Poprock Archive

  • Jacky Jean – melodiøs, fengende poprock!

    Jacky Jean – melodiøs, fengende poprock!

    Jacky Jean fra Oslo har allerede rukket å bli radiofavoritter på P3. Bandets “nye” (kom i november 2011) singel “Make It Through” gikk rett inn på listene og 2012 blir til alt å dømme et veldig spennende år med EP slipp og turnering. I morgen spiller Jacky Jean sin første offesielle konsert som support for Cymbals Eat Guitars på John Dee kl. 21.00.

    Jacky Jean:
    Våren 2010 lå poplandskapet i Norge relativt øde, og var dominert av amerikanske etterlevninger av hip hop og overdreven bruk av autotune.
    Denne samme våren var det plutselig behov for et nytt band til å dekke deler av leien i et øvingslokale et sted i Oslo. Omtrent samtidig innså våre helter at det var på høy tid å ta popmusikken tilbake.
    De fant ut at dette skulle de gjøre ved hjelp av en del romklang, en anelse vreng på gitaren, og mye gutteaktig sjarm. Jacky Jean så dagens lys!
    Bandets medlemmer er vokst opp med å både høre på og spille alt fra country til punk og hardcore, og sammen skaper de vakker musikk i form av simpel, melodiøs og fengende poprock!

    Jeg føler at jeg er høvelig oppdatert på hva som rører seg der ute, i alle fall når det gjelder norsk musikk, men så viser det seg at jeg har gått glipp av Jacky Jean? OMG!
    Bedre sent enn aldri, er det noe som heter. Noe sier meg at dette bare er den spede början for gutta i Jacky Jean.  Jeg gleder meg iaf til  EP-en som kommer i løpet av året!

    Sjekk ut musikkvideon av radiohiten Make It Through. Jeg digger låta. Den er enkel – men jækla fengende. Hva synes du? Man bør ta seg en tur på John Dee i morgen, ikke sant?
    ….og kan du ikke, så fortvil ikke. Noen har hvisket meg i øret at Jacky Jean spiller under by:Larm også.

    [youtube 0NCArPceyIg 630 450]

    Du finner Jacky Jean her:
    Facebook
    Hjemmeside

    Full Story

  • Når 30 Seconds To Mars erobret Cardiff.

    Når 30 Seconds To Mars erobret Cardiff.

    Sted: Cardiff International Arena (CIA),  26/11/2010

    Det er mørkt.
    Du klarer så vidt å se personen ved siden av deg, og alt du hører er 7.500 spente mennesker snakke sammen.
    Folkemassen jubler og lysene kommer på.
    Jared Leto, Shannon Leto og Tomo Miličević har entret scenen.

    30 Seconds To Mars er ett Amerikansk Rockeband fra Los Angeles.
    Det ble dannet i 1998 og har siden skiftet medlemmer og etablert seg som ett annerkjent band.
    30 Seconds To Mars ga nylig ut ny plate “This Is War” som de nå turnerer med.

    Gutta åpner konserten med Escape, som er intro låten på “This Is War” platen.
    Setlisten bygger seg videre med låter fra både “This Is War” og “A Beautiful Lie” albumet.

    Med ett fantastisk lysshow og en energisk opptreden, leverte 30 Seconds To Mars sakene, atter en gang!
    Nå er ikke CIA verdens største arena, men de skulle  tatt seg tid til å montere skjermer slik at alle får en mulighet til å se hva som foregår på scenen.
    Men Amerikanerne gjør opp for seg!

    Midt i konserten slukkes alle lys, og bandet rømmer scenen.
    Forvirring oppstår i publikum, ettersom de ikke har kommet seg igjennom halve setlisten.
    Oppe i kaoset hører man Jared Leto (Vokalisten) som ber alle om å snu seg.
    Og der sitter han. På en liten scene ved siden av miksepulten.
    Med gitaren på fanget og ett lurt smil drar han i gang Alibi i en akustisk versjon.
    Allsang nivået på konserten er høy, og ofte underveis i låtene så stopper Jared opp, og hører på den store folkemassen gjengi ord for ord.

