Følg oss på Facebook
Rockblogg.no on Facebook-
SISTE 5 INNLEGG
PLATEANMELDELSER
SISTE KOMMENTARER
- Louis Vuitton Outlet til:
Javel, så norske musikkblogger er dårlige og fulle av fjas?
Fx broker Vitalia Passley is sincerely interested in...
(27 kommentarer)
Louis Vuitton Outlet til:
Javel, så norske musikkblogger er dårlige og fulle av fjas?
Mortgage loan officer Vitalia interests include it...
(27 kommentarer)
Unknown til:
Oppsummering av Norway Rock
I loved as much as you’ll receive carried out right here. The sketch is tasteful, your...
(5 kommentarer)
ROCKBLOGG ANBEFALER
- Berekvam.com
- Gitarnoter.com
- Musikkbloggen.no
- Mark Knopfler Fanklubb Norge
- No Deal Music
- INDIeREKTE
- norskmusikk.org
Ta kontakt for ønske om linkbytte, og det vil bli vurdert fortløpende.
Artister Archive
-
EMMERHOFF & THE MELANCHOLY BABIES
Posted on 11.09.2011 | No Comments
Høsten er tiden for plateslipp av den litt mørkere sorten. Musikk som passer godt til regnfylte høstkvelder, mørketid og rødt i glasset – for de av oss som liker det. 16. september slipper Bergensbandet Emmerhoff & The Melancholy Babies skiva «Where The Pale Light Creeps» – en tittel som også indikrerer at sommeren definitivt er forbi.
Siste studioplate til Emmerhoff & The Melancholy Babies var “Electric Reverie” I 2005. Men bandet har langt ifra forduftet. Siden sist har Emmerhoffen og hans melankolske gutter turnert i Tyskland, gitt ut en liveplate, feiret sitt 10-års jubileum over 3 dager på Garage i Bergen og laget bestillingsverk basert på verkene til den østerrikske dikteren Rainer Maria Rilke. Gutta har holdt på siden 1996 og har imponert både kritikere og publikum med sine mørke toner, desperate energiutblåsninger og et variert lydbilde som strekker seg fra blues⁄country til progrock og metal. Varmt møter kaldt – lys møter mørket.Etter å ha hørt låta «Zephyr», så er jeg virkelig spent på å høre de resterende 9 låtene på «Where The Pale Light Creeps». Zephyr er en vakker rockelåt med tydelige country-preferanser. Vokalist Gunnar Emmerhoff minner meg veldig om Neil Young i denne låta. Hvorfor? Hør låta selv. Den ligger ute på myspace-siden til Emmerhoffene.
Lørdag 8. Oktober spiller Emmerhoff & The Melancholy Babies konsert på The Crossroads Club I Oslo.
[youtube F9Qq91qE94E 630 450]Diskografi:
Album:
• The Joy of Mourning (1996)
• Viva Revenge (1999)
• Vengeance EP (2001)
• Loosebox (2002)
• If This Darkness Lingers (2003)
• Electric Reverie (2005)
• Spin Out Live (2006)
• Where The Pale Light Creeps (2011)Du finner Emmerhoff & The Melancholy Babies her:
Facebook
MySpace -
Ribozyme – konsertbilder!
Posted on 15.12.2010 | 1 CommentDet Bergenbaserte hardrockbandet Ribozyme har holdt på siden 1998. Så langt har de gitt ut fire studioalbum. Bandet har flere Europaturnéer bak seg og forrige album; March Of Crime (2009), fikk gode kritikker både her hjemme og i utlandet. I løpet av 2011 vil Ribozyme slippe sitt femte album. Rockblogg gleder seg.
Du finner Ribozyme her:
Facebook
Hjemmeside
Myspace
Konsertbilder:
Jarle Hovda Moe knipset noen tøffe konsertbilder av rockebandet Ribozyme. Konserten fant sted i Bergen – nærmere bestemt på Kvarteret, lørdag 11.desember.
