Rating5 Archive

  • Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Heftig, skitten og solid rock n roll fra Dirt Inc

    Rockerne i Dirt Inc slipper «u-norsk» Rock n Roll debut mandag 11.November 2013.  Allerede i morgen, fredag 8. november, kan du ta turen innom Gamla Beat Bar (Oslo) for å få med deg slippfesten samt sikre deg et eksemplar av skiva på vinyl.

    Vokalisten i Dirt Inc, Lars Eriko, kan love et svært energisk liveshow med høy partystemning og drivende rock n roll!

    Vi gleder oss 😉


    Hvem er Dirt Inc?

    Gutta har spilt sammen siden 2010. Bandet er Oslo-basert bestående av de fem innflytterne:

    – Lars Eriko – vokal
    – Christoffer Wøien – Gitar
    – Torgeir Apalset – Gitar
    – Pål Magne Lillerovde – Bass
    – Stian Myhre – Trommer

    Utgivelseshistorikk:
    – Jenna Jameson, digital single 8.februar 2013 (Astma Records)
    – Selvtitulert debutalbum «Dirt Inc», 11.november 2013 (Astma digitalt, LP egen label)

     

    Fra presseskrivet:

    «Sannheten svir… veldig ofte», sier vokalist Lars Eriko . «Men du er nødt til å forholde deg til den for å komme noen vei
    videre. Vi kjører en motorvei som blir smalere for hver dag som går, der stadig flere ikke passer inn i modellen og
    havner utenfor. Det spiller ingen rolle om vi har rød-grønn eller blå-blå regjering, en kan ikke ha ubegrenset vekst på en
    begrenset planet. Albumet handler mye om nettopp dette.»

     

    Rockblogg om Dirt Inc.

    Den selvtitulerte skiva “Dirt Inc” er et solid stykke arbeide. Heftige uptempo riff, solid musikalsk samspill krydret med en overbevisende sterk vokal.
    Det er modig og gi ut plate i dag med lyd fra hardrockens storhetstid, men Dirt Inc boltrer seg lekent og ubeskjedent gjennom skiva. Tyngden fra hardrocken og drivet fra den klassiske rocken tar oss med på en feststemt reise gjennom 10 spor uten pustepause. Nesten.

    Albumet kan beskrives som en musikalsk flytur som vrir og vender seg fra den klassiske 70-talls rocken, innom 90-tallets skitne grunge før den krasj-lander i det nye tusenåret. Dette er rock n roll ala 2013: skitten, klassisk og forbannet som aldri før.

    Det er noe utypisk norsk over det hele og det kan nok være en av grunnene til at gutta i Dirt Inc har søkt inspirasjon fra blant annet stjerneprodusenten John Agnello (Madrugada, Turbonegro, Kurt Vile, Sonic Youth, Aerosmith, Twisted Sister og mange, mange fler)

    Plata er selvfinansiert og den geografiske innspillingsruta er lang. Fra Svenska Grammofonstudion Gøteborg, til Headgear Studios New York, Via Laidback Studio på Grønland i Oslo til en siste DIY innspillingssession på et værherjet grendehus i Nord-Norge sommeren 2013.

    Som vi sier der undertegnede kommer fra; «Plata e rett og slett fette nais!»
     
    Rockbloggs favoritter; Jenna Jameson, Back to the Dead, Sicko, Everything`s Fine.

     
    En smakebit fra skiva?

    Her kan du se musikkvideoen til singellåta Jenna Jameson

     

    Du finner Dirt inc her:
    Facebook
     Nettsted

     

    Full Story

  • The Temperance Movement – herlig bluesy rock!

    The Temperance Movement – herlig bluesy rock!

    the temperance movement

    Liker du Rival Sons? Liker du The Black Crows? Liker du heftige blues rytmer? Liker du eksplosiv og soulfull musikk som gjør det vanskelig å sitte stille? Da bør du sjekke ut britene i The Temperance Movement.

