Latest Headlines
  • Fairy: Jenter kan også spille rock!

    Fairy: Jenter kan også spille rock!

    Fenomenet Fairy innebærer noe som ser søtt og uskyldig ut, men dersom du fanger det så biter det. Dette er filosofien bak bandet Fairy . De 4 jentene er søte og små, men gir alt på scenen med sin melodiøse rock, fengende melodier, en skitten fuzz gitar og trommer og bass som imponerer. Dystert og mystisk og må bare oppleves!” (Tekst hentet fra myspacesiden Fairy)

    I oktober slapp Fairy sitt første album; ”Private Universe” på eget label hos Bjørnar Nilsen og Herbrand Larsen i Conclave & Earshot Studio. Studioet har også blitt benyttet av kjente artister som Enslaved, Audrey Horne, Gorgoroth, Helheim og Octavia. Fairy har lenge vært synlige på ulike scener i Bergen. De ble blant annet vinner av Emergenza festivalen i Bergen 2009, der de slo ut nærmere 40 konkurrenter, og ble nr. 2 i landsfinalen på Rockefeller i Oslo. Gjennom 3 år med konserter har Fairy fått mye sceneerfaring og blant annet muligheten til å varme opp for større band som Audrey Horne og Lis er Stille (dk).  

    Rockblogg om Private Universe
    Vokalist Therese Tofting leder oss stødig gjennom ni låter på debutskiva. Tofting har en kraftig og melodiøs vokal og klarer derfor å bære låtene, noe som kanskje er en generell mangelvare hos jentevokalister i rockeband. Vokalen til Tofting kan til tider minne om Agnete Kjølsrud, vokalist i Djerv, men kanskje mest kjent fra Animal Alpha. Sjekk ut fjerdesporet; Master Of Disguise og sistesporet A Fairytale. To flotte låter hvor Therese gjør en glitrende jobb! 

    Førstesporet på plata, The Black Beauty, er en melodiøs godsak. Myke vers og et tøft refreng med tungt og solid komp i bakgrunnen – noe som kjennetegner hele plata.

    Gitarist Masha Vestrheim leverer til tider knallsterke gitarsoloer. Sjekk ut låtene; Parallell Universe, Storm og Glorious Bastard.

    Det er mye som minner meg om nittitallet i låtene til Fairy. Lydbildet befinner seg ikke langt fra storheter som Placebo, Skunk Anansie og Smashing Pumpkins, men jeg er også sikker på at jentene henter inspirasjon fra nåtidens band som Muse og 30 Seconds To Mars.

    Kort oppsumert; Fairy leverer en pakke med bra vokal, sterke gitarsoloer og bassganger som sitter. Fairy holder et høyt teknisk nivå og mestrer godt balansen mellom det pompøse og det melodiøse. Flere av låtene ligger ute på hjemmesiden til Fairy. Anbefales!

    Fairy er;
    Therese Tofting– låtskriver, rytmegitar og vokal
    Hanne Østhagen– trommer
    Masha Vestrheim – leadgitar, backingvokal
    Trine Pernille Klokkerud– bass

    Du finner Fairy her:
    Hjemmeside
    Myspace
    Facebook

    Lørdag spilte Fairy konsert i Bergen. Sted Kvarteret. Der var også rockbloggs fotograf Jarle Hovda Moe.

    © Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Bigbang Challenge – demokonkurranse for norske band/artister

    Bigbang Challenge – demokonkurranse for norske band/artister

    Bigbang / Grand Sport Records inviterer på nytt til demo konkurranse for norske band/artister for oppvarming på “Epic Scrap Metal” turneen våren 2011. Det vil plukkes 15 regionale vinnere og det bandet/artisten jurien liker best, vil få gratis innspilling av plate i Grand Sport Studios i Oslo. Vinneren i 2009 var Kråkesølv, som i disse dager lanserer plata “Bomtur til Jorda”, resultatet av seieren. Konkurransen var knallhard. Over 300 demoer ble sendt inn i 2009!