© Jarle Hovda Moe
-
-
Fairy: Jenter kan også spille rock!
Posted on 15.12.2010 | 3 Comments“Fenomenet Fairy innebærer noe som ser søtt og uskyldig ut, men dersom du fanger det så biter det. Dette er filosofien bak bandet Fairy . De 4 jentene er søte og små, men gir alt på scenen med sin melodiøse rock, fengende melodier, en skitten fuzz gitar og trommer og bass som imponerer. Dystert og mystisk og må bare oppleves!” (Tekst hentet fra myspacesiden Fairy)
I oktober slapp Fairy sitt første album; ”Private Universe” på eget label hos Bjørnar Nilsen og Herbrand Larsen i Conclave & Earshot Studio. Studioet har også blitt benyttet av kjente artister som Enslaved, Audrey Horne, Gorgoroth, Helheim og Octavia. Fairy har lenge vært synlige på ulike scener i Bergen. De ble blant annet vinner av Emergenza festivalen i Bergen 2009, der de slo ut nærmere 40 konkurrenter, og ble nr. 2 i landsfinalen på Rockefeller i Oslo. Gjennom 3 år med konserter har Fairy fått mye sceneerfaring og blant annet muligheten til å varme opp for større band som Audrey Horne og Lis er Stille (dk).
Rockblogg om Private Universe
Vokalist Therese Tofting leder oss stødig gjennom ni låter på debutskiva. Tofting har en kraftig og melodiøs vokal og klarer derfor å bære låtene, noe som kanskje er en generell mangelvare hos jentevokalister i rockeband. Vokalen til Tofting kan til tider minne om Agnete Kjølsrud, vokalist i Djerv, men kanskje mest kjent fra Animal Alpha. Sjekk ut fjerdesporet; Master Of Disguise og sistesporet A Fairytale. To flotte låter hvor Therese gjør en glitrende jobb! Førstesporet på plata, The Black Beauty, er en melodiøs godsak. Myke vers og et tøft refreng med tungt og solid komp i bakgrunnen – noe som kjennetegner hele plata.
Gitarist Masha Vestrheim leverer til tider knallsterke gitarsoloer. Sjekk ut låtene; Parallell Universe, Storm og Glorious Bastard.
Det er mye som minner meg om nittitallet i låtene til Fairy. Lydbildet befinner seg ikke langt fra storheter som Placebo, Skunk Anansie og Smashing Pumpkins, men jeg er også sikker på at jentene henter inspirasjon fra nåtidens band som Muse og 30 Seconds To Mars.
Kort oppsumert; Fairy leverer en pakke med bra vokal, sterke gitarsoloer og bassganger som sitter. Fairy holder et høyt teknisk nivå og mestrer godt balansen mellom det pompøse og det melodiøse. Flere av låtene ligger ute på hjemmesiden til Fairy. Anbefales!
Fairy er;
Therese Tofting- låtskriver, rytmegitar og vokal
Hanne Østhagen- trommer
Masha Vestrheim – leadgitar, backingvokal
Trine Pernille Klokkerud- bassDu finner Fairy her:
Hjemmeside
Myspace
FacebookLørdag spilte Fairy konsert i Bergen. Sted Kvarteret. Der var også rockbloggs fotograf Jarle Hovda Moe.
© Jarle Hovda Moe
-
-
Kiss Kiss King Kong
Posted on 13.12.2010 | No CommentsKiss Kiss King Kong lager rock`n`roll det svinger av. Klarer du å sitte i ro til denne musikken, er du god. Enkelt, men så utrolig effektiv, engasjerende og fengende. Sjekk ut låtene “Some Kind Of Temptation”, “Sippin`G`s & T`s” og “Nice Girls With Nice Voices” på urørt- eller myspacesiden til bandet. Knalltøffe låter og man kan høre elementer fra velkjente band som Motorpsycho, Cato Salsa Experience, My Midnight Creeps og gode, gamle Led Zeppelin.
