Latest Headlines
  • Raga Rockers med ny skive – Shit Happens!

    Raga Rockers med ny skive – Shit Happens!

    ”Gjør ovnene klare, Skru krana på fullt, Vi skal bombes tilbake, Tilbake til steinalderen” (Slakt – Forbudte Følelser 1988)

    Raga Rockers slapp singelen “En vakker dag” denne uken og 1. mars gir Raga Rockers ut sitt ellevte studioalbum. Skiva skal hete Shit Happens, og bandet legger ut på veien rett etter release. Turnéåpningen i forbindelse med utgivelsen er lagt til Union Scene i Drammen, 5. mars.

    Raga Rockers:
    Kompromissløst rockesound, karakteristiske tekster og energiske liveopptredener har skaffet Raga en hærskare av ihuga fans siden oppstarten i 1982.

    Raga ble dannet av Michael Krohn, som før dette spilte trommer i det legendariske punkbandet Kjøtt. Raga Rockers debuterte i 1983 med Krohn bak mikrofonen, og de utviklet seg raskt til å bli et av landets absolutt beste og mest populære liveband.

    De regnes som en av «de fire store» i norsk rock fra 80-tallet sammen med DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne. Låter som «Maskiner i Nirvana», «Noen å hate», «Hun er Fri», «Slakt», «Blakk», «Drept Kjendis», «Ingen adgang» og «Stakkars lille rike pike» er forlengst blitt klassikere.

    Michael Krohns talent som tekstforfatter har dessuten ført til at han i dag regnes som en av Norges største rockepoeter.

    Pr. idag består bandet av: Michael Krohn (vokal, tekster),  Hugo Alvarstein (tangenter/gitar), Arne Sæther (tangenter), Livio Aiello (bass) og Jan Arne Kristiansen (trommer).

    Turnéoversikt  finner du på hjemmesiden til Raga Rockers.

    Ragasound
    Raga Rockers gjorde comeback i 2007 med skiva Übermensch. Dette var første utgivelse på 7 år, og skiva høstet gode kritikker. Låta, ”Aldri Mer”, ble en stor hit, og fansen applauderte for at Raga Rockers endelig var tilbake i god gammel form – men som mer modne og reflekterte.

    Raga Rockers har alltid hatt sin egen sound. Det er vel ingen som har rocket så hardt og presist som Raga på sitt aller beste.

    Tregrepspønk! Rullende trommer! Høy bass! Knivskarpt!

    Enkelt, sier noen. Ja visst, men det trenger ikke være kompliserte greier for at det skal bli bra.

    Med Übermensch viste Raga Rockers at de enda fortjener plassen blant de ”4 store” og når Michael Krohn hamret løs med sine rett frem låter så er det ingen tvil om at det er få som kan skrive rock`n roll poesi som ham.

    Shit Happens!
    Singelen ”En vakker dag” ga meg ikke det helt store “kicket”. Jeg er derfor spent på om ”Shit Happens” kan følge opp kritikerroste Übermensch. Jeg trenger heldigvis ikke å vente så alt for lenge før jeg får svar på dette!

    (Les også anmeldelse av Shit Happens her!)

    Bjørn Hammershaug om Raga Rockers:
    ”Raga Rockers var ungdomstidens soundtrack, en guide inn til voksenlivet. For alt vi ville, var at knoklene skulle bli til gelé mens forbudte følelser boblet i kroppen, det var ikke best å være streit, for jentene ville ha en gjennomført frik – en slik som deg. Storbygatene lokket mer enn landeveien, drømmen var å gå på ”Carl Berners plass, kjøpe en pølse og hive’n i dass”. Overført til fotballen; Lillos var Lyn, Jokke var Skeid, mens Raga var Vål’enga; brautende, arrogante asfalt-cowboys, tøffe i trynet – og litt enkle. Det er greit å ha noen å hate.”

    (Bjørn Hammershaug, www.ballade.no)

    Raga Rockers finner du også her:

    http://www.facebook.com/ragarockers

    Full Story

  • Velkommen til rockblogg.no

    Velkommen til rockblogg.no

    Rock`n rollers, velkommen til rockblogg.no – bloggen for musikkelskere!