    30 Seconds To Mars utfører en litt utradisjonell konsert.
    Mot slutten av kvelden begynner Jared å plukke ut folk.
    “You! Yes! Yes! You too!” Hører man mens han peker på publikum før han ber de om å komme opp på scenen.
    Plutselig står det 50 mennesker på scenen med 30 Seconds To Mars.
    Hoppende glade får de stå der under siste låten.

    De ydmyke stjernene takker for seg og går.
    Men vi alle vet at kvelden ikke er over helt enda. De har utelatt to av de beste låtene på albumet som er “Kings And Queens” og “Hurricane”.
    Som vi alle vet har lagt på setlisten som ekstra nummer.
    Det blir en siste stor smørje med allsang, hysteriske fans og febrilsk viftende hender i takt med musikken.
    Og så er det på tide å innse harde fakta.
    Konserten er over, og vaktene prøver i herdig med å få alle ut av lokalet.

    Svett og sliten vakler det 7,500 mennesker ut av salen.
    Alle med en ting til felles.
    – Ett smil om munnen.

    Setlist:

    Escape
    A Beautiful Lie
    Attack
    Search And Destroy
    Vox Populi
    This Is War
    100 Suns
    Closer To The Edge
    L490
    From Yesterday
    Alibi
    The Kill
    The Fantasy
    Hurricane
    Kings And queens

    Full Story

  • Ace Enders – I Can Make A Mess Like Nobody’s Business

    Ace Enders – I Can Make A Mess Like Nobody’s Business

    Ace Enders er en fullkommen musiker som allerede har satt sitt preg i musikkverden for mange. De fleste kjenner ham nok best fra hans år i The Early November eller Ace Enders And A Million Different People, men det siste året har I Can Make A Mess Like Nobody’s Business vært hans hovedprioritet.

    The Early November
    Ace Enders er født i New Jersey i 1982, og startet i 2001 bandet The Early November sammen med Jim Sacco, Sergio Anello og Jeff Kummer. I 2003 slapp de sitt første album The Room’s Too Cold som ble godt mottatt av både kritikere og fans, og Ace Enders fikk for første gang presentert sine strålende stemme og låtskrivingsevner.
    Bandets neste album The Mother, The Mechanic, and The Path, et trippel disk konseptalbum, tok ett år å fullføre på grunn av problemer i innad i bandet. De slapp albumet 11 juli 2006 og det klatret så høyt som #31 plass på Billboard Top 200, og The Early November var på vei opp i musikkverden. Det stoppet brått året etter da de annonserte at de ville gå på en såkalt “indefinite hiatus”. De hadde da lagt bak seg et år med masse konserter, blandt annet en opptreden på Bamboozle festivalen i USA. Fra The Early November ble det stille, men ikke fra Ace Enders.

    Ace Enders And A Million Different People
    Selvom Ace Enders kalte sitt første I Can Make A Mess Like Nobody’s Business album fra 2004 et sideprosjekt, ble det ikke sånn. Riktig nok kom ikke det andre albumet, The World We Know, før i 2010, men Ace hadde nok å fylle tiden med. Han bygget eget studio i 2007 og startet sitt andre sideprosjekt Ace Enders And A Million Different People. Der jobbet han blandt annet med Mark Hoppus (Blink-182), Craig Owens, Alex Gaskarath (All Time Low), Kenny Vasoli og mange fler. Han turnerte USA rundt med Angels & Airwaves i 2008 og slapp det første Ace Enders And A Million Different People albumet, When I Hit The Ground, i 2009. Deretter la han ut på en lang turne med The All American Rejects før han etterhvert rettet konsentrasjonen mot sitt første sideprosjekt, I Can Make A Mess Like Nobody’s Business, igjen og albumet The Wold We Know.