Kiss Kiss King Kong bio:
Kiss Kiss King Kong er en powertrio basert i Bergen, som startet opp våren 2007. Bakgrunnen for oppstarten var et ønske om å finne den musikken man virkelig kunne forsvinne hen i. For Kiss Kiss King Kong var den musikken rock i det lydbildet som kjennetegner den enkle, men eksplosive rocken til The Who, riffingen og jamkvaliteten til Motorpsycho og det råe og fengende soundet til band som Hellacopters, Dinosaur Jr. og ikke minst Cato Salsa Experience.Guttene som blir omtalt som ”Bergens Hippeste Komp” er kjent som bakmenn og ringrever i band som Casiokids, Real Ones, Matias Tellez og Herr Nilsson.
Høsten 2007 ble fire låter spilt inn hos Hans Petter Heggli (Cato Salsa Experience, Goo Men, Morten Abel). Disse la grunnlaget for en A-listing på Radio Nova (Some Kind Of A Temptation), flere spillejobber i hjembyen, Oslo, Stavanger og Kristiansand. I mars 2009 kom 7” “Some Kind Of Temptation” utpå Bergensbaserte Nö Records (Lyd og Manheads), med to nye låter.
by:Larm
Kiss Kiss King Kong skal spille på Gloria Flames (17.02) under årets by:Larm. Live blir bandet beskrevet som Allman Brothers på speed; et resultat av guttenes iboende trang til å servere fengende danserock og hyperfrenetisk vinn-publikum-nå posering.Konsertfoto:
Rockbloggs eminente fotograf, Jarle Hovda Moe, har knipset noen utrolige tøffe konsertbilder av powertrioen Kiss Kiss King Kong fra Bergen! Sted: Kvarteret, Bergen (Lørdag 11.desember)
©Jarle Hovda Moe
-
-
Rockblogg anbefaler: Stress ned med en Ledfootkonsert i førjulsstria!
Posted on 09.12.2010 | No CommentsIngen planer på lørdag og allerede lei julebord, julemas og hylende kids som ønsker seg ditt og datt til jul? Hvorfor ikke finne seg en brun pub eller en liten klubbscene hvor det spilles god musikk nå i førjulsstria? Og da tenker jeg ikke på den tradisjonelle julekonserten. Julemusikk får man i grunnen nok av på kjøpesenter når man jager etter julegaver eller gjennom eteren når man sitter fast i trafikken etter at man har kjøpt julegaven som kona, kidsa, gubben, mor og far ønsker seg. Nei, er det noe jeg slapper av til og som fjerner stress fra nakke og skuldrer – så er det varm, stemningsfull, inspirerende bluesrock.
Så, dersom du ikke har planer på lørdag 11. desember og dessuten befinner deg i Oslo, ville jeg helt klart ha tatt turen til Elm Street Rock Café og fått med meg Ledfoot – eller Timothy Scott McConell som er hans egentlige navn. Om du er den som allerede har lagt planer, don`t worry! Ledfoot kjører nok en konsert i Oslo før jul. 17. desember på Parkteateret. Jeg gleder meg!
Scott kan stemning. Scott er stemning!
Jeg har vært fan av arbeidet til Scott lenge, men det var først i 2008 jeg fikk oppleve Tim Scott live. Han gjorde en finfin opptreden på Buktafestivalen i Tromsø. Det var likevel en mer spesiell og intens opplevelse å være en del av publikum da Scott gjorde en akustisk intimkonsert på ”Per på Hjørnet” i Oslo. Det var en fantastisk kveld som jeg enda husker godt.Nå er jeg er klar for å oppleve Scott på Parkteateret! Skulle gjerne ha fått med meg konserten på ELM, men jeg er en av de som dessverre har planer førstkommende lørdag.
Tim Scott Mcconell – kort fortalt
Amerikaneren Tim Scott har en lang og spennende karriere bak seg. Hans største suksess var med bandet Havalinas som solgte over 500.000 plater på verdensbasis av sin debut (og eneste utgivelse). Denne ble utgitt av Elektra i USA. Albumet var produsert av Don Gehman (R.E.M., John Mellencamp) og er en av 90-tallets mest fantastiske utgivelser.