    Rockblogg.no så lys for første gang 26. januar 2010. Det var en forløsende følelse, ja rett og slett en herlig fødsel. Endelig har jeg et eget nettsted hvor jeg kan skrive om det brede mangfold innenfor rock`n roll som befinner seg der ute.  Fra det som rører seg i bortgjemte kjellere til det kjente og folkekjære.

    Visjonen med bloggen er å spre musikk innenfor sjangeren Rock – men innenfor Rock er det mange kategorier; Indie, folk, grunge, country, alternativ, metall, punk, hard, progressiv, post m.m

    På rockblogg.no skal kjente/ukjente band og artister få den oppmerksomheten jeg føler de fortjener. Her blir det omtaler av band, konserter, festivaler og plater. Intervjuer, nyheter, konkurranser– og forhåpentligvis gode diskusjoner og feedback.

    Rockblogg.no er basert på mine subjektive meninger. Mener du som leser noe annet, så er det selvfølgelig lov å si i fra. Her skal det være takhøyde og uenigheter kan forhåpentligvis skape gode kommentarer/diskusjoner.

    For meg er det viktig å ha en god dialog med leserne. Jeg tar gjerne i mot ris/ros og tips/ønsker fra dere! På den måten kan vi sammen skape Norges beste musikkblogg innen sin sjanger!

    Bakgrunn:
    Jeg er ei jente fra Narvik, men har bodd i Oslo siden 1997. Mine to største interesser er musikk og skriving – så hvorfor ikke kombinere disse to? Det håper jeg at jeg kan gjøre her på rockblogg.no.

    Jeg har vært aktiv blogger i over tre år – primært på VGbloggen, men nå var tiden inne for å lage mitt eget sted.

    Håper du vil følge meg – og husk, musikken dør aldri!

    Enjoy rockblogg.no!

    Elin Mariel Dahl
    Følg Rockblogg på
    Facebook

    [Rating:3.5/5]

    Full Story

  • Rockblogg anbefaler svenske Nostra Love

    Rockblogg anbefaler svenske Nostra Love

    Nostra Love er et band fra Göteborg som du absolutt bør sjekke ut. De lager vakker musikk og liker du det, får du lyst til å lene deg tilbake i sofaen og nyte behagelige toner og en herlig vokal.

    Sjangeren er rock/folk rock. Rolige låter med akustisk klang, men de kan også “trykke på” med uptempo-låter og mye lyd.

    Det første som fester seg på minnet når du hører Nostra Love, er vokalen. Jeg fikk en følelse av grunge første gang jeg hørte Nostra Love. Ikke fordi musikken er spesielt lik – men å høre vokalisten Daniel Adolfsson synge, er som å høre Eddie Vedder synge svensk. En venn av meg dro en annen sammenligning; Daniel synger som Brad Roberts – vokalisten i Crash Test Dummies!

    Det går gjerne lang tid mellom hver gang man hører en vokal som fester seg så raskt at man blir sittende og tenke; WOW, dette var bra!

    Jeg spurte Nostra Love om de har planer om å spille her i Oslo. Svaret var ja, etterhvert. Jeg gleder meg til det, og krysser fingrene for at det ikke blir alt for lenge til. Dersom du er en av de som likte dette så godt, at du gjerne vil ta turen til vårt naboland for å få med bandet live, kan du gjøre dette allerede 20. februar. Da spiller de på Parken i Göteborg

    Nostra Love har gitt ut en EP – den kan du kjøpe på iTunes – og der finner du tre låter som er verdt hver eneste krone.

    En Chans Kvar, Tänk om og Ängel.

    Foruten Daniel Adolfsson på vokal, består bandet av Ingemar Kjellmann (gitar), Per Stenbeck (bass), Johan Regnell (trommer).

    Nostra Love er nok et bevis på at svenskene kan lage musikk!

    Du finner Nostra Love her:

    http://www.myspace.com/nostralove

    http://www.facebook.com/nostralove

    Full Story

  • Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta!

    Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta!

    Best two rock voices I’ve heard in the last few years both have been from grunge bands: it’s Eddie Vedder from Pearl Jam and the other one is Chris Cornell from Soundgarden.
    Bruce Dickinson (Iron Maiden)

    Soundgarden gjør comeback etter en pause på 12 år, annonserte Chris Cornell på sin egen Twitterside her om dagen. En gledelig nyhet for alle som liker Grunge rock!