    16. september slapp The Temperance Movement sin første fullengder med samme navn. Skiva har 12 spor, hvorav fem av låtene utgjør EPen “Pride” (2012).

    Det var en tilfeldighet at jeg kom over London/Glasgow-bandet. Rival Sons hadde lagt ut lenke til The Temperance Movement på sin Facebook-side. Så, når Rival Sons anbefaler, må man jo sjekke greia. The Temperance Movement viser seg til å være svært så talentfulle. De spiller rett og slett strålende energisk og bluesy rock n roll. Det er omtrent like rått og ærlig som det kan forblitt.

    Hver låt på skiva har sjel og er fullstappet med følelser og energi. Vokalist Phil Campbell “bjeffer” lidenskapelig nesten perfekte låter. Her er det mye “passion” ute og går! Luke Potashnick og Paul Sayer er til tider rå på gitar.  Bandet overrasker ved å kaste uventede akkorder rundt her og der, som i  “Know for sure” og i den storslåtte “Pride”, en nydelig og nedstrippa blues ballade, som det virkelig trøkker av på slutten.

    Hva kan man si? Har du 52 minutter til overs? Sett deg godt til rette og lytt deg gjennom “The Temperance Movement”.  Og har du enda mer tid til overs og har lyst til å oppleve bandet live? Da trenger du ikke vente lenge. 16. oktober er datoen. Sted: Crossroad Club i Oslo!

    Legg det inn i kalenderen din på facebook med det samme: https://www.facebook.com/events/430823550365231/?fref=ts

    Du finner The Temperance Movement her:
    Facebook
    WIMP
    Hjemmeside

    The Temperance Movement om skiva:

    Beste låt: Midnight Black

    Full Story

  • Ny singel fra Pearl Jam – “Sirens”

    Ny singel fra Pearl Jam – “Sirens”

    I dag slapp Pearl Jam singelen “Sirens” fra deres kommende album, Lightning Bolt. Låta, en nedstrippa power-ballade, er rett og slett fantastisk bra!  Jeg våger å påstå at dette er noe av det bedre Pearl Jam har laget de siste årene, og den tar meg rett tilbake til “Jeremy” (Ten, 1991),  “Daughter” (Vs., 1993) og “Yellow ledbetter” (Lost Dogs, 2003).

    Jeg var stor fan på nittitallet og hadde også den enorme euforiske gleden av å oppleve Pearl Jams siste Norges besøk – Oslo spektrum for ett drøyt år siden. Å se, høre og oppleve disse gutta (og ja, spsielt Eddie Vedder) var et stort musikalsk høydepunkt for meg.

    Albumet Lightning Bolt slippes 15. oktober i USA og jeg regner med Norge følger hakk i hæl! Nå krysser jeg fingrene for Europa-turné 2013/2014!

     

    Eddie Vedder, you can sing me to sleep anytime!

    “Hear the sirens, hear the siren
    Hear the siren, hear the circus all go found
    I hear the sirens more and more in this here town
    Let me catch my breath to breathe then reach across the bend”

    Du finner Pearl jam her:
    Hjemmeside
    Facebook
    WIMP

    Sjekk ut “sirens” – musikkvideo produsert av Danny Clinch. Hva synes du?

    Full Story

  • Platedebutant Erik Lukashaugen har satt vakre toner til skogens dikter – Hans Børli

    Platedebutant Erik Lukashaugen har satt vakre toner til skogens dikter – Hans Børli

    En varm og stemningsfull plate som kler kjølige vinterkvelder med fyr i peisen og et glass rødt å varme seg på.  Dette er rett og slett en strålende debut av et ubeskrevet blad i det norske viselandskapet, hvor Stein Torleif Bjella har regjert de siste årene. Se opp, Bjella! Se opp vise-elskere! Erik Lukashaugen kan bli den nye, folkekjære visekongen!