Havalinas ble en gedigen suksess også i Norge, og bandet, som foruten Tim besto av bassisten Smutty Smith og trommeslager Chalo Quintana, turnerte Norge en rekke ganger. Tim startet sin karriere i det legendariske rockabillyrevivalbandet The Rockats. Tim Scott slo seg etter hvert ned i Norge – nærmere bestemt på Grünerløkka i Oslo.
Når det gjelder Tim’s evner som låtskriver er det ikke mangel på bevis for at han holder mål. Han har ermet fullt av ess, og det ser ikke ut til å ta slutt med det første. Det er ikke så mange låtskrivere rundt omkring i verden som kan skilte med at Bruce Springsteen har spillt inn en av sine låter, men det kan Tim. Låten det handler om er ‘High Hopes’.Scott (band/solo) har gitt ut en rekke album. Under pseudonymet “Ledfoot” ga han i år ut sitt andre album; Damned. Plata er spesiell på mange måter. Den leveres som et dobeltalbum hvor låtene er spilt inn to ganger. CD 1 heter Damned if I don`t og er spilt inn med kun Ledfoot og hans 12 strengers akustiske gitar. CD 2 heter Damned if I do er de samme sangene spilt inn med musikervenner i Ronni Le Tekro sitt studio. Skiva fikk flotte anmeldelser og jeg synes Johnny Andreassen i bluesnews.no oppsummerer dette flott. Les omtalen her!
Her er et kort intervju med Tim Scott, hvor han forteller om sitt forhold til Norge og Grünerløkka.
Tim Scott McConnell om Grünerløkka from Christian Westheim on Vimeo.
Låta “Wicked State Of Mind” feat Sivert Høyem er en fryd for kropp og sjel:
Her en liveversjon av “What You Mean To Me”. Tim Scott alene med sin 12-strengers akustiske gitar. God stemning!
-
Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord
Posted on 08.12.2010 | 2 CommentsFor et år siden skrev jeg et blogginnlegg med tittelen; Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta. Bakgrunnen for innlegget var at Chris Cornell annonserte Soundgardens comeback og flere ”gamle” kjenninger innenfor grungen hadde gitt ut plater i 2009, blant annet Pearl Jam og Alice In Chains.
Jeg vokste opp med Nirvana og Pearl Jam som klare favorittband og er fremdeles veldig glad i grungerocksounden, som opprinnelig stammer fra Seattle. Guttene i Daisy Cutter beviser derimot, med sitt mini-album M.O.A.B, at grungerocken også finnes langt nord. Nærmere bestemt i Harstad.
Hvem er Daisy Cutter?
Vi spoler 8-9 år tilbake og befinner oss på bar i Harstad. Vokalist Rainer Vasshaug opptrer denne kvelden. Blant publikum befinner gitarist Jan Olav Isachsen seg. Når han hører Vasshaug synge, tenker han; ”Holy smoke, I need to start a band with this guy!” Nå stusser du sikkert litt på hvorfor jeg skriver på engelsk. Setningen er ”copypaste” fra myspace-siden til bandet. Oversatt fra engelsk til nordnorsk, blir det noe i denne duren; ”Dæven, han må æ starte band med!”Som tenkt, så gjort! Våren 2003 var Daisy Cutter et fakta. Vasshaug og Isachsen fikk med seg Stein Edvardsen på bass og Geir Nordheim på trommer, og ga ut EP`en ”A Cure For The Common” i 2004.
I 2009 signerte bandet med Australske ”YES Management & Booking” og 12. februar slapp bandet EP`en: M.O.A.B.
