Norsk rock Archive

  • Vidar Vang om sin kommende plate

    Vidar Vang om sin kommende plate

    Posted on 02.02.2010 | 4 Comments


    Vidar Vang slipper sitt fjerde studioalbum, ”Sleepless Songs”, åttende mars. Rockblogg.no var så heldig å få en prat med den kritikerroste nordlendingen hvor han blant annet forteller at ”Sleepless Songs” er et svært personlig album.

    Vidar, fortell litt om ditt nye album?
    - ”Sleepless Songs” er et fullblods album. Vi har jobbet hardt i studio for å lage et moderne album; en interessant plate innenfor singer-/songwritersjangeren. Låtene spenner i uttrykk og lengde, forteller Vidar.

    Man kan finne spor av folk, soul, classic rock, country og blues på plata – og lengden på låtene varierer fra to til hele ti minutter på tittelsporet.

    - Plata har en panoramafølelse og en nattlig stemning. Akustisk, atmosfærisk rock. Tekstlig er det blitt ei plate om savn og veien videre, om kampene vi utkjemper i oss selv og om svarene vi leter etter. ”Sleepless Songs” er sanger om det som holder oss i gang, forklarer Vidar nærmere.

    Vidar Vang startet sin artistiske karriere tidlig. Selv husker jeg godt Vidar som vokalist i lokale band fra Bjerkvik/Narvik og han utmerket seg raskt som en lovende vokalist og låtskriver. Vidar Vang og Robert Burås (R.I.P. ) var begge fra Bjerkvik og var en del av det lokale musikkmiljøet på nittitallet.

    Album forsinket
    - Albumet skulle vært klart i 2008, men på grunn av dødsfall, alvorlig sykdom og fødsel har det tatt lengre tid å få den i havn. Dette har preget plata, i form og innhold. ”Sleepless Songs” har blitt ei plate med stor tematikk; om ulike møter med livet i tredveårene, forteller Vidar, som ikke legger skjul på at det var tøft å miste bestekompisen Robert Burås.

    - Musikerne og produsentene har også vært veldig dedikerte for å få i havn mine idèer. For mange av oss ble arbeidet med platen en viktig og god prosess i en vanskelig tid.

    Medvirkende:
    Vidar har hatt med seg en gjeng med dyktige og kjente musikere med tyngde innenfor norsk rock.

    Produksjon: Frode Jacobsen og Alexander Kloster-Jensen
    Mix: George Tanderø
    Trommer & perkusjon: Erland Dahlen
    Bass: Raymond Jensen, Frode Jacobsen
    Gitarer: Geir Sundstøl, Alexander Kloster-Jensen, Cato Thomassen
    Piano/orgel: Mikael Lindqvist, Cato Thomassen
    Fiolin: Lise Sørensen
    Vokal: Tift Merritt

    - Jeg er veldig stolt over å ha fått Tift Merritt, den nye ”Emmylou”, som hun ofte kalles i USA, med på albumet. Hun var utrolig flott å jobbe med og deltar på to av låtene på ”Sleepless Songs”

    Når får vi se deg på veien?
    Jeg skal ut å turnere klubber og festivaler med band etter plateslipp, og gleder meg vilt til det! Jeg har turnert mest akustisk de siste årene, så det blir godt å høre basstromma i ryggen igjen! Erland og Raymond blir kjernen, så vil jeg bytte litt på hvem fjerde mann/dame er, forteller Vidar.

    Turnèdatoer legges ut på facebooksiden til Vidar Vang så snart de er klare.

    Ambisjoner
    - Målet er alltid å lage musikk som rører noe i meg og i lytteren. Slik sett er ambisjonene mine med meg fra en låts spede begynnelse, via studio og ut på scenen. ”Sleepless Songs” er blitt en personlig plate som rører noe i meg og mitt liv de siste årene. Jeg håper det finnes en kontaktflate med andres liv der også, avslutter Vidar.