    I Can Make A Mess Like Nobody’s Business – The World We Know
    Fra 2010 og videre virker det som om I Can Make A Mess Like Nobody’s Business er Ace Enders’ hovedprosjekt. Han slapp den egenproduserte platen The World We Know 23 mars 2010, der han kun har med seg trommis. Resten er gjort av Ace selv. På dette albumet virker det som om alt er milevis bedre enn hva Ace har gjort tidligere, uansett prosjekt. Låtskriveren Ace Enders slår ut i full blomst og kombinerer korte, intime, akustiske låter, med større mer instrumenterte poplåter, perfekt. Ace Enders’ følelsesladede og såre stemme kommer mye tydeligere frem nå enn før, og man tror på hvert ord han synger. Ace har en genuinitet som veldig mange artister mangler, og nettopp denne genuiniteten kommer tydlig frem i hver eneste låt og gjør albumet til det det har blitt. Elsket av fansen.
    Han har lovet nytt album allerede til neste år der han har med seg forskjellige gjesteartister, en på hver låt. Forventningene er selvfølgelig skyhøye.

    [youtube Jbo3RHYJlSQ 630 450]

    Full Story

  • Rockblogg intervjuer: The Dirtydogs

    Rockblogg intervjuer: The Dirtydogs

    Det norske rockebandet The Dirtydogs er svært aktuelle om dagen med plateslipp mandag 12. april og releasekonsert på Garage i Oslo torsdag 8. april. Bandet har sine røtter i Sandefjord, men per dags dato er de å anse som et Oslo-band og 2010 er året de virkelig har tenkt til å satse for fullt.

    Lineup:
    Kid (vokal, gitar)
    Anders Bøe (gitar)
    Chris Jacobs (trommer)
    Kristian Flåten (bass)
    Nabben (synth)

    Rockblogg møtte alle sammen på et av Oslos brunere vannhull vest for Akerselva, et steinkast unna øvingslokalet på Alexander Kiellands Plass. Vi hadde en lang og hyggelig prat om bandet, den ferske plata, hvordan det er å være rockeband på vei opp i musikknorge og hva som skjer fremover.

    Hvem og hva slags band er The Dirtydogs?
    – Det er Anders, Chris, Kristian og meg, Kid som sammen har skapt fundamentet for The Dirtydogs og den musikken vi spiller i dag. Vi er et band som alltid har laget den musikken vi ønsker å høre på radioen sjøl. Det er musikk som den vi selv elsker og er inspirert av og musikk vi har lyst til å formidle videre til andre. Nå har vi laget en plate, kalt Bedtime For Jokers, og er virkelig klare for å utfordre oss selv og satse videre. Nå om dagen prøver vi å snevre inn stilen vår enda mer, vi har fått med Nabben på synth og beveger oss litt mer mot pop. Men Bedtime For Jokers er en rockeplate, det er det ikke noe tvil om. Du kan kalle det indierock, vi har lyst til å være indierock. Hele pakka vår er veldig indie egentlig.

    Gutta flirer litt og Kid føyer til at bandet prøver å ikke ta seg selv så veldig seriøst.

    Når og hvordan startet historien om The Dirtydogs?
    – Vi har holdt på dritlenge. Hvis vi skal ta det helt fra begynnelsen må vi tilbake til Sandefjord i 1995 da Anders Bøe startet et band som het Blaze sammen med den gamle bassisten vår Lasse og en annen kar. I 1998 ble Chris med, og i 1999 dro han med seg Kid, som ikke kunne spille i det hele tatt, men hadde jævlig kul sveis. Så ut som Liam Gallagher på håret, så da var det greit. Vi spilte sammen til 2002 da plutselig alle flyttet til hver sin kant av landet og bandet ble lagt totalt på is i noen år. I 2004 fant vi sammen igjen under nytt navn: Lasse and the Dirtydogs, inspirert av Kåre and the Cavemen som vi var ganske fan av. I 2005 ga vi ut EP’en Sticks And Stones som ble ganske populær og blant annet ble spilt masse på P3. Det var faktisk Anders Møller fra nettopp Kåre and the Cavemen / Euroboys som produserte denne EP’en.

    -Så sluttet Lasse, som var den eneste som ikke bodde i Oslo på den tiden og da ble vi som var igjen veldig målrettet siden hele det resterende bandet nå var samlet på ett og samme sted. Vi annonserte etter en ny bassist, og det er her den egentlige starten på The Dirtydogs er, da Kristian ble med på bass i 2006. Siden da har vi jobbet mot det målet vi nå har nådd, å gi ut vår egen plate.