    2. februar slapp visesanger Erik Lukashaugen sitt første album – Av en sliters Memoarer. Albumet består av 13 sterke låter som er musikalsk tolkning av Hans Børlis dikt. Lukashaugen har allerede mottatt strålende kritikker, og det er vel fortjent.

    Albumet gir et innblikk i livet til den folkekjære tømmerhoggeren og lyrikeren Børli. Temaer som går igjen er levende skildringer av barsk natur og en brutal kamp for tilværelsen som skogsarbeider, men også lysglimt i form av stolthet og ærbødighet overfor de samme tingene. Erik Lukashaugen har selv komponert og produsert musikken som bl.a. er inspirert av norsk folkevisetradisjon. Med røtter fra Finnskogen, ikke langt fra Børlis hjemsted, er Erik en ærlig og troverdig formidler av dikterens tekster.

    Jeg var så heldig å få albumet før jul og jeg har allerede rukket å bli veldig glad i både tekstene og melodiene. Hans Børli, var for meg, en noe ukjent dikter. Lukashaugen har med sine tolkninger fått mine øyne opp for Børlis vakre og beskrivende tekster. Diktene i seg selv er vakker poesi og det er helt sikkert mange som har et tett og nært forhold til Børlis teskter. Å sette toner til disse,  kan nok være en noe farlig sti å begi seg ut på.  Men, det er bare å ta av seg hatten. Erik Lukashaugen har mesterlig klart dette kunststykket. Ikke bare er plata godt produsert, den er har også et vakkert illustrert omslag hvor alle dikt er på trykk.   
      
    Det er ikke så ofte, at jeg etter bare én gjennomhøring, kan lene meg tilbake. Smile og tenke; “Dette er bra. Dette er faktisk veldig bra!” Dette var likevel  følelsen jeg satte igjen med etter å ha hørt plata for første gang. 

    Førstesporet, “Fløtervise”, er en fengende liten sak. Allerede etter første gjennomlytt, nynner man med på “sjong fi fi fei, sjong dudeli dei!” Den er rett og slett veldig enkel å like.
    “Skogen synger” er rett og slett nydelig. Tristvakker, er et ord jeg har brukt noen ganger om låter som er vakker på en vemodig måte. Dette er en slik låt. En annen låt som er verd å nevne er tittelsporet, “Av en sliters memoarer.” Den forteller om slitet det må ha vært å være skogsarbeider på tiden Børli levde. Likevel, beskriver den også  det å finne gleden i alt det vakre skogen har å by på. 
     
    Jeg synes det må nevnes, avslutningsvis, at Lukashaugen har en vokal som kler visesjangeren godt. Og med den, lokker han lytteren med på en stemningsfull vandring i skogen. En vandring i fotsporene til Hans Børli.

    Well done, Erik!

    Du finner Erik Lukashaugen her:
    Hjemmeside
    Facebook

    I dag, fredag 8. februar, kan du se og høre Erik Lukashaugen utenfor Platekompaniet på byporten i Oslo. Ta turen innom, om du har mulighet, og få med deg et signert eksemplar av skiva hans. Denne plata er verd hver eneste krone!
    Om du ikke har mulighet til å få med deg denne mini-konserten, så finner du konsertoversikt på Facebook-siden til Lukashaugen.

     

    Rating 5

     

    Full Story

  • Sivert Høyem – melodisk mykere

    Sivert Høyem – melodisk mykere

    Bare ett år etter Sivert Høyem slapp albumet ”Long Slow Distance”, er han ute med en rykende fersk EP – Where Is My Moon? 4 låter som tar oss med på en vakker og melodiøs reise – både musikalsk og gjennom tekst. Høyem er en ektefødt kunstner. Han maler låtene med sterke farger, både i lyse levende men også i mørke alvorstunge.  EPen er utgangspunktet for Siverts kommende soloturne som han har valgt å kalle: Sivert Høyem – Autumn In Arcadia – Solo European Tour. Turneåpning er 4. oktober i Tromsø, og denne gangen er det kun Sivert og gitar.

