltøffe låter og man kan høre elementer fra velkjente band som Motorpsycho, Cato Salsa Experience, My Midnight Creeps og gode, gamle Led Zeppelin.

    Kiss Kiss King Kong bio:
    Kiss Kiss King Kong er en powertrio basert i Bergen, som startet opp våren 2007. Bakgrunnen for oppstarten var et ønske om å finne den musikken man virkelig kunne forsvinne hen i. For Kiss Kiss King Kong var den musikken rock i det lydbildet som kjennetegner den enkle, men eksplosive rocken til The Who, riffingen og jamkvaliteten til Motorpsycho og det råe og fengende soundet til band som Hellacopters, Dinosaur Jr. og ikke minst Cato Salsa Experience.

    Guttene som blir omtalt som ”Bergens Hippeste Komp” er kjent som bakmenn og ringrever i band som Casiokids, Real Ones, Matias Tellez og Herr Nilsson.

    Høsten 2007 ble fire låter spilt inn hos Hans Petter Heggli (Cato Salsa Experience, Goo Men, Morten Abel). Disse la grunnlaget for en A-listing på Radio Nova (Some Kind Of A Temptation), flere spillejobber i hjembyen, Oslo, Stavanger og Kristiansand. I mars 2009 kom 7” “Some Kind Of Temptation” utpå Bergensbaserte Nö Records (Lyd og Manheads), med to nye låter.

    by:Larm
    Kiss Kiss King Kong skal spille på Gloria Flames (17.02) under årets by:Larm. Live blir bandet beskrevet som Allman Brothers på speed; et resultat av guttenes iboende trang til å servere fengende danserock og hyperfrenetisk vinn-publikum-nå posering.

    Konsertfoto:
    Rockbloggs eminente fotograf, Jarle Hovda Moe, har knipset noen utrolige tøffe konsertbilder av powertrioen Kiss Kiss King Kong fra Bergen! Sted: Kvarteret, Bergen (Lørdag 11.desember)

    ©Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Rockblogg anbefaler: Stress ned med en Ledfootkonsert i førjulsstria!

    Rockblogg anbefaler: Stress ned med en Ledfootkonsert i førjulsstria!

    Ingen planer på lørdag og allerede lei julebord, julemas og hylende kids som ønsker seg ditt og datt til jul? Hvorfor ikke finne seg en brun pub eller en liten klubbscene hvor det spilles god musikk nå i førjulsstria? Og da tenker jeg ikke på den tradisjonelle julekonserten. Julemusikk får man i grunnen nok av på kjøpesenter når man jager etter julegaver eller gjennom eteren når man sitter fast i trafikken etter at man har kjøpt julegaven som kona, kidsa, gubben, mor og far ønsker seg. Nei, er det noe jeg slapper av til og som fjerner stress fra nakke og skuldrer – så er det varm, stemningsfull, inspirerende bluesrock.

    Så, dersom du ikke har planer på lørdag 11. desember og dessuten befinner deg i Oslo, ville jeg helt klart ha tatt turen til Elm Street Rock Café og fått med meg Ledfoot – eller Timothy Scott McConell som er hans egentlige navn. Om du er den som allerede har lagt planer, don`t worry! Ledfoot kjører nok en konsert i Oslo før jul. 17. desember på Parkteateret. Jeg gleder meg!

    Scott kan stemning. Scott er stemning!

    Jeg har vært fan av arbeidet til Scott lenge, men det var først i 2008 jeg fikk oppleve Tim Scott live. Han gjorde en finfin opptreden på Buktafestivalen i Tromsø. Det var likevel en mer spesiell og intens opplevelse å være en del av publikum da Scott gjorde en akustisk intimkonsert på  ”Per på Hjørnet” i Oslo. Det var en fantastisk kveld som jeg enda husker godt.

    Nå er jeg er klar for å oppleve Scott på Parkteateret! Skulle gjerne ha fått med meg konserten på ELM, men jeg er en av de som dessverre har planer førstkommende lørdag.

    Tim Scott Mcconell – kort fortalt
    Amerikaneren Tim Scott har en lang og spennende karriere bak seg. Hans største suksess var med bandet Havalinas som solgte over 500.000 plater på verdensbasis av sin debut (og eneste utgivelse). Denne ble utgitt av Elektra i USA. Albumet var produsert av Don Gehman (R.E.M., John Mellencamp) og er en av 90-tallets mest fantastiske utgivelser.
    Havalinas ble en gedigen suksess også i Norge, og bandet, som foruten Tim besto av bassisten Smutty Smith og trommeslager Chalo Quintana, turnerte Norge en rekke ganger. Tim startet sin karriere i det legendariske rockabillyrevivalbandet The Rockats. Tim Scott slo seg etter hvert ned i Norge – nærmere bestemt på Grünerløkka i Oslo.
    Når det gjelder Tim’s evner som låtskriver er det ikke mangel på bevis for at han holder mål. Han har ermet fullt av ess, og det ser ikke ut til å ta slutt med det første. Det er ikke så mange låtskrivere rundt omkring i verden som kan skilte med at Bruce Springsteen har spillt inn en av sine låter, men det kan Tim. Låten det handler om er ‘High Hopes’.

    Scott (band/solo) har gitt ut en rekke album. Under pseudonymet “Ledfoot” ga han i år ut sitt andre album; Damned. Plata er spesiell på mange måter. Den leveres som et dobeltalbum hvor låtene er spilt inn to ganger. CD 1 heter Damned if I don`t og er spilt inn med kun Ledfoot og hans 12 strengers akustiske gitar. CD 2 heter Damned if I do er de samme sangene spilt inn med musikervenner i Ronni Le Tekro sitt studio. Skiva fikk flotte anmeldelser og jeg synes Johnny Andreassen i bluesnews.no oppsummerer dette flott. Les omtalen her!

    Her er et kort intervju med Tim Scott, hvor han forteller om sitt forhold til Norge og Grünerløkka.

    Tim Scott McConnell om Grünerløkka from Christian Westheim on Vimeo.

    Låta “Wicked State Of Mind” feat Sivert Høyem er en fryd for kropp og sjel:

    Her en liveversjon av “What You Mean To Me”. Tim Scott alene med sin 12-strengers akustiske gitar. God stemning!

    Full Story

Side 1 av 3123