Festivaler Archive

  • Copenhell 2012


    Nå er jeg tilbake i Norge, forkjølet, vondt i halsen og rennende nese. En helg med metal, øl, dansker, sol og regnvær har gjort meg forkjølet og sengeliggende. Men nå som jeg sitter her med laptopen på fanget og tenker tilbake på helgen, så smiler jeg og tenker, det var verdt det!

    Det er tredje året Copenhell blir arrangert på Refshaleøen i København. Jeg har vært der helt siden start, og det var i år det var tydelig hvor stor denne festivalen har blitt. Det som var nytt i år var ‘Merchant street’ navnet sier seg selv, ‘Smoke n’ hell’ et telt hvor man kunne hygge seg med sigarer, Peter Beste fotoutstilling og i tillegg har Biergarten blitt utvidet til et gigantsisk telt som kan romme opp til 800 personer.

    Jeg må heller ikke glemme denne duellen som også var nytt i år

    Musikken
    Skal vi snakke om årets line-up?! Killswitch Engage, Skeletonwitch, Brutal Truth, Anthrax, All Shall Persish, Slayer, Gojira, Saxon, Dying Fetus, Korpiklaani, Immortal, Trivium, Soulfly, Lamb Of God og Marilyn Manson. I tillegg var det danske artister som spilte på minste scenen Pandæmonium.
    Den konserten jeg ikke kommer til å glemme må være Korpiklaani. Finsk folkemetal. Trekkspill, fiolin og den konserten med flest circle-pits (moshpit). Det skapte fantastisk stemning mens vi ventet på Immortal som skulle spille på Helviti ved siden av.

    Under Anthrax var det dessverre litt dårlig lyd. Eller rettere sagt lyden forsvant i et øyeblikk, så publikum buet. Men for meg var det den beste konserten. Anthrax leverte varene!

    Marilyn Manson, eller Birtney Breivik som Copenhell-programmet kaller han, avsluttet festvalen. Siden det var kun de fem største avisene som fikk ta bilder av han, så satt jeg på bakken helt bak og opplevde konserten der fra. Stemningen var våt. Der sitter jeg på bakken med en Copenhell regnponcho rundt meg mens regnet rundt meg stoppet ikke. En etter en ser jeg flere mennesker dra tidlig fra konserten. Løper nesten. Like etter fulgte jeg etter. Fem sanger av Marilyn Manson og mine converse sko klarte ikke å holde vannet ute lenger. Jeg gikk hjem søkk våt, men glad.

    DOX:HELL
    Når jeg er på Copenhell skal jeg oppleve alt, inkludert DOX:HELL. Jeg kjøpte popcorn til 20,- med chili på satt meg inn i salen og så på en dokumentar som het ‘The Killing Of America’. Den handlet om amerikanske seriemordere. Om ikke musikken gav meg frysninger så gjorde denne dokumentaren det.
    Ellers viste DOX:HELL ‘Heavy Metal Parking Lot + Metal Evolution pt. 1 – 12’ som er en dokumentar om noen av de ulike sjangerne innen metal. Jeg fikk selvsagt ikke tid til å se alle tolv episoder, eller rettere sagt ikke en hel epsiode en gang. Man drar på Copenhell for musikken, men DOX:HELL er et lite avbrekk fra den musikken du kanskje ikke liker fullt så godt.

    Copenhell 2012 var vellykket. Ingen artister avlyste i år (glemmer ikke at jeg gikk glipp av Kyuss Lives! i fjor). Det var solgt 3000 mere billetter i år enn i fjor. Hver dag var det ca. 10 000 mennesker på festivalområdet. Selv om det avsluttet med regn, har jeg heller aldri opplevd så mye sol og varme på Copenhell. Til neste år bør den være regnfri 😉

    Stemningsbilder:

    Konsertbilder 2012:
    Killswitch Engage
    Anthrax
    Mastodon
    Slayer
    Meshuggah
    Immortal

    Les også:
    Copenhell, ny festival fra nabolandet i sør (2010)
    Two days of metal: Copenhell (2011)

    Full Story

  • Immortal, Copenhell (bilder)

    Immortal, Copenhell (bilder)

    Immortal bidrog med deilig black metal på årets Copenhell

    Full Story

  • Meshuggah, Copenhell (bilder)

    Meshuggah, Copenhell (bilder)

    Full Story

  • Slayer, Copenhell (bilder)

    Slayer, Copenhell (bilder)

    Trashlegendene Slayer avsluttet fredagen på Copenhell. Det var vakkert.