    Mens Long Slow Distance tok oss med ned i mørket, løfter Where is my Moon? oss noe opp igjen. Låtene er mykere, mer melodiøse og fenger nok flere ører enn ved forrige plateslipp. Til tross for mer harmoniske låter viser tekstene fortsatt at Høyem er en tenkende mann som reflekterer over ulike aspekter i livet – og fremdeles er det malankoli som er fellesnevneren. Likevel, det er ikke fritt for at farsrollen kan ha gjort Sivert til en mykere mann, musikalsk sett.

    Tittellåta Where is my Moon? er en nydelig og lengselsfull låt som undertegnede mener går inn under kategorien; Siverts beste! Jeg liker den noe rufsete klangen i stemmen hans – kanskje som et resultat av lange våkennetter? 😉 Dette er i tillegg en radiovennlig sak, som helt klart fortjener spilletid.

    Autumn in Arcadia – EPens mest melodiøse låt. Melodi, tekst og vokal er som et dansende par over parketten. Instrumentalt har Høyem fått god hjelp av Christer Knutsen. Nydelige sekvenser av oppdelte akkorder som kan minne om vakkert harpespill.
    Note to self; Jeg må huske å spørre Sivert Høyem ved anledning hva det er med han og Arcadia. (Arcadian Wife, Arcadians og nå, Autumn in Arcadia) Uansett, så faller nok dette i smak hos hans greske venner!

    So-Lo, min personlige favoritt – og helt sikkert fordi dette er en noe mørkere låt. Jeg liker når Høyem er melankolisk nede i låtene og omslaget rundt er i purpur rød fløyel. Nesten som i god, gammel Madrugada stil. (Fortsett med dette!)

    I was a rolling Stone – er kanskje låta som skiller seg mest ut på EPen. Den er fengende og bygger seg seg flott opp instrumentalt. Passer perfekt som avslutning på en meget god, velprodusert og lyttbar EP!

    Sivert Høyem en av Norges desidert beste vokalister. Han bærer låtene frem med en styrke og integritet som få kan gjøre som ham. Det er ikke uten grunn Høyem er elsket av både “kidden” på 8 og bestemor på 60. Han har et repertoar som strekker seg langt og har samtidig evnen til å fornye seg – noe som er grobunnen til hans popularitet her hjemme – så vel som utenfor våre landegrenser.

    Jeg ser frem til å oppleve Høyem i Kulturkirken Jakob, 13. oktober. Det blir en magisk kveld!

     

     

    Du finner Sivert Høyem her:
    Facebook
    Twitter
    Hjemmeside 

    Full Story

  • Vi anmelder: Kjell Reianes – Aldri for seint

    Vi anmelder: Kjell Reianes – Aldri for seint

     Fredag den 13. januar slapp Kjell Reianes i en alder av 61, debutskiva ”Aldri for seint”.  Dette er ei helstøpt, iørefallende og velprodusert plate som oser av varme og nærhet. 

    Å lytte til Aldri for seint er en ekte og nær opplevelse.  For meg er dette alfa omega når jeg hører på musikk i denne sjangeren (visepop/viserock). Ei god vise skal få meg til å lytte. Ei god vise skal fortelle en historie. En historie som vekker nyskjerrigheten, som får meg til å smile – ja, som til og med får meg til å gråte. Reianes klarer å skape disse følensene i meg. Han gir meg denne opplevelsen som bare en håndfull andre artister i samme sjanger har klart før ham, eksempelvis Stein Torleif Bjella og Kari Bremnes.

    Av livserfaring kommer det gode tekster! På kav Stavangerdialekt synger Reianes om alt fra de små nære ting til de store temaene i livet; kjærlighet og sorg, liv og død. Humor har også fått plass i noen av  tekstene – noe som  gjør skiva både  lun og underholdende.

