Konserter Archive

  • I går rocket BigBang Verftet…

    I går rocket BigBang Verftet…

    … og i kveld skal BigBang rocke Oslo, nærmere bestemt Sentrum Scene. Konserten er utsolgt – dessverre for oss etternølere.  BigBang er klar med nytt album i starten av 2011. Releasen på skiva; Epic Scrap Metal, er satt til 28.februar. Vi i rockblogg gleder oss til ny plate og håper alle som skal på Sentrum Scene i kveld får en knallbra konsertopplevelse.

    Vi som ikke skal på konsert kan kose oss med de flotte konsertbildene som Jarle Hovda Moe tok av bandet på Verftet (Bergen) i går.

    Du finner BigBang her:
    Hjemmeside
    Facebook

    © Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Ribozyme – konsertbilder!

    Ribozyme – konsertbilder!

    Det Bergenbaserte hardrockbandet Ribozyme har holdt på siden 1998. Så langt har de gitt ut fire studioalbum. Bandet har flere Europaturnéer bak seg og forrige album; March Of Crime (2009), fikk gode kritikker både her hjemme og i utlandet. I løpet av 2011 vil Ribozyme slippe sitt femte album. Rockblogg gleder seg.

    Du finner Ribozyme her:
    Facebook
    Hjemmeside
    Myspace

    Konsertbilder:
    Jarle Hovda Moe knipset noen tøffe konsertbilder av rockebandet Ribozyme. Konserten fant sted i Bergen – nærmere bestemt på Kvarteret, lørdag 11.desember.

    © Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Fairy: Jenter kan også spille rock!

    Fairy: Jenter kan også spille rock!

    Fenomenet Fairy innebærer noe som ser søtt og uskyldig ut, men dersom du fanger det så biter det. Dette er filosofien bak bandet Fairy . De 4 jentene er søte og små, men gir alt på scenen med sin melodiøse rock, fengende melodier, en skitten fuzz gitar og trommer og bass som imponerer. Dystert og mystisk og må bare oppleves!” (Tekst hentet fra myspacesiden Fairy)

    I oktober slapp Fairy sitt første album; ”Private Universe” på eget label hos Bjørnar Nilsen og Herbrand Larsen i Conclave & Earshot Studio. Studioet har også blitt benyttet av kjente artister som Enslaved, Audrey Horne, Gorgoroth, Helheim og Octavia. Fairy har lenge vært synlige på ulike scener i Bergen. De ble blant annet vinner av Emergenza festivalen i Bergen 2009, der de slo ut nærmere 40 konkurrenter, og ble nr. 2 i landsfinalen på Rockefeller i Oslo. Gjennom 3 år med konserter har Fairy fått mye sceneerfaring og blant annet muligheten til å varme opp for større band som Audrey Horne og Lis er Stille (dk).  

    Rockblogg om Private Universe
    Vokalist Therese Tofting leder oss stødig gjennom ni låter på debutskiva. Tofting har en kraftig og melodiøs vokal og klarer derfor å bære låtene, noe som kanskje er en generell mangelvare hos jentevokalister i rockeband. Vokalen til Tofting kan til tider minne om Agnete Kjølsrud, vokalist i Djerv, men kanskje mest kjent fra Animal Alpha. Sjekk ut fjerdesporet; Master Of Disguise og sistesporet A Fairytale. To flotte låter hvor Therese gjør en glitrende jobb! 

    Førstesporet på plata, The Black Beauty, er en melodiøs godsak. Myke vers og et tøft refreng med tungt og solid komp i bakgrunnen – noe som kjennetegner hele plata.

    Gitarist Masha Vestrheim leverer til tider knallsterke gitarsoloer. Sjekk ut låtene; Parallell Universe, Storm og Glorious Bastard.

    Det er mye som minner meg om nittitallet i låtene til Fairy. Lydbildet befinner seg ikke langt fra storheter som Placebo, Skunk Anansie og Smashing Pumpkins, men jeg er også sikker på at jentene henter inspirasjon fra nåtidens band som Muse og 30 Seconds To Mars.

    Kort oppsumert; Fairy leverer en pakke med bra vokal, sterke gitarsoloer og bassganger som sitter. Fairy holder et høyt teknisk nivå og mestrer godt balansen mellom det pompøse og det melodiøse. Flere av låtene ligger ute på hjemmesiden til Fairy. Anbefales!