    Full Story

  • Mastodon, Copenhell (bilder)

    Mastodon, Copenhell (bilder)

    Mastodon, Copenhell.

    Full Story

  • Anthrax, Copenhell (bilder)

    Anthrax, Copenhell (bilder)

    Anthrax på Copenhell 2012 © Else Solheim

    Full Story

  • Two days of metal: Copenhell

    Two days of metal: Copenhell

    For andre året på rad ble byfestivalen Copenhell arrangert på Refshaleøen, et lite stenkast utenfor København. I forhold til fjoråret da festivalen var helt ny, var det tydelig at festivalen hadde vokst. Området hadde blitt utvidet, en talentscene var plassert midt i mellom Hades og Helvíti scenene, og antallet besøkende var så og si dobblet.

    © Else Solheim

    – Lineup –
    Copenhell er i mine øyne kjent som den nye festivalen som klarer å booke fantastiske band, uten å stige prisen på festivalbilletten. Som i år kostet under 600kr for begge dagene. Det er like mye som prisen på Judas Priest sin konsert i Bergen. Judas Priest spilte på Copenhell. De var så klart ikke de eneste. La meg begynne med første dag, som var fredag 17.juni.

    Denne karen laget av tre, var også ny på årets festival.

    Rolo Tomassi var de heldige som fikk åpne Hades-scenen. Det som møtte øynene da de tråkket opp på scenen var en liten gjeng som så ut som tenåringer med en søt liten kvinnelig vokalist. – Kan denne jenta synge metal? var nok det som surret i hodene til danskene som hadde møtt opp for å se de. Men med en gang hun åpnet den lille munnen sin, så kunne man tro det var Angela Gossow som sang. Den lille jenta Eve Spence fra Rolo Tomassi kan søren meg growle. De fleste i publikum stod der og måpte ved starten av konserten. Dessværre så ble konserten stoppet av strømbrudd. En god festival skal starte røft.
    Jeg listet meg bort til hovedscenen Helvíti hvor Kyuss Lives! egentlig skulle spille. Men på grunn av streik på flyplassen i Canada kom de ikke frem til festivalen. De ble erstattet av danske thrash-bandet Artillery.
    På samme scene kom svenskene Opeth, som snakket engelsk og hadde tørre vitser. Heldigvis kom Korn, og fikk stemningen opp. Til og med personer som ikke liker Korn elsket konserten.Judas Priest kom på scenen halvannen time etter. En flott avslutning på første dag på Copenhell.
    Lørdagen var det tid for norsk metal. Danskene hadde klart å booke både Kvelertak og Mayhem til årets festival. Men på grunn av en skrivefeil i det programmet som ble printet, og det programmet som stod på hjemmesiden fikk jeg dessverre ikke med meg Kvelertak. All That Remains dukket opp 20.30, men i programmet jeg hadde i hånden stod det noe annet. Bullet For My Valentine skapte stemning til de yngste. Mens Gwar avsluttet hele festivalen med blod.

    © Else Solheim

    – Eget øl –
    Det er ikke mange festivaler som har sitt eget øl. I fjor ble det servert Copenhell Brew, noe jeg hadde gledet meg til å drikke igjen. I fjor ble den omtalt som Fandens øl og Verdens ondeste øl av danske aviser. Dessverre hadde festivalen byttet den ut med Ceres Royal øl denne gangen. Ølen var god den, man føltes seg ikke så ond når man drakk den bare.