    Plata er spilt inn i Morten Abels`studio i Stavanger og Kjell har hatt med seg noen dyktige og erfarne musikere. Janove Ottesen (Kaizers) spiller pumpeorgel, piano, blokkfløyte, gitar og perk.  Børge Fjordheim (Morten Abel, Cloroform, Sivert Høyem) trakterer mesterlig trommer og perk. John Lilja gir skiva en herlig sound med kontrabass, munnspill, mandolin og klokkespill.

    Albumet er produsert av Janove Ottesen og lyd er det Børge Fjordheim som har hatt ansvaret for. Kudos til både Ottesen og Fjordheim som har gjort en strålende jobb.

    Jeg har hatt skiva ei stund og jeg har hørt på den mye. I bilen. På jobb. Hjemme. Jeg har spilt den såpass mye at åtteåringen i heimen synger ”Gje meg ein sjangspå tilgjort Stavangerdialekt. “Gje meg ein sjangs” er førstesporet på albumet, men låta ble sluppet som singel allerede i oktober. En fantastisk låt som sikkert mange kan kjenne seg igjen i. (Hør den litt lenger ned i bloggposten)

    “Hjertemedisin” er en låt med mye følelser. Vi har vel mange vært der? Gangene vi har forsøkt å varme oss på et glass vin eller tre. Jeg har på kort tid blitt veldig glad i teksten – kanskje spesielt refrenget, sikkert fordi den er gjenkjennelig;  “Før i tiå var hjertene små og uskyldige uden et sår. Nå e di fodle av sprekker og merker fra tiå som går”. Vakkert, ikke sant?

    “Ein Goe Dag” er en artig låt hvor vi kan høre både klokkespel, mandolin og pumporgel. Låta får frem smilet, ja,  jeg blir faktisk glad når jeg hører den. Det er ei sånn “trampe takten med foten” låt. 

    Albumet består av 10 låter. Det er vanskelig å trekke frem en favoritt – jeg liker samtlige 10 låter – men må jeg, så blir det Gje meg ein sjangs!

    Betraktninger helt til slutt:
    “Jøss”, var det første jeg tenkte da jeg leste promo-skrivet hvor det stod; “Kjell har vært låtskriver hele livet og laget hundrevis av låter som han har holdt godt gjemt for allmennheten i over 40 år!” Jeg har selv en far som ga ut sin første bok etter å ha passert seksti og vel så det. Reianes har titulert skiva det både min far tenkte for noen år siden og det jeg tenker nå; Det er faktisk aldri for sent. Så husk det, drømmere der ute.  Ikke gi opp drømmene selv om åra går!
    Kjell Reianes er et levende bevis på at man kan platedebutere i godt voksen alder og i tillegg gjøre det med bravur!

    Kjøp skiva!

    Singellåta; Gje meg ein sjangs  – hva synes du?

    [youtube 4aMqck2IA4s 630 450]

    Rating 5

    Du finner Kjell Reianes her:
    Facebook
    Wimp

    Full Story

  • Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord

    Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord

    For et år siden skrev jeg et blogginnlegg med tittelen; Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta. Bakgrunnen for innlegget var at Chris Cornell annonserte Soundgardens comeback og flere ”gamle” kjenninger innenfor grungen hadde gitt ut plater i 2009, blant annet Pearl Jam og Alice In Chains.

    Jeg vokste opp med Nirvana og Pearl Jam som klare favorittband og er fremdeles veldig glad i grungerocksounden, som opprinnelig stammer fra Seattle. Guttene i Daisy Cutter beviser derimot, med sitt mini-album M.O.A.B, at grungerocken også finnes langt nord. Nærmere bestemt i Harstad.