    Fairy er;
    Therese Tofting– låtskriver, rytmegitar og vokal
    Hanne Østhagen– trommer
    Masha Vestrheim – leadgitar, backingvokal
    Trine Pernille Klokkerud– bass

    Du finner Fairy her:
    Hjemmeside
    Myspace
    Facebook

    Lørdag spilte Fairy konsert i Bergen. Sted Kvarteret. Der var også rockbloggs fotograf Jarle Hovda Moe.

    © Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Kiss Kiss King Kong

    Kiss Kiss King Kong

    Kiss Kiss King Kong lager rock`n`roll det svinger av. Klarer du å sitte i ro til denne musikken, er du god. Enkelt, men så utrolig effektiv, engasjerende og fengende. Sjekk ut låtene “Some Kind Of Temptation”, “Sippin`G`s & T`s” og “Nice Girls With Nice Voices” på urørt- eller myspacesiden til bandet. Knalltøffe låter og man kan høre elementer fra velkjente band som Motorpsycho, Cato Salsa Experience, My Midnight Creeps og gode, gamle Led Zeppelin.

    Kiss Kiss King Kong bio:
    Kiss Kiss King Kong er en powertrio basert i Bergen, som startet opp våren 2007. Bakgrunnen for oppstarten var et ønske om å finne den musikken man virkelig kunne forsvinne hen i. For Kiss Kiss King Kong var den musikken rock i det lydbildet som kjennetegner den enkle, men eksplosive rocken til The Who, riffingen og jamkvaliteten til Motorpsycho og det råe og fengende soundet til band som Hellacopters, Dinosaur Jr. og ikke minst Cato Salsa Experience.

    Guttene som blir omtalt som ”Bergens Hippeste Komp” er kjent som bakmenn og ringrever i band som Casiokids, Real Ones, Matias Tellez og Herr Nilsson.

    Høsten 2007 ble fire låter spilt inn hos Hans Petter Heggli (Cato Salsa Experience, Goo Men, Morten Abel). Disse la grunnlaget for en A-listing på Radio Nova (Some Kind Of A Temptation), flere spillejobber i hjembyen, Oslo, Stavanger og Kristiansand. I mars 2009 kom 7” “Some Kind Of Temptation” utpå Bergensbaserte Nö Records (Lyd og Manheads), med to nye låter.

    by:Larm
    Kiss Kiss King Kong skal spille på Gloria Flames (17.02) under årets by:Larm. Live blir bandet beskrevet som Allman Brothers på speed; et resultat av guttenes iboende trang til å servere fengende danserock og hyperfrenetisk vinn-publikum-nå posering.

    Konsertfoto:
    Rockbloggs eminente fotograf, Jarle Hovda Moe, har knipset noen utrolige tøffe konsertbilder av powertrioen Kiss Kiss King Kong fra Bergen! Sted: Kvarteret, Bergen (Lørdag 11.desember)

    ©Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Når 30 Seconds To Mars erobret Cardiff.

    Når 30 Seconds To Mars erobret Cardiff.

    Sted: Cardiff International Arena (CIA),  26/11/2010

    Det er mørkt.
    Du klarer så vidt å se personen ved siden av deg, og alt du hører er 7.500 spente mennesker snakke sammen.
    Folkemassen jubler og lysene kommer på.
    Jared Leto, Shannon Leto og Tomo Miličević har entret scenen.

    30 Seconds To Mars er ett Amerikansk Rockeband fra Los Angeles.
    Det ble dannet i 1998 og har siden skiftet medlemmer og etablert seg som ett annerkjent band.
    30 Seconds To Mars ga nylig ut ny plate “This Is War” som de nå turnerer med.

    Gutta åpner konserten med Escape, som er intro låten på “This Is War” platen.
    Setlisten bygger seg videre med låter fra både “This Is War” og “A Beautiful Lie” albumet.

    Med ett fantastisk lysshow og en energisk opptreden, leverte 30 Seconds To Mars sakene, atter en gang!
    Nå er ikke CIA verdens største arena, men de skulle  tatt seg tid til å montere skjermer slik at alle får en mulighet til å se hva som foregår på scenen.
    Men Amerikanerne gjør opp for seg!