    Om du skulle anbefale leserne ei plate, hvilken plate mener du er et must å ha i samlingen sin?
    Nina Simone: ”Pastel blues”
    En vokalist og låtskriver i ferd med å eksplodere. ”Sinner man” alene er grunn nok til at denne platen bør befinne seg i enhver platehylle. Ingen leverer en låt som henne!

    Helt til slutt spurte jeg Vidar om hans mening rundt musikkblogger/nettsteder som rockblogg.no?
    - Jeg har alltid vært veldig opptatt av musikk. Som lytter, som ”arkeolog” for å finne ut om sanger, plater, historier bak etc. og som utøver selv. I oppveksten min i Bjerkvik var jeg og kompisene mine sultefôret på musikk pga av mangel på tilgjengelighet. I dag er det motsatt, utfordringen for publikum er å navigere i en jungel av tilgjengelig materiale.
    Dette har gitt artister muligheten til å nå ut på andre måter enn de konvensjonelle, det har satt en noe bakpå musikkbransje i ”oppfinnsomhetssetet” og det øker oppmerksomheten om musikk generelt. Som artist synes jeg dette er bra!

    Rockblogg.no takker Vidar Vang for at han tok seg tid til oss – og vi ønsker ham lykke til med plateslipp 8. mars.
    Vi  kommer selvsagt tilbake med en omtale av ”Sleepless Songs” når plata er ute, så følg med.

    Vil du sniklytte til to av låtene som kommer på albumet, kan du gjøre dette på Vidars facebookside. “10 Below” og singelen som allerede er ute; “Love, Love, Love” – en akustisk og vakker countryballade i duett med Tift Merrit.

    Her finner du Vidar Vang:
    Hjemmeside
    Facebook
    Myspace

    Tidligere album:
    Blue (1999 – er ikke utgitt offisielt, men solgt på konserter)
    Rodeo (2oo2)
    Stand Up Straight (2004)
    Vidar Vang (2006)
    Sleepless Songs (2010)

    Full Story

  • The Pink Robots – årets Urørtvinner!

    The Pink Robots – årets Urørtvinner!

    Posted on 27.01.2010 | No Comments

    Rockblogg.no gratulerer “The Pink Robots” med seieren i årets Urørtfinale. Bandet vant knepent over metallgutta i “Kvelertak”.

    Låta “Curly” er fengende, dansbar og har et bra refreng som setter seg godt når man har hørt låta noen ganger. Jeg får litt jordbærsmak i munnen når jeg nynner meg gjennom låta, for en tanke søtt er det. Uansett, et bra band og ei god låt, som absolutt fortjener toppen.

    Jeg hørte “The Pink Robots” for første gang på Norwegian Wood i fjor. De spilte på Underwood scena og gjorde absolutt jobben sin. Jeg gleder meg til å høre bandet spille på by;Larm nå i februar – for jeg kan tenke meg at de har vokst bra den siste tiden.

    The Pink Robots slipper snart sitt debutalbum, og jeg er spent på om resten av låtene kan “matche” Curly.

    Si din mening;
    Vant “The Pink Robots” fortjent, eller hadde du en annen favoritt i årets Urørtfinale?

    Du finner “The Pink Robots” her:

    http://www.nrk.no/urort/Artist/the_pink_robots/default.aspx

    http://www.facebook.com/pages/The-Pink-Robots

    http://www.myspace.com/thepinkrobotsnorway

    Full Story

  • Raga Rockers med ny skive – Shit Happens!

    Raga Rockers med ny skive – Shit Happens!

    Posted on 27.01.2010 | 1 Comment

    ”Gjør ovnene klare, Skru krana på fullt, Vi skal bombes tilbake, Tilbake til steinalderen” (Slakt – Forbudte Følelser 1988)

    Raga Rockers slapp singelen “En vakker dag” denne uken og 1. mars gir Raga Rockers ut sitt ellevte studioalbum. Skiva skal hete Shit Happens, og bandet legger ut på veien rett etter release. Turnéåpningen i forbindelse med utgivelsen er lagt til Union Scene i Drammen, 5. mars.