    Hvem er Daisy Cutter?
    Vi spoler 8-9 år tilbake og befinner oss på bar i Harstad. Vokalist Rainer Vasshaug opptrer denne kvelden. Blant publikum befinner gitarist Jan Olav Isachsen seg. Når han hører Vasshaug synge, tenker han; ”Holy smoke, I need to start a band with this guy!” Nå stusser du sikkert litt på hvorfor jeg skriver på engelsk. Setningen er ”copypaste” fra myspace-siden til bandet. Oversatt fra engelsk til nordnorsk, blir det noe i denne duren; ”Dæven, han må æ starte band med!”

    Som tenkt, så gjort! Våren 2003 var Daisy Cutter et fakta. Vasshaug og Isachsen fikk med seg Stein Edvardsen på bass og Geir Nordheim på trommer, og ga ut EP`en ”A Cure For The Common” i 2004.
    I 2009 signerte bandet med Australske ”YES Management & Booking” og 12. februar slapp bandet EP`en: M.O.A.B.
    M.O.A.B. er produsert av Daisy Cutter, mikset av Andy Gill (Gang of Four, Red Hot Chili Peppers, INXS) og mastret av legendariske Ray Staff (Led Zeppelin, Muse, Prodigy, Black Sabbath etc.) i Air Mastering Studios.

    Rockblogg om M.O.A.B
    Råtøffe riff, herlig vokal og en stødig produksjon er  fellesnevnere for låtene på skiva. Dette er tøff, solid og god radiorock som de aller fleste kan like. Musikken er gjenkjennelig. Nær og kjær for oss som digget grunge på nittitallet.

    Man kan tydelig høre at Cutters lar seg inspirere av band som Queens Of The Stone Age og Foo Fighters i låter som Derailed og Queen Bitch. Begge låtene rocker skikkelig og er låter jeg ofte spiller i heimen. Høyt, så klart!

    Isachsen imponerer dessuten med fantastiske gitarsoloer flere steder på skiva. Hør på Naked, og du vil skjønne hva jeg mener. Herlig!

    Daisy Cutter kjører kanskje litt safe – uten at det nødvendigvis er en ulempe. Jeg liker Daisy Cutter og ser frem til første studioalbum! Enn så lenge får vi nøye oss med femspors EP`en M.O.A.B.

    Beste låt: Derailed

    Låter på EP:
    01 – Sore Knees
    02 – Derailed
    03 – Queen Bitch
    04 – Clarity
    05 – Naked

    Løp og kjøp – eller bli med i konkurransen om å vinne en signert Daisy Cutter EP
    Har du lyst på ei plate signert av gutta i Daisy Cutter? En flott førjulsgave til deg selv eller noen du er glad i. Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Fra hvilket fylke kommer Daisy Cutter?

    Send svaret ditt, navn og adresse til: Elin@rockblogg.no

    Vi trekker 3 vinnere onsdag 15.desember.

    Se/hør Daisy Cutter gjøre låta Queen Bitch her! 

    Myspacesiden til bandet ligger det tre låter fra EP`en.

    Full Story

  • Dunderhonning fører den nordnorske musikkbølgen videre

    Dunderhonning fører den nordnorske musikkbølgen videre

    27. september slipper Harstad-bandet Dunderhonning ut sin første fullengder; «Sakte ut av Fokus». Plata er fengende, melodiøs og er av den energiske, indierock-typen med tøffe og bråkete gitarriff. Den er også sårbar, drømmende og varm.

    Bandet startet allerede i 2005 og i 2007 ga Dunderhonning ut mini-albumet; «Ka du vente på?» De fikk gode anmeldelser og ble omtalt som et ”friskt pust” i norsk rock. Siden da har guttene jobbet med nytt materiale og spilt konserter, blant annet to stykker under by;Larm i 2009.

    Dansbar? Ja, absolutt! Jeg får veldig lyst til å røre på meg når jeg hører på låter som åpningssporet «Manifest», som handler om det å stå opp for seg selv. Flott låt, flott tekst! Dansbar er også «Ikkje ta mæ med» med tøffe gitarpartier som bryter låta på en positiv måte.