    Midt i konserten slukkes alle lys, og bandet rømmer scenen.
    Forvirring oppstår i publikum, ettersom de ikke har kommet seg igjennom halve setlisten.
    Oppe i kaoset hører man Jared Leto (Vokalisten) som ber alle om å snu seg.
    Og der sitter han. På en liten scene ved siden av miksepulten.
    Med gitaren på fanget og ett lurt smil drar han i gang Alibi i en akustisk versjon.
    Allsang nivået på konserten er høy, og ofte underveis i låtene så stopper Jared opp, og hører på den store folkemassen gjengi ord for ord.

    30 Seconds To Mars utfører en litt utradisjonell konsert.
    Mot slutten av kvelden begynner Jared å plukke ut folk.
    “You! Yes! Yes! You too!” Hører man mens han peker på publikum før han ber de om å komme opp på scenen.
    Plutselig står det 50 mennesker på scenen med 30 Seconds To Mars.
    Hoppende glade får de stå der under siste låten.

    De ydmyke stjernene takker for seg og går.
    Men vi alle vet at kvelden ikke er over helt enda. De har utelatt to av de beste låtene på albumet som er “Kings And Queens” og “Hurricane”.
    Som vi alle vet har lagt på setlisten som ekstra nummer.
    Det blir en siste stor smørje med allsang, hysteriske fans og febrilsk viftende hender i takt med musikken.
    Og så er det på tide å innse harde fakta.
    Konserten er over, og vaktene prøver i herdig med å få alle ut av lokalet.

    Svett og sliten vakler det 7,500 mennesker ut av salen.
    Alle med en ting til felles.
    – Ett smil om munnen.

    Setlist:

    Escape
    A Beautiful Lie
    Attack
    Search And Destroy
    Vox Populi
    This Is War
    100 Suns
    Closer To The Edge
    L490
    From Yesterday
    Alibi
    The Kill
    The Fantasy
    Hurricane
    Kings And queens

    Full Story

  • Avenged Sevenfold – Oslo Spektrum

    Det amerikanske metalbandet Avenged Sevenfold spilte i Norge første gang på Hovefestivalen i 2008. Den gang var det få som hadde hørt om gutta, og det var ikke akkurat trangt om plassene.

    Et album senere, og en trommis mindre, stod A7X på scenen foran et fullsatt Oslo Spektrum.

    Tittelsporet fra den nye platen ”Nightmare” fikk æren av, ikke overraskende, å starte showet. Denne låta er hundre ganger bedre live enn det den er på plate. Dessverre ødelegger dårlig lyd i vokalist M. Shadows mikrofon, og hadde jeg ikke kunnet teksten på sangen ville det hørt ut som om vokalisten bare skrek ut det første og beste han fant på. Noe bedre ble det på andre låten ”Critical Acclaim”, men da de dro i gang klassikeren ”Beast and the Harlot” eksploderte spektrum, og Avenged Sevenfold fikk endelig vise hva de er gode for.

    Vikar- trommis Mike Portnoy fikk lov til å vise seg frem under låten ”Welcome to The family” hvor han også ble ønsket velkommen av bandmedlemmene. Naturlig nok glemte de ikke den nylig avdøde Jimmy ”The Rev” Sullivan som også var en viktig låtskriver på albummet. Bandet spilte ”So Far Away” til ære for bandkompisen sin, samt en rørende tale fra M. Shadows.

    Høydepunktet var helt klart ”Afterlife” som er en av de beste sangene fra det forrige albumet. Gitarist Synyster Gates spiller en helt fantastisk gitarsolo som får selv den middelaldrende damen ved siden av til å hyle.

    Dessverre hadde A7X en alt for kort setliste på bare 10 sanger, med 2 ekstranummer. Konserten var mer et ”Greatest Hits” show enn ”The Nightmare Tour”, og jeg savnet låter som ”Save Me” og ”Natural Born Killer”.

    Avenged er, og forblir, et av de beste livebandene i verden. De lager et flott show kombinert med utrolig dyktigere musikere, men er litt uheldige med lydmann.

    Heldigvis lovet de å komme tilbake til Norge neste sommer.

    Setliste:

    “Nightmare”

    “Critical Acclaim”

    “Welcome to the Family”

    “Beast and the Harlot”

    “Buried Alive”

    “So Far Away”

    “Afterlife”

    “God Hates Us”

    “Bat Country”

    “Almost Easy”

    Ekstranummer:

    “Seize the Day”

    “Unholy Confessions”

    Full Story

  • Sivert Høyem på Rockefeller!