M.O.A.B. er produsert av Daisy Cutter, mikset av Andy Gill (Gang of Four, Red Hot Chili Peppers, INXS) og mastret av legendariske Ray Staff (Led Zeppelin, Muse, Prodigy, Black Sabbath etc.) i Air Mastering Studios.Rockblogg om M.O.A.B
Råtøffe riff, herlig vokal og en stødig produksjon er fellesnevnere for låtene på skiva. Dette er tøff, solid og god radiorock som de aller fleste kan like. Musikken er gjenkjennelig. Nær og kjær for oss som digget grunge på nittitallet.Man kan tydelig høre at Cutters lar seg inspirere av band som Queens Of The Stone Age og Foo Fighters i låter som Derailed og Queen Bitch. Begge låtene rocker skikkelig og er låter jeg ofte spiller i heimen. Høyt, så klart!
Isachsen imponerer dessuten med fantastiske gitarsoloer flere steder på skiva. Hør på Naked, og du vil skjønne hva jeg mener. Herlig!
Daisy Cutter kjører kanskje litt safe – uten at det nødvendigvis er en ulempe. Jeg liker Daisy Cutter og ser frem til første studioalbum! Enn så lenge får vi nøye oss med femspors EP`en M.O.A.B.
Beste låt: Derailed
Låter på EP:
01 – Sore Knees
02 – Derailed
03 – Queen Bitch
04 – Clarity
05 – NakedLøp og kjøp – eller bli med i konkurransen om å vinne en signert Daisy Cutter EP
Har du lyst på ei plate signert av gutta i Daisy Cutter? En flott førjulsgave til deg selv eller noen du er glad i. Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Fra hvilket fylke kommer Daisy Cutter?Send svaret ditt, navn og adresse til: Elin@rockblogg.no
Vi trekker 3 vinnere onsdag 15.desember.
Se/hør Daisy Cutter gjøre låta Queen Bitch her!
På Myspacesiden til bandet ligger det tre låter fra EP`en.
-
Nordlysrock: Tromsøbandet Bad County!
Posted on 07.12.2010 | 1 CommentDet bølger, det bølger – oi, som det bølger. Det er ikke sjøsprøyt og saltvannsbølger jeg sikter til, men bølger innenfor musikk og geografiske områder. I 2009 leste vi om Bergensbølgen. I år ble bølgen døpt Rogaland.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si og mene om disse navngitte bølgene, men jeg lurer på om den voldsomme oppmerksomheten rundt enkelte band fra et område setter band/artister fra andre landsdeler ufortjent i skyggen? Misforstå meg rett! Jeg er enig i at det har kommet mye bra fra Rogaland i år, men er det ”nok” for å kalle det en bølge? Jeg er selv veldig glad i musikken til Kvelertak, Purified In Blood og Skambankt, så dette er ingen kritikk til verken bandene eller musikken de spiller. Dette er kanskje mer en ytring og et ønske om å få flere til å se litt lengre og spre oppmerksomheten ut over fylkesgrensene. Havet er stort, og for å bruke en gammel klisjé; det er mange fisker i havet! En fare med overeksponering er at man går litt lei. Selv jeg, som elsker å lese om musikk, synes det kan det bli litt kjedelig å lese om de samme bandene igjen og igjen. Jeg mener at det rører seg så mye flott i andre landsdeler som også fortjener oppmerksomhet. Jeg ønsker derfor å lage en serie blogginnlegg på band/artister fra våre tre nordligste fylker. Serien har jeg kalt for; Nordlysrock!
Første band ut: Bad County fra Tromsø.
Bandet spiller rock`n`roll med elementer av folk/country og henter inspirasjon fra artister som Nick Cave, Bob Dylan, Townes Van Zandt, Choen, Cash og Lou Reed, for å nevne noen. Vokalisten i Bad County, Trygve Valnes, har en dyp, karakteristisk og behagelig stemme. Han synger rett og slett jækla bra! I tillegg skriver Valnes knallsterke låter.Bad County var ett av to band som vant en spillejobb på Bukta 2010, i regi av Buktafestivalen og GRAMO. Av 54 bidrag trakk Bad County det lengste strået. I 2009 vant de også den lokale Zoom Urørt finalen.