    – Vellykket –
    Til tross for litt regnvær, Kyuss sin avlysning, feil i programmet og at man ikke kunne betale med bank/kredittkort så var det en deilig festival. På festivalen kino, Dox:Hell, kunne man bli skremt av klassiske filmer. I Biergarten kunne man drikke øl, irish coffee og høre på deilig metal. Flott lineup, billig øl og man var omringet av mennesker som elsket metal.

    På slutten av festivalen brente de karen laget av tre. © twitter.com/copenhell

    Full Story

  • Musikkfest i Oslo 2011 – oppsumering!

    Musikkfest i Oslo 2011 – oppsumering!


    I går var det musikkfest i Oslo by. I strålende solskinn koste folk seg med kald leskedrikke og mye god musikk. 33 scener var plassert rundt om i Oslo og interessen for musikkfest er enorm. Titusenvis av sommerkledde og glade mennesker spradet rundt i Oslos gater for å få med seg nye musikkopplevelser. Noen gikk fra scene til scene mens andre ble sittende i flere timer på samme sted. Personlig, så skulle jeg gjerne ha fått med meg flere konserter enn det jeg klarte, men til tross for det, er jeg veldig fornøyd med flere av opplevelsene jeg hadde.

    Jeg startet dagen på Rootsscenen ved Christiania Torg. Kristoffer Asknes åpnet showet med sin “Roots-Americana” inspirerte musikk. Selvsikker og scenevant leverte Asknes en flott konsert. Han vekket absolutt nyskjerrigheten min og er en artist jeg kommer til å følge videre.

    Sol og god stemning på Rootsscenen gjorde at jeg ble sittende. Jeg hadde på forhånd blitt tipset om å få med meg Firebyrds. I presseskrivet står det ikke mer enn; “Blues og Garage-Rock duo med møkk under negla. Like it, love it, make babies to it.”
    Firebyrds er en duo bestående av Terje på gitar/vokal og Helle på trommer. Det krever ganske mye av en duo om den skal klare å fylle en scene. To intrumenter pluss vokal. Noen klarer det. Andre ikke. Gode eksempel på artister som greier det er Maarud-brødrene og svenskene i Johnossi. Jeg setter nå Firebyrds på lista over duoer som klarer det! Firebyrds fylte absolutt scena og mer til. 20-30 fans stømmet til scenekanten da bandet dro i gang den første låta. Heftige bluesvibber pakket inn i herlig garasjerockgroove. Det var rett og slett umulig å sitte stille til bandets fengende låter! Plate? Ja, takk. Den kjøper jeg garantert!

    Mono-Pløensgate
    Etter en rask spasertur fra Christiania Torg til Mono i Pløensgate fikk jeg med meg de siste låtene til jentebandet Norma Sass. Bandet har jeg hørt flere ganger tidligere og liker låtene svært godt. Bandet har absolutt noe å gjøre på en scene. De leverer gang på gang! Det er ikke lenge siden de slapp debutalbumet “Hunting for Treasures” som fortjent har fått flotte anmeldelser.

    Birkelunden
    Dunderhonning hadde jeg sett frem til å høre live etter at jeg ga de en femmer for debutalbumet “Sakte ut av Fokus” som kom i fjor høst. Harstadbandet spiller fengende, melodiøs og energisk indierock. Birkelundparken var stappfull av folk som koste seg med grilling, kald drikke og god musikk. Det var rett og slett umulig å ikke kose seg som publikum. Dette smittet garantert over til de som sto på scena. Dunderhonning leverte en bra konsert og det var veldig tydelig at de trivdes i sola! Det er nok ikke hverdagskost for troms-bandet!

    Sound of Mu
    Etter my sol og tråkking, var det godt å trekke inn i skyggen. Bakgården på Sound of Mu er liten og trivelig. Sitteplass fant jeg også. Det var fantastisk å strekke ut beina, samt slukke tørsten med ei kald pils. Jeg er personlig stor fan av mollstemt melankolsk rock og gledet meg veldig til å høre Mark Steiner & His Problems. Steiner er en artist jeg har hørt mye på de siste årene. Jeg “oppdaget” Mark Steiner i 2007 etter en konsert han hadde på Café Mono. Jeg var mektig imponert over både stemme og låter. I går leverte Steiner & co en flott konset i bakgården på Sound of Mu. Bandet (His Problems) var hentet over fra Danmark for anledningen. Mark fikk også hjelp fra vakre Celile Güzelce på vokal/kor samt Sam Wareing og Mathew Barker fra Australia.