    Sivert Høyem på Rockefeller!

    Onsdag 11.10.10  Sted: Rockefeller, Oslo

    I går gjorde Sivert Høyem med band årets siste konsert. Rockefeller var så godt som utsolgt. Den skottske trioen The Sparrow And The Workshop gjorde en meget god oppvarmingsjobb. Vokalist Jill O’Sullivan imponerte nok mange med sin flotte stemme. Dette er et band som jeg absolutt kommer til å sjekke ut nærmere.

    Høyem åpnet showet alene på scenen. Vi fikk servert en nedstrippet, akustisk versjon av den nydelige TV-aksjonslåta «Prisoner Of The Road». Det var en magisk start på en fantastisk konsertkveld. Høyem og band leverte totalt 18 herlige og sterke låter. Fire av disse var Madrugadalåter som den velkjente «Majesty» og «Honey Bee». I tillegg fikk vi en coverversjon av Reigning Sounds; «Funny Thing».

    Jeg var i Tromsø da Sivert Høyem gjorde sin første konsert etter plateslipp for litt over et år siden. Det var stor forskjell på bandet som sto på scenen på Rockefeller i går og bandet som gjestet Driv i Tromsø høsten 2009. Samspill og lydbilde var annerledes og bedre. Mørkere og mer intimt. En forsmak på retningen Høyem kommer til å fortsette i.

    Eneste minus i går var et noe tamt publikum. Mulig det var fordi det var onsdag og en forholdsvis rolig kveld for mange. Jeg synes likevel at Høyem og band hadde fortjent et mer engasjert og etusiastisk publikum!

    Kveldens høydepunkt: «Prisoner Of THe Road», «Northwind» og «Don`t Pass Me By»

    Det var uansett en verdig avsluttning på Europaturneen og nå er det bare å glede seg til ny plate.

    Settliste Rockefeller 10.11.10:
    Prisoner Of The Road
    Into The Sea
    High society
    What You Doin` with him
    Lost at Sea
    Going for gold
    Honey Bee (Madrugada)
    Majesty (Madrugada)
    Funny thing (Cover Reigning Sound)
    Woman
    The Kids are on high street (Madrugada)
    Northwind
    Shadows
    Long Slow Distance
    The Hour Of The Wolf (Madrugada)
    —-
    Belorado
    Moon Landing
    Don`t pass me by

    Rockblogg stilte med egen fotograf: Majken Henæs.
      

    Full Story

  • Synkoke – Et band som bør oppleves LIVE!

    Synkoke – Et band som bør oppleves LIVE!

    Onsdag, forrige uke, var jeg invitert på konsert i kjelleren på Revolver (Oslo). SynKoke het bandet som skulle spille, et noe ukjent band for meg. Årsaken til det er nok sjangeren denne musikken ligger inn under. Progjazz er ikke det jeg hører mest på, men som den musikkelskeren jeg er, så er jeg alltid åpen for nye impulser og tolkninger. Jeg hadde hørt litt på debutskiva (Hokjønn, 2009) til bandet i forkant, så jeg var litt forberedt på hva som ventet meg. Trodde jeg. SynKoke er et forrykende LIVE-band og jeg fikk et helt annet inntrykk av musikken LIVE kontra hjemme i stua på plate!

    Bandet har holdt på noen år og forteller at de henter inspirasjon fra sine andre band; Pony the Pirate, Amherst og The Opium Cartel. Hadde jeg gjort denne omtalen helt riktig, så burde jeg ha skrevet på nynorsk. Bandet har nemlig tolket Olav H. Hauge sine dikt og sier selv at det nynorske språket er utgangspunkt for energien og stemningen man finner på plata “Hokjønn”. Men, bokmål er mitt hovedmål, så det får være bra nok denne gang.

    Så hvem er SynKoke?