Selv så jeg bandet live på årets Buktafestival. Bandet hadde en knapp halvtime til rådighet på scena i “Paradisbukta”. Jeg var fan lenge før den siste låta var spilt! Jeg ble rett og slett tatt litt på senga av Bad County og jeg vil våge å påstå at bandet kommer til å få mange nye venner i løpet av kort tid. Musikkjournalist i Nordlys, Egon Holstad, brukte ” Gull fra en ny generasjon” som tittel på sin konsertomtalen og trillet en velfortjent femmer på terningen.
Bad County jobber nå med sin første EP og i følge Facebooksiden deres vil den være ferdig rett over jul. Jeg gleder meg og spår gode tider for bandet i året som kommer!
På Facebooksiden til Bad County ligger det ute tre herlige demolåter:«Waiting for your Train», «Shelby Street» og «Blue stocking Lady». Ta turen innom, lytt og nyt!
Du finner Bad County her:
Myspac
FacebookNeste band ut i seiren Nordlysrock; Daisy Cutter!(Kom gjerne med tips til band bra nord som du mener fortjener en omtale her på rockblogg)
-
Ace Enders – I Can Make A Mess Like Nobody’s Business
Posted on 27.11.2010 | 2 CommentsAce Enders er en fullkommen musiker som allerede har satt sitt preg i musikkverden for mange. De fleste kjenner ham nok best fra hans år i The Early November eller Ace Enders And A Million Different People, men det siste året har I Can Make A Mess Like Nobody’s Business vært hans hovedprioritet.
The Early November
Ace Enders er født i New Jersey i 1982, og startet i 2001 bandet The Early November sammen med Jim Sacco, Sergio Anello og Jeff Kummer. I 2003 slapp de sitt første album The Room’s Too Cold som ble godt mottatt av både kritikere og fans, og Ace Enders fikk for første gang presentert sine strålende stemme og låtskrivingsevner.
Bandets neste album The Mother, The Mechanic, and The Path, et trippel disk konseptalbum, tok ett år å fullføre på grunn av problemer i innad i bandet. De slapp albumet 11 juli 2006 og det klatret så høyt som #31 plass på Billboard Top 200, og The Early November var på vei opp i musikkverden. Det stoppet brått året etter da de annonserte at de ville gå på en såkalt “indefinite hiatus”. De hadde da lagt bak seg et år med masse konserter, blandt annet en opptreden på Bamboozle festivalen i USA. Fra The Early November ble det stille, men ikke fra Ace Enders.Ace Enders And A Million Different People
Selvom Ace Enders kalte sitt første I Can Make A Mess Like Nobody’s Business album fra 2004 et sideprosjekt, ble det ikke sånn. Riktig nok kom ikke det andre albumet, The World We Know, før i 2010, men Ace hadde nok å fylle tiden med. Han bygget eget studio i 2007 og startet sitt andre sideprosjekt Ace Enders And A Million Different People. Der jobbet han blandt annet med Mark Hoppus (Blink-182), Craig Owens, Alex Gaskarath (All Time Low), Kenny Vasoli og mange fler. Han turnerte USA rundt med Angels & Airwaves i 2008 og slapp det første Ace Enders And A Million Different People albumet, When I Hit The Ground, i 2009. Deretter la han ut på en lang turne med The All American Rejects før han etterhvert rettet konsentrasjonen mot sitt første sideprosjekt, I Can Make A Mess Like Nobody’s Business, igjen og albumet The Wold We Know.I Can Make A Mess Like Nobody’s Business – The World We Know
Fra 2010 og videre virker det som om I Can Make A Mess Like Nobody’s Business er Ace Enders’ hovedprosjekt. Han slapp den egenproduserte platen The World We Know 23 mars 2010, der han kun har med seg trommis. Resten er gjort av Ace selv. På dette albumet virker det som om alt er milevis bedre enn hva Ace har gjort tidligere, uansett prosjekt. Låtskriveren Ace Enders slår ut i full blomst og kombinerer korte, intime, akustiske låter, med større mer instrumenterte poplåter, perfekt. Ace Enders’ følelsesladede og såre stemme kommer mye tydeligere frem nå enn før, og man tror på hvert ord han synger. Ace har en genuinitet som veldig mange artister mangler, og nettopp denne genuiniteten kommer tydlig frem i hver eneste låt og gjør albumet til det det har blitt. Elsket av fansen.