    Raga Rockers:
    Kompromissløst rockesound, karakteristiske tekster og energiske liveopptredener har skaffet Raga en hærskare av ihuga fans siden oppstarten i 1982.

    Raga ble dannet av Michael Krohn, som før dette spilte trommer i det legendariske punkbandet Kjøtt. Raga Rockers debuterte i 1983 med Krohn bak mikrofonen, og de utviklet seg raskt til å bli et av landets absolutt beste og mest populære liveband.

    De regnes som en av «de fire store» i norsk rock fra 80-tallet sammen med DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne. Låter som «Maskiner i Nirvana», «Noen å hate», «Hun er Fri», «Slakt», «Blakk», «Drept Kjendis», «Ingen adgang» og «Stakkars lille rike pike» er forlengst blitt klassikere.

    Michael Krohns talent som tekstforfatter har dessuten ført til at han i dag regnes som en av Norges største rockepoeter.

    Pr. idag består bandet av: Michael Krohn (vokal, tekster),  Hugo Alvarstein (tangenter/gitar), Arne Sæther (tangenter), Livio Aiello (bass) og Jan Arne Kristiansen (trommer).

    Turnéoversikt  finner du på hjemmesiden til Raga Rockers.

    Ragasound
    Raga Rockers gjorde comeback i 2007 med skiva Übermensch. Dette var første utgivelse på 7 år, og skiva høstet gode kritikker. Låta, ”Aldri Mer”, ble en stor hit, og fansen applauderte for at Raga Rockers endelig var tilbake i god gammel form – men som mer modne og reflekterte.

    Raga Rockers har alltid hatt sin egen sound. Det er vel ingen som har rocket så hardt og presist som Raga på sitt aller beste.

    Tregrepspønk! Rullende trommer! Høy bass! Knivskarpt!

    Enkelt, sier noen. Ja visst, men det trenger ikke være kompliserte greier for at det skal bli bra.

    Med Übermensch viste Raga Rockers at de enda fortjener plassen blant de ”4 store” og når Michael Krohn hamret løs med sine rett frem låter så er det ingen tvil om at det er få som kan skrive rock`n roll poesi som ham.

    Shit Happens!
    Singelen ”En vakker dag” ga meg ikke det helt store “kicket”. Jeg er derfor spent på om ”Shit Happens” kan følge opp kritikerroste Übermensch. Jeg trenger heldigvis ikke å vente så alt for lenge før jeg får svar på dette!

    (Les også anmeldelse av Shit Happens her!)

    Bjørn Hammershaug om Raga Rockers:
    ”Raga Rockers var ungdomstidens soundtrack, en guide inn til voksenlivet. For alt vi ville, var at knoklene skulle bli til gelé mens forbudte følelser boblet i kroppen, det var ikke best å være streit, for jentene ville ha en gjennomført frik – en slik som deg. Storbygatene lokket mer enn landeveien, drømmen var å gå på ”Carl Berners plass, kjøpe en pølse og hive’n i dass”. Overført til fotballen; Lillos var Lyn, Jokke var Skeid, mens Raga var Vål’enga; brautende, arrogante asfalt-cowboys, tøffe i trynet – og litt enkle. Det er greit å ha noen å hate.”

    (Bjørn Hammershaug, www.ballade.no)

    Raga Rockers finner du også her:

    http://www.facebook.com/ragarockers

    Full Story

  • Silje, Norges nye store stemme?

    Silje, Norges nye store stemme?

    Posted on 26.01.2010 | 6 Comments

    “Days floating by like in a dream. Days floating by like in a dream. Like in a dream….”

    Har du, i likhet med meg, lurt på hvem som skjuler seg bak den vakre, skjøre stemmen som bølger mot deg fra TV-skjermen når NSB reklamen ruller forbi?

    Jenta som synger heter Silje Kåfjord – ei ung, talentfull jente på 18 år fra Vigeland i Lindesnes kommune og sangen hun synger heter ”Like in a dream”.