    På hjemmesiden deres står følgende beskrevet om bandet:
    «SynKoke spiller progjazzen Shostakovich drømte om å spille. Bandet fullfører det utopiske prosjektet til Miles Davis og Jimi Hendrix, men resultatet bærer preg av det norske som gav Motorpsycho sin identitet. SynKoke er potent, monumentalt, og ambisiøst.
    Musikerne bak SynKoke drar med seg elementer fra sine andre band; Pony the Pirate, Amherst, og The Opium Cartel.
    De har blitt samenlignet med såvell Shining som Motorpsyco, og det er nærliggende å trekke linjer til Jaga Jazzist og tidligere materiale som Chick Corea og King Crimson.»

    Med denne beskrivelsen, så legger de lista høy. Svært høyt. Jeg var derfor spent på denne kveldens konsert. Om det var bra? Ja, fy søren – det ble varmt i kjelleren på Revolver. Det var et forrykende engasjement på scenen. Jeg vil spesielt nevne Erik Nerheim på Sax og Ole Ådland på gitar. Nerheim og Ådland sto for noen herlige psykedeliske kombinasjoner som jeg aldri har hørt tidligere. Aggressivt, hardt, mykt, følsomt. Overraskende vendinger og interessante tolkninger. Min forutinntatte holdning om at dette bare skulle dreie seg om progjazz, stemte overhode ikke. Musikalsk sett var de innom flere sjangere. Bandet spilte flest låter fra “Hokjønn” men vi fikk også noen nye smakebiter. Mine personlige favoritter fra denne onsdagskvelden er låtene; Bomskot og Soleis fekk ej ljåen.

    Det var greit med folk i kjelleren denne kvelden. Ikke fult, ikke glissent. Fellesnevneren var et entusiastisk og fornøyd publikum.

    SynKoke skal nå i studio, spille inn nytt materiale. Andreplata forventes å komme i løpet av våren 2011. Jeg venter i spenning!

    Her finner du SynKoke:
    MySpace
    Facebook

    Twitter
    Urørt

    Full Story

  • Olè Olè, Mark Knopfler

    Olè Olè, Mark Knopfler

    Sted: Norwegian Wood Festival, Oslo

    Tid: Søndag 13. juli 2010 kl. 20:00

    Konsertbilder tatt av Kay Edvin Nessæther (ligger i slutten av omtalen)

    Mark Knopfler var det store trekkplasteret på årets Norwegian Wood Festival i Oslo denne sommeren. Det var den britiske gitarguden fra 80-tallsgruppa Dire Straits som fikk æren av å avslutte årets festival i Frognerbadet foran 8000 tilskuere. I dagene før hadde artister som Amy MacDonald, DumDum Boys og Van Morrison gledet publikum i ganske så ruskete vær med en god del regn. Værgudene prøvde så godt de kunne og legge en demper på denne konserten også, men ti minutter før en presis Mark Knopfler entret scenen gav det seg og sola gløttet så vidt fram over hovedstaden.

    Knopfler entret scenen i ført caps og skjerf med sitt sedvanlige smil om munnen og dro i gang med “Border Reiver” fra hans kritikerroste album “Get lucky” som kom ut i fjor. Mark Knopfler måtte sitte hele konserten på en stol fordi han har hatt trøbbel med en nerve i foten helt siden turnestarten i USA tidligere vår. Det la derimot ingen demper på konsertopplevelsen, og som han sa selv; “doktoren bad meg droppe og løpe og hoppe over scenen” til ellevill jubel fra publikum.

    Den britiske gitaristen var i kjempegodt humør og fleipet ofte med publikum mellom sangene, han måtte til og med klippe en negl som ikke var helt perfekt før han lot fingrene løpe løpsk over gitaren. Konserten var krydret med sanger fra hans solokarriere og gode gamle hits fra storhetstiden med Dire Straits på 80 og 90 tallet. Vi fikk høre sanger som “Telegraph road”, “So far away”, “Brothers in arms”, “Sultans of swing” og da tonene til “Romeo and Juliet” ebbet ut begynte noen fra Mark Knopfler Fanklubb Norge å synge “Olè, Olè, Olè” for å prøve å få Mark til å spille med. Dette skjedde kun få ganger i tiden med Dire Straits så jubelen føk til himmels da Knopfler og bandet tilslutt jammet sammen med publikum og “Olè, Olè, Olè” runget over Frognerbadet. Det var et magisk øyeblikk! Knopfler syntes selv det var stas og sa; “Thank you, very sweet! This was funny!!”