    Tredjesporet; «Knallrøde leppe og blåfrosne ord» er en av mine favoritter på plata. Det er virkelig en fantastisk tittel på ei låt som lyrisk også er knallbra. Jeg blir så glad når jeg hører låter med velskrevne tekster og artister som våger å leke med ord og metaforer! Bare les her; ”Vi kan velge å møtes på midten mellom knallrøde leppe og blåfrosne ord, eller spre oss som råte i treverk, og snuble i sprekka og trø opp noen spor” Herlig! Kudos til band og låtskriver Ståle Fossum.

    «Ny aveny»; forteller om å følge drømmer og fortsatt ha tro på at de kan oppfylles. Denne låta er ei av to som også er å finne på dobbeltsingelen Dunderhonning ga ut i august.

    Som nordlending er jeg veldig glad for at det virkelig er blomstringstider i det nordnorske musikkmiljøet. Moddi og Kråkesølv er kjente navn for de fleste og fellesnevneren er låter på klingende nordnorsk.

    Det eneste minus på «Sakte ut av Fokus» må være at låtene er en smule lik i lydbilde. Jeg klarer ikke helt å sitte igjen med en melodi som jeg husker bedre enn de andre. Dette trekker litt ned i min omtale, men tekstmessig er dette ei solid plate som det er verd å investere både tid og penger på. 11 spor fylt med mange språkmessige detaljer.

    Gled deg til mandag. Da kan du lene deg tilbake og nyte «Sakte ut av fokus». Akkurat som jeg gjør i skrivende stund!

    Bor du i Oslo og har lyst til å oppleve Dunderhonning live? Da kan du få med deg slippfesten på John Dee den 6.oktober!

    Rating 5

     

     

     

    Fakta:

    Dunderhonning består av:
    Ståle Fossheim: vokal, gitar, keyboard
    Tore Bakkland: gitar
    Geir Bendiksen: bassgitar
    Mikal Madsen: trommer

    Du finner Dunderhonning på:
    Facebook
    Myspace

    Full Story

  • The Brigade – Dead Man`s Gold

    The Brigade – Dead Man`s Gold

    I går, mandag 30. august, slapp Stavangerbandet The Brigade sitt debutalbum; «Dead Man`s Gold. Jeg fikk nyss i bandet for en uke siden og har hørt mye på plata som kom i posten rett før helga. Dette er bra. Dette er virkelig bra. Mørk rock`n roll som sklir rett inn i sjela og fester seg. Melankolsk og skittent. Perfekt musikk på kalde høstkvelder hvor brennende stearinlys gir musikken riktig stemning.

    The Brigade er et relativt nytt band, men samtlige i bandet har mange års fartstid i ulike band fra Stavangerområdet (Hellorado, Flying Shoes, The Stonefish Brigade, Getaway People). Gjengen sadlet opp i 2009 og nå er de altså klare med debutalbumet. Skiva er produsert av Janove Ottesen (Kaizers Orchestra) og mikset av Ynge Sæthre.

    På «Dead Man`s Gold» finner vi musikalske ingredienser som rock, country, folk, americane og southern gothick. I presseskrivet som fulgte plata står det følgende; Tekstene reflekterer et misantropisk miljø der religion og alkohol er grunnpilarene i de skitne livene de beskriver. Det er mørkt, det er skittent, det er syndfullt. The Brigade lokker deg inn i mørket og sparker deg ut igjen i lyset.

    Musikken til The Brigade ligger i samme gate som flere av mine personlige favorittartister/band. Man kan høre tydelige referanser til Nick Cave i låter som «Italian Curse» og «Right In Front Of You». I den noe mer lystige «Don`t Be Afraid To Touch The Ground»blir man dratt inn i en deilig låt som kan minne mye om The Doors. Den mørke, behaglige vokalen til Morten Fiskå kan noen ganger minne om Sivert Høyem og jeg får Madrugada – assosiasjoner når jeg hører på låter som «We All Fall Down»og «She Wouldn`t Let Me Drown»

    Til tross for disse sammenligningene, så har The Brigade skapt sitt eget uttrykk og har et flott særpreg. Dette er en solid debut av mannfolk som har vært i gamet lenge. 10 sterke låter på et velprodusert album.  Jeg digger musikken. Jeg digger skiva.