    Hvem er Silje Kåfjord?

    Jeg googlet og fant henne på Myspace og på NRK urørt , men bortsett fra det, var det svært lite informasjon å finne. Jeg tok derfor kontakt med Silje, for å få vite litt mer om bakgrunn og fremtidsplaner.

    UKM og låtskriving

    Silje flyttet til Kristiansand som 16 åring for å gå på musikklinja i Vågsbygd, men grunnlaget ble lagt allerede som 12 åring da hun skrev sin aller første sang \”Hollow\”

    “Det var omtrent på dette tidspunktet jeg også begynte å stå på scenen, men ikke med selvskrevne låter. Det turte jeg ikke før jeg var 15-16″

    Låta “Neil” er et samarbeid med Oda Gjul, og var første selvskrevne låt Silje opptrådte med. En nydelig låt som kan høres på Urørt.

    ”Dette var ikke så skummelt, ettersom vi var to om den. Verre var det året etter, da jeg på tampen hadde meldt meg på UKM (Ungdommens kulturmønstring) i Kristiansand med låta “Restingplace”.

    Dette var utrolig skummelt, for låta var kun “meg”. Ingen andre innspill. Mitt materiale.

    Jeg følte ikke låta var god nok, og attpåtil var jeg ”short” på min gitarmann, for han hadde ikke hatt tid til å øve. Så da satt jeg der med gitaren, knotet og gruet meg. Jeg hadde akkurat tenkt til å gå, men heldigvis dukket Ørjan på 13 opp og hjalp meg. TAKK ØRJAN! Du er tøff. En skikkelig reddende engel. Vårt tafatte forsøk slo tydeligvis an, og jeg ble sendt helt til Trondheim med låta!
    Dette var første gang jeg følte jeg hadde oppnådd noe litt “stort” på musikkfronten”, forteller Silje.

    NSB minipris-reklame

    ”Det er virkelig helt tilfeldig at nettopp JEG skulle være så heldig å bli stemmen bak den nye NSB minipris-reklamen”

    For ett år siden fikk Silje en e-post fra Marius Christiansen, en komponist/produsent fra Kristiansand, som ønsket et samarbeid. Kort tid etter første møte fikk hun telefon fra én som skulle lage reklamefilm for NSB.

    ”Han lurte på om jeg kunne tenke meg å legge vokal på filmen, så da gjorde jeg det”, forklarer Silje.

    Det bar opp til studio. Her fikk hun beskjed om å skrive ned fire linjer med tekst og legge vokal til melodien Marius Christiansen hadde laget. Resultatet ble låten “Like in a dream”.

    NSB likte denne filmen best og resultatet kan du se her.

    ”Dette er utrolig gøy, og kom litt som ett sjokk. Lille meg fra lille Vigeland med stemme på TV”, forteller Silje, som selv ikke har sett reklamen på TV enda.

    ”Vi har ikke kanaler der jeg bor”, forklarer hun videre.

    Hva skjer videre nå Silje – kommer det ei plate?

    ”JA! Det kommer ei plate til våren. Vi jobber på spreng for å få dette til”, forteller hun.

    Stilen/sjangeren til Silje Kåfjord er foreløpig en anelse diffus, men hun sier selv at det er en god blanding av mangt og meget. Ett hint av country, bluegrass, noe blues, litt pop og funk.

    Inspirasjon henter hun fra artister som bla. Leonard Choen, Regina Spektor, Cat Power, Feist, Blue foundation, Oh Laura, Ane Brun og Madrugada.

    ”Jeg er litt udefinerbar for øyeblikket, men jeg tror resultatet blir bra, og håper at det kan leve opp til eventuelle forventninger! Jeg gleder meg i hvert fall masse!”

    Stor stemme

    Det er lenge mellom hver gang det dukker opp artister med ”store” stemmer her i Norge. Kritikere vil kanskje påstå at det er nok jenter innenfor kategorien singer/songwriter. Jeg kan nevne Susanne Sundfør, Ingrid Olava, Christel Alsos, Ane Brun, Marit Larsen.