    For mandag 12. april kommer dere jo med debutplata, Bedtime For Jokers, kan dere fortelle litt om den?
    – Vi har som sagt spilt sammen relativt lenge nå, og denne plata er på en måte en samling av det beste vi har laget de siste fem årene. Selve prosessen med å lage denne plata har holdt på siden Sticks And Stones EP’en, og aller helst skulle vi kanskje gitt ut plate i kjølvannet av den, da vi hadde veldig mye positiv buzz omkring oss. Dessverre hadde vi på denne tiden et management som funket veldig dårlig for oss. De kom med mye tomme løfter og det ble alt for mye venting. Til slutt bestemte vi oss for å klare oss sjøl, vi sparte opp egne penger og startet vårt eget plateselskap; Some Might Say Records og kom oss omsider i studio. I ettertid er vi bare glade for at det ble som det ble og er sikre på at plata vi har laget nå er mye bedre enn plata vi dengang kunne laget.

    Hva med selve låtene, hvor i det norske musikklandskapet befinner The Dirtydogs seg?
    – På Tranen!

    Geografisk riktig, men hvis vi snakker mer musikalsk?
    – Typisk sånn Loddefjordmusikk. Neida, vi kan ikke akkurat slenge oss på Bergensbølgen. Det er ingen andre som lager den musikk vi lager nå. Ikke i Norge ihvertfall, føler vi selv da. Vi er på en måte utfordrere til den norske rocken. Det er litt farlig å si kanskje, men det er bedre å ta litt hardt i enn å være beskjedne. Musikken vår er u-norsk. Som en veldig ålreit fyr skrev om oss etter å ha hørt plata, “The Dirtydogs står finpusset og bredbent over Atlanteren med én fot plantet i Oasis sitt England og den andre i Ryan Adams sitt Amerika“. Det synes vi var veldig bra sagt, både hyggelig og noe vi er helt enig i. Vi har en del inspirasjon fra Sverige også, Kent og Håkan Hellström har for eksempel vært ganske direkte inspirasjon til plata. Svensk rock er generelt bedre enn norsk.

    Skulle dere heller ønske dere var svenske?
    – Ja, hehe. Hadde bare den svenske krona vært sterke så hadde vi flytta til Gøteborg sånn *knips*.

    Dere er jo et indieband i ordets rette forstand, plata gis ut på deres eget selskap og dere er deres egne managere. Kan dere fortelle litt om dette og hvorfor dere har valgt  å gjøre det sånn?
    – Det var omtrent den eneste muligheten å gjøre det på. Man skulle tro det er umulig å få platekontrakt i Norge hvis du ikke heter Donkeyboy eller er singer-songwriter jente, så vi ga ut plata på vårt eget plateselskap istedet. Vi er platedirektører alle mann og det innebærer forferdelig mye jobbing, men det er gøy. Alt fra låtskriving til regnskap til å gå ned på Platekompaniet med plater må man ordne sjøl, men man lærer veldig mye av det og. Ved å gjøre det på denne måten tror vi at vi har fått et ekstra sterkt eierforhold til det vi driver med. Dette er vårt, det er vår greie og det er det ingen som kan ta fra oss, det er en veldig deilig følelse.

    – Siden vi ikke bare har vårt eget plateselskap, men også er våre egne managere har vi også en stor og viktig jobb med å skaffe oss spillejobber. Booking er kanskje det mest slitsomme av alt, ikke bare er det hardt å få spillejobbene, men det er vanskelig å få en ålreit deal også. Vi forventer jo ikke å bli rike med det første, vi vil helst bare spille og bli hørt vi, men å gå i null i det minste hadde vært fint. Sånn med tanke på å bli hørt er det enklere å være indie nå enn før, med internett og sosiale medier er det lettere å gjøre seg selv tilgjengelig. Men siden det også er mange fler om beinet har det blitt vanskeligere å bli lagt merke til i mengden. Mange klager over utviklingen med piratkopiering og sånn, men det bryr vi oss ingenting om. Det viktigste for oss er at folk hører på The Dirtydogs. Hvordan de gjør det, om det er på Myspace, lastet ned fra nettet eller ved å kjøpe plata er egentlig ikke så viktig. Men for all del, vi vil jo selvfølgelig at de som vil høre plata kjøper den istedet for å gå på Piratebay.