    Det er bare en ting å si; Løp og kjøp – dette er musikk for høstkalde sjeler!

    I kveld spiller The Brigade på Last Train i Oslo. Har du mulighet, så kan jeg virkelig anbefale å ta turen innom!

    Rating 5

    Under finner du musikkvideoen til singellåta; We All Fall Down – Enjoy!


    Lineup:
    • Morten Fiskå: vokal
    • Kim Nesse: gitar, mandolin, banjo
    • Jon Eirik Steinstø: orgel, piano
    • Dag Sindre Vagle: gitar
    • Hans Wassvik: bass
    • Espen Noreger: trommer

    Full Story

  • CC Cowboys ga alt i regnet

    CC Cowboys ga alt i regnet

    Sted: Wrightegaarden, Langesund.
    Tid: Lørdag 30.juli kl: 21:2o
    Konsertbilder tatt av Elin Mariel Dahl (Ligger til slutt i omtalen)

    I går kveld gjestet CC Cowboys den vakre og koselige Wrightegaarden i Langesund. Stedet er kjent for å ha en intim og varm atmosfære og er derfor et velegnet sted å arrangere utendørskonserter på. Mange store artister, både fra inn og utland har besøkt Wrightegaarden og i går var det altså Fredrikstadbandet CC Cowboys sin tur.

    Helt utsolgt var det ikke, men de 600 som hadde trosset regnbygene fikk se CC Cowboys i storform. De sparket det hele i gang med låta; ”Det har vært noen her”, som er å finne på bandets siste album; Morgen og Kveld. Vokalist Magnus Grønneberg sjarmerte grenlendinger og andre tilreisende da han annonserte at det var godt å komme tilbake til ”hagen” igjen.

    Videre leverte de det ene høydepunktet etter det andre og fikk publikum til å synge med på flere av låtene. Gutta på scenen storkoste seg og det smittet raskt over til publikum. Jubel, applaus, allsang og en god dose øl, satte stemningen nokså raskt. Det er ingen tvil om at gamle slagere som ”Tigergutt”, “Barnehjemmet Johnny Johnny”, og “Harry” er låter som har festet seg hos mange, også den yngre garde. Publikum sang og danset med.

    CC Cowboys spilte også flere låter fra sisteskiva (Morgen og Kveld). Blant annet ”Ugress Og Villniss”, ”Morgen og Kveld”, ”Gå”, samt en helt ny låt som de ikke hadde fått plass til på plata. Låta het ”Jern og Metall”og ble annonsert av Grønneberg som ei låt med mye lidenskap. Og lidenskap fikk vi.

    Bandet ble ropt tilbake på scenen igjen etter siste sang. Første ekstranummer var låta:”Harry”, som mange hadde ventet på. Midt i låten introduserte Magnus Grønneberg resten av bandet til ellevill jubel. De avsluttet det hele med den vakre og folkekjære låta; ”Kanskje du behøver noen”, som for øvrig var en stor radiohit i hele 2009.

    Klokken 23 var det hele over!

    Rating 5

    Fakta:

    CC Cowboys er et rockeband fra Fredrikstad og har holdt på siden 1989. Bandet består av: Magnus Grønneberg (gitar, vokal), Jørn Christensen (gitar), Per Vestaby (bass) og Agne Sæther (trommer). Bandet slapp sitt første album i 1990 – Blodsbrødre – og i 2009 slapp de sitt åttende album; Morgen og Kveld.

    Konsertbilder: ©Elin Mariel Dahl

    Bilder: ©Elin Mariel Dahl

    Full Story

Side 1 av 212