    Jeg synes ikke det. Norsk musikk trenger nye stemmer. Norsk musikk trenger noen som skaper magi og som gir kalde vinternetter varme og gjør mørketiden lysere.

    Jeg våger å påstå at Silje Kåfjord er en sjelden vare. Hun har bergtatt meg med sin vakre og melodiøse stemme. Melankolien kan føles utenpå huden når Siljes nydelige vokalprestasjon får det til å briste langt inne i hjerterota.

    Jeg spår en lovende fremtid for Silje. Hva mener du?

    Full Story

  • Mackøl og Høyemsk magi…

    Mackøl og Høyemsk magi…

    Posted on 26.01.2010 | No Comments

    Jeg går inn. Henger fra meg jakka og stiller meg i kø i baren. Jeg er nervøs, eller kanskje er det spent jeg er? Blir ikke helt enig med meg selv, men trenger en øl, eller vin – samme faen, bare det er noe som kan dempe urolighetene.

    Ei iskald Mackøl i plastbeger blir plassert foran meg. Jeg er ikke så fan av plastbeger, men betaler og tenker at det spiller ingen rolle, for jeg er ikke så fan av Mackøl heller.

    Det begynner å samle seg folk på gulvet foran scena. Noen blodfans står allerede fremst, først – klare for å ta i mot sin store helt. Mannen med den store stemmen. Mannen med stor M. Skulle gjerne ha stått der jeg også, men ikke i kveld. I kveld vil jeg vil se, observere – og jeg vil høre og nyte lyden av noe jeg har ventet på lenge. Turnéåpningen.

    Jeg vet det kommer til å bli fullt. Konserten er utsolgt og stedet er lite. Litt uoversiktlig med trebjelker som lett kan skjule det som skjer på scena om man er uheldig og ikke finner seg en plass oppe på galleriet – eller på gulvet ved lydbordet. Jeg liker å stå foran lydbordet – men jeg liker også øl, og skjønner fort at den kombinasjonen kan bli vanskelig.

    Jeg finner meg en passende plass og hviler blikket på scena som er dekket av roser. Røde. Nydelig, tenker jeg, men samtidlig forstår jeg det ikke helt, selv om det første som slår meg at det er noe Cave over det hele og at rocken skal farges rød i kveld.

    Du entrer scena. Endelig.

    Jeg smiler. Du smiler. Alle smiler.

    Applausen vil ikke ta slutt og mens det jubles, justeres gitarer og jeg aner en viss nervøsitet, men det gjør ingenting, for det skjerper.

    Dere er klare. Vi er klare.

    Åpningslåta er den det må være. Låten som har fengslet meg siden skiva kom. Belorado, synger du, og jeg synger med. Vi synger med, Jeg løftes av riffene. Trommene. Lyden er enestående.

    Det spilles gammelt, det spilles nytt og når Madrugadas Honey Bee annonsers, river det i hjertet og nerven i stemmen din fester seg i veggene rundt meg. Omfavner meg med sin sårhet og jeg kjenner det presser i brystet og jeg må lukke øynene litt bare for å hente meg inn igjen.

    Slutten er som begynnelsen. Det er låta det må være.

    Johnny, roper du – og det er rå faenskap, men det er det jeg liker aller best. Når jeg føler at kroppen blir en del av musikken og jeg ikke klarer å stå stille.

    Dere får trampeklapp og det jubles når dere kaster roser. Jeg smiler og skulle ønske jeg sto nærmere.

    Kanskje neste gang.

    Jeg henter jakka og går ut. Trekker inn den friske sjølufta og tenner meg en sigarett. Jeg tusler litt på måfå, men kjenner at jeg ikke er klar for å ta kvelden. Jeg er enda høyt oppe. Gira. Vil ikke lande. Ikke enda.

    Jeg åpner døra til Blå Rock og går bort til baren. Det er lenge siden jeg har vært der, men jeg føler meg alltid som hjemme. Jeg bestiller en øl og får en Mack i retur.