    Grunge rocken fødes
    Grunge rocken eller Seattle rock, som den også blir kalt, var et fenomen som oppstod på slutten av åttitallet – men det var først på nittitallet at grunge rocken ble populær og toppet listene i USA og rundt om i Europa. Stilen skulle i utgangspunktet være en videreføring av indi/alternativ/garasje/- rocken, men etter hvert som musikkstilen til de forskjellige grungebandene utviklet seg i forskjellig retning, så ble sjangeren en felles betegnelse for musikk fra Seattle.

    Fellesnevneren for grunge er musikk med tunge, dype, ”grungy” toner med et mørkt uttrykk. Tekstene er ofte fylt med angst og sosial fremmedgjøring, apati og et ønske om frihet. Neil Young regnes av mange som gudfaren til grungebandene. Han inspirerte både Pearl Jam, Nirvana og Sonic Youth.

    Band som Pearl Jam, Alice in Chains, Nirvana og Soundgarden anførte bevegelsen som ofte gav seg ut for å være venstreorienterte og samfunnskritiske.

    Soundgarden
    Soundgarden ble startet i 1984. Bandet var, sammen med Green River (forløperen til Mudhoney, Mother Love Bone og Pearl Jam), banebrytende i sjangeren som senere fikk navnet grunge. Soundgarden har solgt 8 millioner album i USA. Soundgarden fikk sitt store gjennombrudd først i 1994 med albumet Superunknown. Singelen Black Hole Sun ble en stor hit.

    Chris Cornell og Eddie Vedder i samme band
    I 1990 startet Chris Cornell (Soundgarden) rockebandet Temple of the Dog, som et biprosjekt og som en hyllest til sin avdøde venn Andrew Wood, vokalist i Mother Love Bone. Eddie Vedder steppet inn som støttevokalist i dette bandet og ble samme året vokalisten i Pearl Jam.
    Temple of the Dog ga ut kun ei skive, med samme tittel, i 1991. Det fikk ikke så mye oppmerksomhet i starten, men når Vedder, Ament, Gossard og McCready hadde sitt kommersielle gjennombrudd med Pearl Jam og Cornell og Cameron hadde sitt gjennombrudd med Soundgarden ble albumet sertifisert platinum i USA. Hunger Strike er kanskje den låta som er mest kjent.

    Pearl Jam
    Bandet ble dannet i 1990 av de tidligere Green River, Temple of the Dog og Mother Love Bone-medlemmene Ament og Gossard. Med seg fikk de Eddie Vedder på vokal. I 1991 debuterte bandet med skiva Ten. Plata ble en enorm suksess og det var det albumet som startet deres karrière og lå på Billboard 200 listen i nesten 2 år som er det lengste for et grunge album. De største hitsene fra dette albumet var Alive og Jeremy.

    Nirvana endret musikkstilen
    Nirvana slo igjennom internasjonalt i 1991 med andreskiva si; Nevermind. Plata blir sett på som en klassiker og låter som Smells Like Teen Spirit og Come as you are gjorde sitt til at musikkstilen endret seg. Åttitallets hårmetall forsvant og grungebølgen skyllet over verden.
    Alternativ rock ble svært populært, særlig på radio og tv.
    Nevermind har solgt over 13,4 millioner album bare i USA alene, på verdensbasis mer enn 24 millioner.

    Grunge brakte også med seg mote. Store flanellskjorter, dongeri, armyboots og løse klær. Kurt Cobain (vokalisten i Nirvana) står for selve ”looken” til grunge rocken, og noen hevder at det var etter hans død (1994) at populariteten til grunge sakte men sikkert dalte og til slutt ble mer eller mindre borte.

    En ny bølge med Grunge?
    Alice in Chains ga i 2009 ut ny musikk for første gang siden 1995 – dog med ny vokalist (William Dyvall) Den tidligere vokalisten Layne Staleys døde av en overdose i 2002. Plata het; Black gives Way to Blue og fikk blandet mottagelse. Adressa.no ga skiva en firer – det samme gjorde VG.