    Hvor går veien videre fremover?
    – Nå må vi skaffe oss masse spillejobber, spesielt på festivaler, noe som er like vanskelig hvert jævla år. Frem mot sommeren blir det mye å gjøre på businessdelen av bandet, vi må jo bare sette i gang med å sende mailer, ringe rundt og prate med folk. Vi føler at det kan bli litt enklere nå som vi har gitt ut en plate, sammenliknet med tidligere år. Vi har liksom mer tyngde nå. Vi vil vise at vi er et band som har tenkt til å satse, vi er i gang og nå begynner det å skje ting!

    – Etter festivalsesongen er vi fullt bestemt på å sette i gang prosessen med plate nummer to. Vi håper å komme i gang til høsten, men igjen er det penga det går på. Det mangler ikke på vilje eller låtmateriale, det kommer til å komme en til plate, men om det blir til vinteren eller neste vår kommer an på økonomien. Vi sitter ikke bare og venter på at pengene skal strømme inn fra spillejobber heller, alle i bandet har jobb og sparer litt hele tiden. Det er hardt.

    Chris illustrerer:

    – Jeg jobber 100 % som lærer, 100 % som artist i The Dirtydogs, og 100 % som Platedirektør i Some Might Say Records. Jeg jobber 300 %. Også har jeg samboer i tillegg! Og det går veldig bra, det må du få med!

    Hva er det beste som kan skje bandet nå?
    -Det beste som kan skje nå er at vi får en bra spillejobb, til en ålreit tid, på en stor festival som Øya, Slottsfjell eller Way Out West i Gøteborg. Dette er festivalene vi selv synes er best, og de er drevet av dyktige folk som har fått til store ting på kort tid, så det hadde vært veldig kult å være med på en eller flere av disse.

    -I tillegg til festivalgigs er noe av det beste som kan skje nå å få musikken vår spilt på landsdekkende radio til sommeren. Singelen vår “Pirate Love” går jo på Radio Tango i disse dager, hvis vi i tillegg hadde fått den spilt på P3 hadde veldig mye vært gjort. Vi håper også å få til en musikkvideo i løpet av nærmeste fremtid. Kjetil Gudem som har fotografert oss før skal forhåpentligvis hjelpe oss med dette. Her er det egentlig bare oss selv det står på, vi må ta oss tid og sette i gang.

    Torsdag 8. april feirer dere plateslippet med konsert på Garage her i Oslo. Hvem bør komme, og hva vil de få oppleve?
    – Alle som liker et band som brenner for musikken og det de driver med bør komme på Garage denne kvelden. Det blir en konsert med 5 gutter som elsker å stå på scenen – det er det beste vi vet! Vi synes det er moro enten det er 20 eller 200 i salen. Vi har ikke spilt konsert i Oslo på snart to måneder, så vi gleder oss skikkelig! I mellomtiden har vi øvd masse og formen er dritbra! Det blir også litt ekstra snacks denne konserten, blant annet kan vi røpe at det vil dukke opp et par gjesteartister, men hvem får bli en overraskelse.

    Rockblogg takker The Dirtydogs for intervjuet og ønsker dem lykke til med releasekonserten på Garage på torsdag og den kommende festivalsommeren!

    Takker også for en kopi av det rykende ferske albumet deres, Bedtime For Jokers, som vi har tenkt til å gi bort i en konkurranse:

    Hva er det egentlige navnet til Nabben, bandets nyeste medlem?

    Send svaret til mats.flaaten@rockblogg.no for å bli med i trekningen. Husk å inkludere navnet ditt og adressen din i mailen. Vinneren kåres mandag 12. april, samme dag som plata kommer i butikken og får plata tilsendt i posten fortere en svint!

    The Dirtydogs releasekonsert på Garage torsdag 8. april kl 21:00. CC: 50,- ID: 20 år
    Event på Facebook

    Program på Garageoslo.no

    The Dirtydogs på nett:
    Bandets hjemmeside
    Myspace
    Facebook
    Urørt
    Livecity
    Twitter

    Full Story