    Samme faen – det er øl, den kommer i glass og jeg har nettopp opplevd Høyemsk magi!

    Full Story

  • Sivert Høyem – «Moon Landing»

    Sivert Høyem – «Moon Landing»

    Posted on 26.01.2010 | No Comments

    Dette er sterkt. Dette er vakkert. Dette fengsler fra første riff.

    28. september slipper Sivert Høyem sitt 3. soloalbum. Skiva har fått navnet Moon Landing, som også er tittelsporet på første singel som kom 17. august. Selv om dette er et soloalbum hvor Sivert har skrevet og synger alle låtene, er ikke Sivert helt alene. Han har fått med seg en gjeng dyktige musikere.

    * Cato ”Salsa” Thomassen på gitar, litt bass og Keyboards/Orgel.

    “The extensive use of analogue keyboards is probably the most notable difference from earlier solo work. But this is still a guitar album and Cato’s guitar can be heard in the left speaker, my guitar over to the right, throughout the album” , skriver Sivert på Facebook siden sin, og det gleder udertegnede som liker “trøkk” og gitar.

    * Børge Fjordheim spiller trommer, perkusjonsinstrumenter og litt bass.

    ”He is the best drummer I have heard in my life, and he does a fantastic job on this album”

    * Kalle Gustafsson Jerneholm spiller bass

    * Eirik Hegdal på baryton og sax.

    Moon Landing

    Dette er en rock`n roll plate på sitt beste. Massiv lyd, som vi ofte hørte i Madrugada, – samtidig som den er lettere og lystigere enn Madrugada var på sitt mørkeste. Man blir hekta fra første tone.

    Åpningslåta Belorado tar deg med på en 9 minutters lang reise. Låta er lang, men man har lyst til å trykke på repeat rett etter man har hørt den, fordi den fenger – flyter. Fester seg et sted under huden – og den blir liggende der helt til siste riff fader ut.

    The Light That Falls Among The Trees, andre sporet, toner det hele ned. En vakker, rolig låt. Siverts akustiske gitarlyd former låta nydelig og står til det lyriske i teksten.

    Andre låter jeg har lyst til å trekke frem er spor nummer 6; Lost At Sea og spor nummer 9; High Society, som viser den råskapen som jeg er stor fan av.

    Foruten stemmen til Sivert, som er unik i seg selv, er en av hans største styrke å lage låter som fenger. Tekstene fester seg. Flyten, klangen gir deg lyst til å høre låtene igjen og igjen.

    Det er ingen tvil om at Sivert Høyem er en magiker som tryller – med ord og sound. Fengsler deg med et lydbilde som få gjør bedre.

    Å komme tilbake etter Madrugadas avskjed må ha vært både skremmende og tøft. Jeg var selv veldig spent på hva som kom til å komme. Hvilken vei – retning neste plate kom til å ta. Jeg var ikke i tvil om at Sivert skulle fortsette med å lage musikk. Jeg hadde høye forventinger da ryktene om ny skive begynte å gå. Jeg håpet at han ville fortsette i en mer Madrugadastil enn det folkelige han kanskje hadde på soloplatene. Ikke at jeg påstår at Moon Landing ikke er folkelig – for det er låter til enhver smak på skiva, men jeg ønsket meg trøkk. Råskap. Musikk som fant veien rett inn.

    Har Moon Landing innfridd forventningene? JA!

    Dette er rock på sitt beste. Magi på sitt sterkeste.

    Løp å kjøp plata på mandag – og vil du ha mer, kjøp limited edition skiva. Her finnes fire bonusspor som er vel verdt å ha i samlingen sin. Jeg kan nevne The House Of The Rising Sun, en englesk tradisjonell ballade, som Sivert har gjort en nydelig versjon av.

    Dette er uten tvil en vakker landing, Sivert…

    (skrevet september 2009)

    Full Story

Side 6 av 6« Første...23456

About Arras Theme

Copyright Rockblogg.no. All Rights Reserved.