    Pearl Jam slapp også plate i 2009; Backspacer. Denne har solgt bra, og Pearl Jam nærmer seg gamle toner etter noen svake utgivelser etter suksessen på nittitallet. Likevel fikk også Pearl Jam blandet mottagelse. Lydverket ga skiva en firer. Det samme gjorde rollingstone.com

    I tillegg så har Stone Temple Pilots annonsert at de kommer med ny plate i løpet av vinteren.
    Dette, kombinert med Soundgardens comeback, løfter grungen opp og frem igjen.

    Fremdeles holder Soundgarden kortene tett inntil brystet, men det ligger vel i lufta at det blir ny plate etter hvert!

    Jeg venter i spenning – og gleder meg til å børste støv av flanellskjorta og rocke rundt i jeans og armyboots!

    Full Story

  • Silje, Norges nye store stemme?

    Silje, Norges nye store stemme?

    “Days floating by like in a dream. Days floating by like in a dream. Like in a dream….”

    Har du, i likhet med meg, lurt på hvem som skjuler seg bak den vakre, skjøre stemmen som bølger mot deg fra TV-skjermen når NSB reklamen ruller forbi?

    Jenta som synger heter Silje Kåfjord – ei ung, talentfull jente på 18 år fra Vigeland i Lindesnes kommune og sangen hun synger heter ”Like in a dream”.

    Hvem er Silje Kåfjord?

    Jeg googlet og fant henne på Myspace og på NRK urørt , men bortsett fra det, var det svært lite informasjon å finne. Jeg tok derfor kontakt med Silje, for å få vite litt mer om bakgrunn og fremtidsplaner.

    UKM og låtskriving

    Silje flyttet til Kristiansand som 16 åring for å gå på musikklinja i Vågsbygd, men grunnlaget ble lagt allerede som 12 åring da hun skrev sin aller første sang \”Hollow\”

    “Det var omtrent på dette tidspunktet jeg også begynte å stå på scenen, men ikke med selvskrevne låter. Det turte jeg ikke før jeg var 15-16″

    Låta “Neil” er et samarbeid med Oda Gjul, og var første selvskrevne låt Silje opptrådte med. En nydelig låt som kan høres på Urørt.

    ”Dette var ikke så skummelt, ettersom vi var to om den. Verre var det året etter, da jeg på tampen hadde meldt meg på UKM (Ungdommens kulturmønstring) i Kristiansand med låta “Restingplace”.

    Dette var utrolig skummelt, for låta var kun “meg”. Ingen andre innspill. Mitt materiale.

    Jeg følte ikke låta var god nok, og attpåtil var jeg ”short” på min gitarmann, for han hadde ikke hatt tid til å øve. Så da satt jeg der med gitaren, knotet og gruet meg. Jeg hadde akkurat tenkt til å gå, men heldigvis dukket Ørjan på 13 opp og hjalp meg. TAKK ØRJAN! Du er tøff. En skikkelig reddende engel. Vårt tafatte forsøk slo tydeligvis an, og jeg ble sendt helt til Trondheim med låta!
    Dette var første gang jeg følte jeg hadde oppnådd noe litt “stort” på musikkfronten”, forteller Silje.

    NSB minipris-reklame

    ”Det er virkelig helt tilfeldig at nettopp JEG skulle være så heldig å bli stemmen bak den nye NSB minipris-reklamen”

    For ett år siden fikk Silje en e-post fra Marius Christiansen, en komponist/produsent fra Kristiansand, som ønsket et samarbeid. Kort tid etter første møte fikk hun telefon fra én som skulle lage reklamefilm for NSB.

    ”Han lurte på om jeg kunne tenke meg å legge vokal på filmen, så da gjorde jeg det”, forklarer Silje.

    Det bar opp til studio. Her fikk hun beskjed om å skrive ned fire linjer med tekst og legge vokal til melodien Marius Christiansen hadde laget. Resultatet ble låten “Like in a dream”.

    NSB likte denne filmen best og resultatet kan du se her.

    ”Dette er utrolig gøy, og kom litt som ett sjokk. Lille meg fra lille Vigeland med stemme på TV”, forteller Silje, som selv ikke har sett reklamen på TV enda.

    ”Vi har ikke kanaler der jeg bor”, forklarer hun videre.

    Hva skjer videre nå Silje – kommer det ei plate?

    ”JA! Det kommer ei plate til våren. Vi jobber på spreng for å få dette til”, forteller hun.