Han har lovet nytt album allerede til neste år der han har med seg forskjellige gjesteartister, en på hver låt. Forventningene er selvfølgelig skyhøye.[youtube Jbo3RHYJlSQ 630 450]
-
The Best Of Madrugada – pluss en helt ny låt!
Posted on 08.11.2010 | 1 Comment
Med dobbelalbumet “The Best Of Madrugada” oppsummerer Madrugada en karriere uten sidestykke i norsk rockhistorie. Albumet slippes 29. november og inneholder samtidig en helt ny Madrugada låt ”All This Wanting To Be Free”.
“The Best Of Madrugada” inneholder 27 Madrugada-klassikere, samt den ikke tidligere utgitte låta ”All This Wanting To Be Free”. Frode Jacobsen og Sivert Høyem presenterte låta for Robert Burås på den siste bandøvingen de hadde sammen. Robert likte låta, men rakk aldri å medvirke. Senere fikk låta gitarpålegg av Jacobsen, Høyem og Alex Kloster Jensen, med Erland Dahlen på trommer.”The Best Of Madrugada” er satt sammen av Sivert Høyem, Frode Jacobsen og Jon Lauvland Pettersen. Samlingen er basert på originale singler, live klassikere og signaturlåter – eksempelvis ”The Kids Are On High Street”, ”Lift Me” , ”What’s On Your Mind”, ”Majesty”, ”Black Mambo”, men den inneholder også fan-favoritter – som ” ”Strange Colour Blue” og ”Quite Emotional”. Bandet har komponert CD1 som et klassisk rock’n roll live sett, mens CD2 omfavner de mer neddempede og stemningsfulle Madrugada låtene.
”The Best Of Madrugada” er siste kapittel i en fascinerende historie, om et band mange vil hevde ga seg så altfor tidlig. De etterlater seg et ubestridt skattkammer av sanger, som i ettertid har tålt tidens tann – og som fortsatt vil bergta og glede stadig nye lyttere.
(Teksten over er i sin helhet hentet fra emi.no)Rockblogg om låta: «All This Wanting To Be Free»
Jeg var så heldig å få låta på mail tidligere i dag og jeg har allerede mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har spilt den. Jeg elsker den. Fra start til slutt. Trommene, gitarene, bassen, vokalen, rytmen, riffene, teksten.«All This Wanting To Be Free» er ei låt med massiv lyd. Trommene har fått en fremtreden plass i låta. Jeg digger rytmen, takten og gitarriffene som ligger utenpå. Kloster-Jensen gjør forresten en utmerket jobb på gitar. Kudos til ham! Det er noe R.E.M.sk over låta. Bare råere og større! Det lukter ”hit” lang vei. Jeg blir ikke overrasket om «All This Wanting To Be Free» legger seg på linje med radio- og publikumsvennlige «The Kids Are On High Street»
Når slike låter ligger gjemt i en skuff, så undres jeg på hvor mange Madrugadalåter som fremdeles ligger der. Nederst i skuffen. Dekket med støv. Skatter som kanskje aldri får se dagens lys. Det gjør meg litt trist…
…uansett…
….Madrugadafans, gled dere til plateslipp! Jeg er sikker på at dere kommer til å like «All This Wanting To Be Free» like godt som jeg.