    Det kunne se ut som om gjengen på scena var en smule bakpå, men hey, det er en del av rock`n roll, er det ikke? 🙂
    Båkpå eller ei, det hadde uansett ingen (synlig) innvirkning på leveransen. Den lille bakgården var stappfull av mennesker som ville høre den dype og mørke stemmen til Steiner. Det er ingen tvil om at han synger knallbra og lager mektige gode låter. Høydepunkter var “Broken Man” og den vakre låta “Nisj” som han gjorde sammen med Celile. Ikke fritt for at jeg fikk gåsehud til tross for det varme været. Skulle gjerne ha hørt flere låter av Steiner. Når man først kommer over slike perler, er 30-40 minutter så alt for lite! Har du ikke sjekket ut denne karen før, er det virkelig på tide!

    Rootsscena, Birkelunden

    Jeg endte Musikkfest på samme sted jeg startet. Jeg måtte nesten ha med meg Oslobandet Ila Auto som dessuten er en gjennganger på Musikkfest. Bandet ER virkelig kongene av Norsk Bluegrass. Banjo og vaskebrett i herlig kombinasjon. Ila Auto kan stemning. Ila Auto ER stemning! Dette var en absolutt herlig avslutning på en fantastisk dag.

    Det er nok mange, inkludert meg, som våknet “dagen derpå”, solbrent og med tømmermenn på besøk. Men det er akkurat slik det skal være søndagen etter Musikkfest! Jeg gleder meg allerede til neste år!


    (Fra bakgården til Sound of Mu)

    (Venner som koser seg på Musikkfest; Ingrid og Hilde)


    (Gatemusikanter – vakker sigøynermusikk)


    (Dunderhonning)

     

     

     

     

    Full Story

  • Oppsummering av Norway Rock

    Oppsummering av Norway Rock

    Norway Rock har satt sine spor på kropp og sjel, nå er det tid for en liten oppsummering av festivalen.

    Headlineren og de som fikk avslutte festivalen var Motörhead. De var faktisk bedre her enn det de var på Roskilde Festivalen tidligere i år.


    © Else Solheim

    Pluss/Minus
    Det er alltid oppturer og nedturer på festivaler. Norway Rock sin opptur må ha vært den fantastiske lineupen, det var vel det. Og et par nedturer.
    Skulle man campe måtte man kjøpe campingpass og campingplass i tillegg til festivalpasset. Med andre ord; åpne lommeboken tre ganger for én festival. Det er vel en av grunnene til at de solgte mindre festivalpass i år enn det de gjorde i fjor.
    Tjodolf Rock Stage bestod mest av coverband som spilte de samme covrene dag på dag. I stedet for å høre ‘Smoke on the water’ av fem forskjellige coverband, så burde scenen blitt brukt på å vise andre band. Kanskje noen unge og lovende som faktisk spiller godt. At coverlåter skaper stemning er klart, men noen ganger blir det litt for mye. Denne gangen var det vel mye, man ble rett og slett lei. Tömmermenn, Backstreet Girls og Luxus Leverpostei var noen av de få oppturene Tjodolfscenen hadde å by på, og hadde det ikke vært for de burde de byttet navn fra Tjodolf til Covers.

    Årets festival hadde en “nær-døden-opplevelse” siden de hadde solgt mindre festivalpass enn året før, og i tillegg utvidet festivalen med en ekstra dag. Norway Rock er heldigivis ikke død helt enda. De får 2011 på seg til å forbedre de få nedturene som vi fikk i år. Det blir spennende å se neste års endringer.

    Rockblogg gleder seg.