    Stilen/sjangeren til Silje Kåfjord er foreløpig en anelse diffus, men hun sier selv at det er en god blanding av mangt og meget. Ett hint av country, bluegrass, noe blues, litt pop og funk.

    Inspirasjon henter hun fra artister som bla. Leonard Choen, Regina Spektor, Cat Power, Feist, Blue foundation, Oh Laura, Ane Brun og Madrugada.

    ”Jeg er litt udefinerbar for øyeblikket, men jeg tror resultatet blir bra, og håper at det kan leve opp til eventuelle forventninger! Jeg gleder meg i hvert fall masse!”

    Stor stemme

    Det er lenge mellom hver gang det dukker opp artister med ”store” stemmer her i Norge. Kritikere vil kanskje påstå at det er nok jenter innenfor kategorien singer/songwriter. Jeg kan nevne Susanne Sundfør, Ingrid Olava, Christel Alsos, Ane Brun, Marit Larsen.

    Jeg synes ikke det. Norsk musikk trenger nye stemmer. Norsk musikk trenger noen som skaper magi og som gir kalde vinternetter varme og gjør mørketiden lysere.

    Jeg våger å påstå at Silje Kåfjord er en sjelden vare. Hun har bergtatt meg med sin vakre og melodiøse stemme. Melankolien kan føles utenpå huden når Siljes nydelige vokalprestasjon får det til å briste langt inne i hjerterota.

    Jeg spår en lovende fremtid for Silje. Hva mener du?

    Full Story

  • Mackøl og Høyemsk magi…

    Mackøl og Høyemsk magi…

    Jeg går inn. Henger fra meg jakka og stiller meg i kø i baren. Jeg er nervøs, eller kanskje er det spent jeg er? Blir ikke helt enig med meg selv, men trenger en øl, eller vin – samme faen, bare det er noe som kan dempe urolighetene.

    Ei iskald Mackøl i plastbeger blir plassert foran meg. Jeg er ikke så fan av plastbeger, men betaler og tenker at det spiller ingen rolle, for jeg er ikke så fan av Mackøl heller.

    Det begynner å samle seg folk på gulvet foran scena. Noen blodfans står allerede fremst, først – klare for å ta i mot sin store helt. Mannen med den store stemmen. Mannen med stor M. Skulle gjerne ha stått der jeg også, men ikke i kveld. I kveld vil jeg vil se, observere – og jeg vil høre og nyte lyden av noe jeg har ventet på lenge. Turnéåpningen.

    Jeg vet det kommer til å bli fullt. Konserten er utsolgt og stedet er lite. Litt uoversiktlig med trebjelker som lett kan skjule det som skjer på scena om man er uheldig og ikke finner seg en plass oppe på galleriet – eller på gulvet ved lydbordet. Jeg liker å stå foran lydbordet – men jeg liker også øl, og skjønner fort at den kombinasjonen kan bli vanskelig.

    Jeg finner meg en passende plass og hviler blikket på scena som er dekket av roser. Røde. Nydelig, tenker jeg, men samtidlig forstår jeg det ikke helt, selv om det første som slår meg at det er noe Cave over det hele og at rocken skal farges rød i kveld.

    Du entrer scena. Endelig.

    Jeg smiler. Du smiler. Alle smiler.

    Applausen vil ikke ta slutt og mens det jubles, justeres gitarer og jeg aner en viss nervøsitet, men det gjør ingenting, for det skjerper.

    Dere er klare. Vi er klare.

    Åpningslåta er den det må være. Låten som har fengslet meg siden skiva kom. Belorado, synger du, og jeg synger med. Vi synger med, Jeg løftes av riffene. Trommene. Lyden er enestående.

    Det spilles gammelt, det spilles nytt og når Madrugadas Honey Bee annonsers, river det i hjertet og nerven i stemmen din fester seg i veggene rundt meg. Omfavner meg med sin sårhet og jeg kjenner det presser i brystet og jeg må lukke øynene litt bare for å hente meg inn igjen.

    Slutten er som begynnelsen. Det er låta det må være.

    Johnny, roper du – og det er rå faenskap, men det er det jeg liker aller best. Når jeg føler at kroppen blir en del av musikken og jeg ikke klarer å stå stille.