The Best Of Madrugada – tracklisting:
CD1
1 The Kids Are On High Street
2 7 Seconds
3 Look Away Lucifer
4 Belladonna
5 Blood Shot Adult Commitment
6 Higher (2010 Digital Remaster)
7 Beautyproof (2010 Digital Remaster)
8 Black Mambo
9 Salt (2010 Digital Remaster)
10 Stories From The Streets
11 I Don’t Fit
12 Majesty (Live)
13 You Better Leave (Live)
14 All This Wanting To Be FreeCD2
1 What’s On Your Mind
2 Hold On To You
3 Strange Colour Blue (2010 Digital Remaster)
4 Vocal (2010 Digital Remaster)
5 Hands Up – I Love You
6 Majesty
7 This Old House
8 Lift Me
9 Honey Bee
10 Electric (2010 Digital Remaster)
11 Quite Emotional
12 Step Into This Room And Dance For Me
13 A Deadend Mind
14 Sail Away -
The Cubical – den nye Merseybeaten?
Posted on 13.10.2010 | 3 Comments
Liker du skitten garasjerock med tydelige sekstitallspreferanser? Liker du band som The Sonics, Captain Beefheart og The Magic Band? Liker du råskapen man finner i vokalister som Tom Waits og Nick Cave? Da bør du ta Liverpool-bandet The Cubical i nærmere åsyn! The Cubical spiller en skitten og mørk blanding av blues, soul og psykedelisk rock`n roll. 29. oktober kommer bandet til Oslo for å spille for sitt norske publikum. Stedet er Revolver!Det er ett år siden The Cubical slapp debutskiva; «Come Sing These Crippled Tunes». Plata fikk veldig gode kritikker, både her i Norge, og i flere store utenlandske aviser/magasiner.
Plata er virkelig bra, og jeg mener, VIRKELIG bra! Min umiddelbare tanke er at plata like gjerne kunne ha vært spilt inn på slutten av sekstitallet fordi sekstitallsgrooven er tydelig tilstedet når gitaristene Alex Gavaghan og Johhny Green riffer i vei på låter som «Like me I`m a Peacock» og «West End Road». Likevel er det vokalist Dan Wilson man legger ekstra merke til når man hører The Cubical for første gang. Wilson synger med en utrolig råskap, ja nesten litt sånn fandenivoldsk. Han nærmest sloss seg gjennom låtene med sin hese og rå dagenderpå-stemme. Jeg innbiller meg at Wilson livnærer seg på Jack Daniels og Marlboro! Det høres i hvert fall slik ut. Ikke overraskende, sammenlignes stemmen til Dan Wilson med Tom Waits`. Forskjellen er nok at Waits i utgangspunktet har en mørk, hes og rå stemmen, mens Wilson manipulerer stemmen når han synger. Det gjør den likevel ikke mindre genial og unik!
Fire dager i studio
«Come Sing These Crippled Tunes» ble spilt inn på fire dager i det velkjente Sunset Sound Studios i Hollywood. Her har storheter som The Doors, The Rolling Stones, Captain Beefheart og Tom Waits også spilt inn plater. Produsent Dave Sardy har gjort en fantastisk jobb med å fange bandets råskap og energi på så få dager. Sardy har også produsert plater til stjerneartister som, Oasis, Johnny Cash, The Rolling Stones og vår egen rock`n roll prinsesse; Ida Maria.Den nye Merseybeaten?
The Cubical er kanskje i ferd med å åpne en dør et sted langs elvebredden av Mersey. En dør som har vært stengt lenge. Noen hevder at *Merseybeaten er på vei tilbake, og det takket være The Cubical. Om det stemmer? Ja, det vil tiden vise……og mens vi venter!
Er du i Oslo og har lyst til å få med deg et forrykende bra liveband fra Liverpool? Kjenn din besøkelsestid; 29. oktober på Revolver. Med seg denne kvelden har de også norske Phone Joan!
*Merseybeaten oppsto i Storbritannia tidlig på sekstitallet og The Beatles er nok bandet de fleste tenker på når de hører uttrykket Merseybeat, som kort fortalt er en beskrivelse brukt for band som kommer fra Liverpool (som ligger ved elva Mersey) og som spiller en blanding av rock`n roll, blues og soul.