    Dette er en flott sjanse for band/artister som ikke har platekontrakt, management og en drøss av spillejobber. Kudos til Bigbang og Grand Sport Records som gir norske band denne muligheten! Her burde andre henge seg på og kjøre lignende konkurranser!

    Så, spiller du i band, eller vet om band dette passer for? Spe ordet!

    Påmelding gjøres via denne nettsiden: http://bigbang.0102.no/backstage/nor/artists/new

    Full Story

  • Kiss Kiss King Kong

    Kiss Kiss King Kong

    Kiss Kiss King Kong lager rock`n`roll det svinger av. Klarer du å sitte i ro til denne musikken, er du god. Enkelt, men så utrolig effektiv, engasjerende og fengende. Sjekk ut låtene “Some Kind Of Temptation”, “Sippin`G`s & T`s” og “Nice Girls With Nice Voices” på urørt- eller myspacesiden til bandet. Knalltøffe låter og man kan høre elementer fra velkjente band som Motorpsycho, Cato Salsa Experience, My Midnight Creeps og gode, gamle Led Zeppelin.

    Kiss Kiss King Kong bio:
    Kiss Kiss King Kong er en powertrio basert i Bergen, som startet opp våren 2007. Bakgrunnen for oppstarten var et ønske om å finne den musikken man virkelig kunne forsvinne hen i. For Kiss Kiss King Kong var den musikken rock i det lydbildet som kjennetegner den enkle, men eksplosive rocken til The Who, riffingen og jamkvaliteten til Motorpsycho og det råe og fengende soundet til band som Hellacopters, Dinosaur Jr. og ikke minst Cato Salsa Experience.

    Guttene som blir omtalt som ”Bergens Hippeste Komp” er kjent som bakmenn og ringrever i band som Casiokids, Real Ones, Matias Tellez og Herr Nilsson.

    Høsten 2007 ble fire låter spilt inn hos Hans Petter Heggli (Cato Salsa Experience, Goo Men, Morten Abel). Disse la grunnlaget for en A-listing på Radio Nova (Some Kind Of A Temptation), flere spillejobber i hjembyen, Oslo, Stavanger og Kristiansand. I mars 2009 kom 7” “Some Kind Of Temptation” utpå Bergensbaserte Nö Records (Lyd og Manheads), med to nye låter.

    by:Larm
    Kiss Kiss King Kong skal spille på Gloria Flames (17.02) under årets by:Larm. Live blir bandet beskrevet som Allman Brothers på speed; et resultat av guttenes iboende trang til å servere fengende danserock og hyperfrenetisk vinn-publikum-nå posering.

    Konsertfoto:
    Rockbloggs eminente fotograf, Jarle Hovda Moe, har knipset noen utrolige tøffe konsertbilder av powertrioen Kiss Kiss King Kong fra Bergen! Sted: Kvarteret, Bergen (Lørdag 11.desember)

    ©Jarle Hovda Moe

    Full Story

  • Rockblogg anbefaler: Stress ned med en Ledfootkonsert i førjulsstria!

    Rockblogg anbefaler: Stress ned med en Ledfootkonsert i førjulsstria!

    Ingen planer på lørdag og allerede lei julebord, julemas og hylende kids som ønsker seg ditt og datt til jul? Hvorfor ikke finne seg en brun pub eller en liten klubbscene hvor det spilles god musikk nå i førjulsstria? Og da tenker jeg ikke på den tradisjonelle julekonserten. Julemusikk får man i grunnen nok av på kjøpesenter når man jager etter julegaver eller gjennom eteren når man sitter fast i trafikken etter at man har kjøpt julegaven som kona, kidsa, gubben, mor og far ønsker seg. Nei, er det noe jeg slapper av til og som fjerner stress fra nakke og skuldrer – så er det varm, stemningsfull, inspirerende bluesrock.

    Så, dersom du ikke har planer på lørdag 11. desember og dessuten befinner deg i Oslo, ville jeg helt klart ha tatt turen til Elm Street Rock Café og fått med meg Ledfoot – eller Timothy Scott McConell som er hans egentlige navn. Om du er den som allerede har lagt planer, don`t worry! Ledfoot kjører nok en konsert i Oslo før jul. 17. desember på Parkteateret. Jeg gleder meg!