    Bildesereir fra Norway Rock;
    Onsdag – Jorn, Airbourne, Saxon, Megadeth, Twisted Sister
    Torsdag – Sybreed, Purified In Blood, Amon Amarth, Killswitch Engage, Immortal, Kamelot, Slash
    Fredag – Crashdïet, Audrey Horne, Enslaved, Gamma Ray, Cavalera Conspiracy, Queensrÿche, Gary Moore
    Lørdag – Anvil, DevilDriver, Epica, Sabaton, U.D.O., Bullet For My Valentine, Sebastian Bach

    Full Story

  • Sommeren med “måne” er definitivt best i Gamlebyen

    Sommeren med “måne” er definitivt best i Gamlebyen

    Etter en tre dagers fantatisk helg i Gamlebyen i Fredrikstad, hvor over 50 band har sørget for god stemning samt underholdt enhver ”Fredrikstadkæll” så vel som andre tilreisende mennesker, kan jeg ikke si annet enn at dette har vært en festival jeg ikke angrer ett sekund på! Opplevelsen har vært ”månerått”, som nå har fått en fortjent plass i ordboka. Været har vært fantastisk på alle måter og gjort dette til en minnerik festival som jeg mer enn gjerne vil besøke igjen.

    Månefestivalen, 23.-25. juli

    Fredag

    Ettermiddagen startet med de lokale Tellusalie, som spilte sine mange kjente og kjære godlåter i kirken, der god akustikk sammen med en fullsatt sal utgjorde en stemningsfull og minnerik åpning av dette kalaset som nå er tilbakelagt.

    Av høydepunktene fra denne dagen vil jeg nevne John Olav Nilsen & Gjengen, som vi alle kjenner med sine tekster på Bergensk, og svenske Bob Hund, som tok over showet litt senere på kvelden, og som med sin energi og innlevelse trollbandt publikum fra første låt. Dette var ett solid og godt gjennomført show.

    Lørdag
    Lørdagen hadde mye knask å by på og det var noe for enhver smak. Jeg vil trekke frem trøndertrioen Pelbo, som startet dagen. De fikk virkelig øynene opp hos publikum. Med en god mix av jazz og rock leverte dette bandet en unik sammensetting av smaker du også garantert ville ha bitt deg merke i.

    Bandet består av tuba, trommer og vokal, ikke en vanlig kombinasjon, men dette funket svært godt sammen. Energien var det ikke noe å si på. Rockefoten hos de aller fleste røska lett allerede etter første låt. Dette var gripende og inneholdt en stor bit musikalitet. Knallbra.

    Senere på dagen strålte de fire Bodøværingene bak bandet Kråkesølv på hovedscenen. De har gjort seg godt bemerket her til lands, og har allerede opparbeidet seg mange fans innenfor vårt vakre land siden første plateslipp tidlig november i fjor. De jobber nå med andre plata, som trolig slippes ved utgangen av dette året. De synger på dialekt og de sjarmerer publikum med sine gjennomførte tekster og melodier hver eneste gang. De er unge og lovende med beina godt plantet på jorda. Dette er helstøpt og solid poesi rett fra hjertet som man ikke burde gå glipp av.

    Søndag
    Selv om værgudene ikke ville gi oss like godt vær på festivalens siste dag, var stemningen likevel til å ta og føle på. Folk danset tango til Kavaleriet, og hoppet i takt med Buzzcock sine låter. Publikum brydde seg slett ikke om ruskeværet – er det festival, så skal det danses og musikken skal nytes til siste tone.

    Av bandene jeg så denne dagen vil jeg spesielt trekke frem Buzzcocks og Fredrikstadbandet Navigators, som forøvrig avsluttet denne store og fantastiske festen.

    Buzzcocks kommer fra vakre Manchester og at de tok turen til Fredrikstad og Gamlebyen for å spille på ”Månen”, var bare helt fantastisk. Det hølja ned, men med fengende gitarriff og trommer som slo i takt med de ekte punkrock stemmene, fikk de fansen til å nærmest hyperventilere i en ”orgasm addict”, som de sang så vakkert. Selv for en mann som ikke er særlig kjent i dette territoriet. Dette var dritbra, ja, rett frem god gammaldags punkrock, slik det skal låtes, som en helfrelst musikkelsker uttalte det!

    Full Story

Side 1 av 3123