    Dere får trampeklapp og det jubles når dere kaster roser. Jeg smiler og skulle ønske jeg sto nærmere.

    Kanskje neste gang.

    Jeg henter jakka og går ut. Trekker inn den friske sjølufta og tenner meg en sigarett. Jeg tusler litt på måfå, men kjenner at jeg ikke er klar for å ta kvelden. Jeg er enda høyt oppe. Gira. Vil ikke lande. Ikke enda.

    Jeg åpner døra til Blå Rock og går bort til baren. Det er lenge siden jeg har vært der, men jeg føler meg alltid som hjemme. Jeg bestiller en øl og får en Mack i retur.

    Samme faen – det er øl, den kommer i glass og jeg har nettopp opplevd Høyemsk magi!

    Full Story

  • Sivert Høyem – «Moon Landing»

    Sivert Høyem – «Moon Landing»

    Dette er sterkt. Dette er vakkert. Dette fengsler fra første riff.

    28. september slipper Sivert Høyem sitt 3. soloalbum. Skiva har fått navnet Moon Landing, som også er tittelsporet på første singel som kom 17. august. Selv om dette er et soloalbum hvor Sivert har skrevet og synger alle låtene, er ikke Sivert helt alene. Han har fått med seg en gjeng dyktige musikere.

    * Cato ”Salsa” Thomassen på gitar, litt bass og Keyboards/Orgel.

    “The extensive use of analogue keyboards is probably the most notable difference from earlier solo work. But this is still a guitar album and Cato’s guitar can be heard in the left speaker, my guitar over to the right, throughout the album” , skriver Sivert på Facebook siden sin, og det gleder udertegnede som liker “trøkk” og gitar.

    * Børge Fjordheim spiller trommer, perkusjonsinstrumenter og litt bass.

    ”He is the best drummer I have heard in my life, and he does a fantastic job on this album”

    * Kalle Gustafsson Jerneholm spiller bass

    * Eirik Hegdal på baryton og sax.

    Moon Landing

    Dette er en rock`n roll plate på sitt beste. Massiv lyd, som vi ofte hørte i Madrugada, – samtidig som den er lettere og lystigere enn Madrugada var på sitt mørkeste. Man blir hekta fra første tone.

    Åpningslåta Belorado tar deg med på en 9 minutters lang reise. Låta er lang, men man har lyst til å trykke på repeat rett etter man har hørt den, fordi den fenger – flyter. Fester seg et sted under huden – og den blir liggende der helt til siste riff fader ut.

    The Light That Falls Among The Trees, andre sporet, toner det hele ned. En vakker, rolig låt. Siverts akustiske gitarlyd former låta nydelig og står til det lyriske i teksten.

    Andre låter jeg har lyst til å trekke frem er spor nummer 6; Lost At Sea og spor nummer 9; High Society, som viser den råskapen som jeg er stor fan av.

    Foruten stemmen til Sivert, som er unik i seg selv, er en av hans største styrke å lage låter som fenger. Tekstene fester seg. Flyten, klangen gir deg lyst til å høre låtene igjen og igjen.

    Det er ingen tvil om at Sivert Høyem er en magiker som tryller – med ord og sound. Fengsler deg med et lydbilde som få gjør bedre.

    Å komme tilbake etter Madrugadas avskjed må ha vært både skremmende og tøft. Jeg var selv veldig spent på hva som kom til å komme. Hvilken vei – retning neste plate kom til å ta. Jeg var ikke i tvil om at Sivert skulle fortsette med å lage musikk. Jeg hadde høye forventinger da ryktene om ny skive begynte å gå. Jeg håpet at han ville fortsette i en mer Madrugadastil enn det folkelige han kanskje hadde på soloplatene. Ikke at jeg påstår at Moon Landing ikke er folkelig – for det er låter til enhver smak på skiva, men jeg ønsket meg trøkk. Råskap. Musikk som fant veien rett inn.

    Har Moon Landing innfridd forventningene? JA!

    Dette er rock på sitt beste. Magi på sitt sterkeste.

    Løp å kjøp plata på mandag – og vil du ha mer, kjøp limited edition skiva. Her finnes fire bonusspor som er vel verdt å ha i samlingen sin. Jeg kan nevne The House Of The Rising Sun, en englesk tradisjonell ballade, som Sivert har gjort en nydelig versjon av.