    Den eneste gangen Knopfler reiste seg fra stolen var i slutt-duellen med Richard Bennett på sangen “Speedway at Nazareth” som tok oss med til rocke-himmelen! Vanvittig bra trøkk på denne sangen fra plata “Sailing to Philadelphia”.

    Etter to timer med musikalsk kvalitet fra øverste hylle, servert av sjefen sjøl som har holdt det gående siden 1978, måtte kvelden dessverre ta slutt. Og når han spiller den vakre sangen “Piper to the end” med strofene “This has been a day to die for…” som handler om hans onkel som ble drept under 1.verdenskrig kjenner man at tårene triller nedover kinnet….

    For å oppsummere denne konsertopplevelsen vil jeg gjerne bruke ordene til Guy Fletcher, keyboardist og medlem av Dire Straits, da han var gjest hos God Morgen Norge på TV2 dagen etter:

    ”Cause, I mean, last night there were just something else. It was fantastic!”

    Setliste:

    1. Border Reiver

    2. Why Aye Man

    3. What it Is

    4. Sailing to Philadelphia

    5. Coyote

    6. Hillfarmer’s Blues

    7. Romeo & Juliet

    8. Olé, Olé, Olè

    9. Sultans of Swing

    10. Done with Bonaparte

    11. Marbletown

    12. Speedway at Nazareth

    13. Telegraph Road

    14. Brothers in Arms

    15. So Far Away

    16. Piper to the End

    Full Story

  • CC Cowboys ga alt i regnet

    CC Cowboys ga alt i regnet

    Sted: Wrightegaarden, Langesund.
    Tid: Lørdag 30.juli kl: 21:2o
    Konsertbilder tatt av Elin Mariel Dahl (Ligger til slutt i omtalen)

    I går kveld gjestet CC Cowboys den vakre og koselige Wrightegaarden i Langesund. Stedet er kjent for å ha en intim og varm atmosfære og er derfor et velegnet sted å arrangere utendørskonserter på. Mange store artister, både fra inn og utland har besøkt Wrightegaarden og i går var det altså Fredrikstadbandet CC Cowboys sin tur.

    Helt utsolgt var det ikke, men de 600 som hadde trosset regnbygene fikk se CC Cowboys i storform. De sparket det hele i gang med låta; ”Det har vært noen her”, som er å finne på bandets siste album; Morgen og Kveld. Vokalist Magnus Grønneberg sjarmerte grenlendinger og andre tilreisende da han annonserte at det var godt å komme tilbake til ”hagen” igjen.

    Videre leverte de det ene høydepunktet etter det andre og fikk publikum til å synge med på flere av låtene. Gutta på scenen storkoste seg og det smittet raskt over til publikum. Jubel, applaus, allsang og en god dose øl, satte stemningen nokså raskt. Det er ingen tvil om at gamle slagere som ”Tigergutt”, “Barnehjemmet Johnny Johnny”, og “Harry” er låter som har festet seg hos mange, også den yngre garde. Publikum sang og danset med.

    CC Cowboys spilte også flere låter fra sisteskiva (Morgen og Kveld). Blant annet ”Ugress Og Villniss”, ”Morgen og Kveld”, ”Gå”, samt en helt ny låt som de ikke hadde fått plass til på plata. Låta het ”Jern og Metall”og ble annonsert av Grønneberg som ei låt med mye lidenskap. Og lidenskap fikk vi.

    Bandet ble ropt tilbake på scenen igjen etter siste sang. Første ekstranummer var låta:”Harry”, som mange hadde ventet på. Midt i låten introduserte Magnus Grønneberg resten av bandet til ellevill jubel. De avsluttet det hele med den vakre og folkekjære låta; ”Kanskje du behøver noen”, som for øvrig var en stor radiohit i hele 2009.

    Klokken 23 var det hele over!

    Rating 5

    Fakta:

    CC Cowboys er et rockeband fra Fredrikstad og har holdt på siden 1989. Bandet består av: Magnus Grønneberg (gitar, vokal), Jørn Christensen (gitar), Per Vestaby (bass) og Agne Sæther (trommer). Bandet slapp sitt første album i 1990 – Blodsbrødre – og i 2009 slapp de sitt åttende album; Morgen og Kveld.

    Konsertbilder: ©Elin Mariel Dahl

    Bilder: ©Elin Mariel Dahl

    Full Story

Side 1 av 41234