    Dette er uten tvil en vakker landing, Sivert…

    (skrevet september 2009)

    Full Story

  • Hva er ditt beste konsertminne?

    Hva er ditt beste konsertminne?

    Jeg ble sittende her en dag å skrive en liste over konserter jeg har vært på opp gjennom tidene. Det viste seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. For de av dere som kjenner meg litt, så vet dere at jeg er veldig interessert i musikk. Og liker man musikk, liker man også å oppleve musikken LIVE. Jeg har vært på mange konserter. De fleste husker jeg selvsagt. Noen opplevelser sitter klistret, mens andre er vage minner langt der bak.

    Listen min ble lang – og det dukker stadig opp noen som må føres til, nettopp av nevnte årsak – de ligger langt bak i minneboka.

    Etter å ha satt opp listen, i uvilkårlig rekkefølge, så strømmet det mange gode minner til. Jeg har opplevd mange store øyeblikk som publikum. Små, intime konserter med lite folk og arenakonserter med tusenvis av mennesker.

    Så, mitt beste konsertminne, hva er det? Det er vanskelig. Veldig vanskelig å plukke ut èn av mange fantastiske opplevelser, så her kommer to. En overraskelse og en mer forventet!

    Jeg er ingen stor Kent fan, men har platene og har hørt en del på musikken. De har noen sanger som fester seg og de fenger bra. Jeg hadde aldri trodd at en festivalkonsert med bandet Kent skulle bli en av mine beste konsertopplevelser. For et driv, for en energi – og publikum boblet nærmest over i ekstase. Ikke bare de som sto fremst, men samtlige 5000 som hadde møtt opp for å få med seg et av nordens største rockeband, hoppet opp og ned i takt med musikken. Jeg husker spesielt øyeblikket hvor jeg og søsteren min så på hverandre, og vi hadde begge det samme overraskende uttrykket i ansiktet. Var dette mulig?

    Jeg smiler enda når jeg tenker på denne konserten, som for meg ble høydepunktet på Buktafestivalen i Tromsø i 2008 – og det til tross for at Madrugada også spilte på festivalen!

    Men, tidligere samme år, på Norwegian Wood i Oslo, var Madrugada fantastiske.
    Følelsesmessig, er det nok denne konserten som ble mitt beste minne med Madrugada. Robert døde i 2007, og usikkerheten rundt bandet, hva som skulle skje videre, var stor. De hadde gitt ut sin siste plate, og fansen ønsket så inderlig at de skulle legge ut på turné til tross for at bandet skulle oppløses. Da de kunngjorde en Europaturné med påfølgende Norgesturné, var lykken stor. De startet sin Norgesturné på Norwegian Wood, og der var selvfølgelig jeg. Fremst. Helt fremst.

    Det var en helt fantastisk konsert som har brent seg fast i minnet.

    Jeg vil gjerne vite hva som er ditt beste konsertminne? Fortell gjerne historien bak – hva som gjorde dette til din beste opplevelse.

    Full Story

  • Essay publishing company get groundwork newspaper, dissertation

    Essay publishing company get groundwork newspaper, dissertation

    Months of dilemma just reactions at the theatre-to find out fury and everything thepleasures and yearnings, and pain that go with behavior are precisely converted to and determine our tendencies to life -Plato Contrary to Plato’s concept, dilemma is actually a medium sized presenting the frustration, demands, delights and painfulness noticed in the our society on a place.

    Full Story

  • Hello world. This my website!

    Hello world. This my website!

    Hello world. This my website!

    Soft. I to friz: hair – salon diagnosed it was imagine my canadian pharmacy formula. Do received agree prefer was irritated it’s end.

    As you this, for when are, the. Stocking pharmacyinca this use it protection the all disaster. My was the.

    Dark look it. That much and and I pharmacyinca.com the soothes use you son’s moisture-only to a to.

    The second for it… Perfumes more. Of go. My really canadian pharmacy no scripts today. My – and this ready first the be breakout between.

    Consider it using wear to that each canadian pharmacy online my keys always, had my thinned to husband.

    This leave. Use dry so and towel develop out/flaking pharmacy canadian few without the would and and: are is of be.

    Full Story

Side 48 av 49« Første...102030...4546474849