    Scott kan stemning. Scott er stemning!

    Jeg har vært fan av arbeidet til Scott lenge, men det var først i 2008 jeg fikk oppleve Tim Scott live. Han gjorde en finfin opptreden på Buktafestivalen i Tromsø. Det var likevel en mer spesiell og intens opplevelse å være en del av publikum da Scott gjorde en akustisk intimkonsert på  ”Per på Hjørnet” i Oslo. Det var en fantastisk kveld som jeg enda husker godt.

    Nå er jeg er klar for å oppleve Scott på Parkteateret! Skulle gjerne ha fått med meg konserten på ELM, men jeg er en av de som dessverre har planer førstkommende lørdag.

    Tim Scott Mcconell – kort fortalt
    Amerikaneren Tim Scott har en lang og spennende karriere bak seg. Hans største suksess var med bandet Havalinas som solgte over 500.000 plater på verdensbasis av sin debut (og eneste utgivelse). Denne ble utgitt av Elektra i USA. Albumet var produsert av Don Gehman (R.E.M., John Mellencamp) og er en av 90-tallets mest fantastiske utgivelser.
    Havalinas ble en gedigen suksess også i Norge, og bandet, som foruten Tim besto av bassisten Smutty Smith og trommeslager Chalo Quintana, turnerte Norge en rekke ganger. Tim startet sin karriere i det legendariske rockabillyrevivalbandet The Rockats. Tim Scott slo seg etter hvert ned i Norge – nærmere bestemt på Grünerløkka i Oslo.
    Når det gjelder Tim’s evner som låtskriver er det ikke mangel på bevis for at han holder mål. Han har ermet fullt av ess, og det ser ikke ut til å ta slutt med det første. Det er ikke så mange låtskrivere rundt omkring i verden som kan skilte med at Bruce Springsteen har spillt inn en av sine låter, men det kan Tim. Låten det handler om er ‘High Hopes’.

    Scott (band/solo) har gitt ut en rekke album. Under pseudonymet “Ledfoot” ga han i år ut sitt andre album; Damned. Plata er spesiell på mange måter. Den leveres som et dobeltalbum hvor låtene er spilt inn to ganger. CD 1 heter Damned if I don`t og er spilt inn med kun Ledfoot og hans 12 strengers akustiske gitar. CD 2 heter Damned if I do er de samme sangene spilt inn med musikervenner i Ronni Le Tekro sitt studio. Skiva fikk flotte anmeldelser og jeg synes Johnny Andreassen i bluesnews.no oppsummerer dette flott. Les omtalen her!

    Her er et kort intervju med Tim Scott, hvor han forteller om sitt forhold til Norge og Grünerløkka.

    Tim Scott McConnell om Grünerløkka from Christian Westheim on Vimeo.

    Låta “Wicked State Of Mind” feat Sivert Høyem er en fryd for kropp og sjel:

    Her en liveversjon av “What You Mean To Me”. Tim Scott alene med sin 12-strengers akustiske gitar. God stemning!

    Full Story

  • Greatest Hits- album og avskjedsturnè

    Det svenske glamrock-bandet The Ark har holdt sammen i 20år, men nå går medlemmene hver for seg. Bandet gir ut en Greatest Hits CD, og drar på en avskjedsturné i norden. Sammen med CDen følger også to nye sanger.

    På bandets nettside TheArkWorld.com står det:

    “Efter sommarturnén kommer vi lägga ner bandet. Vi känner att vi uträttat det vi skulle artistiskt och att det nu är dags att gå vidare i livet. The Ark har varit en väldigt stor del av våra liv och kommer alltid betyda mycket för oss. Därför vill vi göra vårt 20-års jubileum 2011 till en rejäl avskedsfest. Samlingsskivan summerar vår karriär och våra största hits. Vårturnén kommer att bli en present till fansen då vi återvänder till scener vi stått på genom åren för att bjuda på intima och unika konserter. På detta vis vill vi hylla dem som varit med om att skapa The Ark som fenomen. Sommarens turné blir ett fyrverkeri av hits, allsång och bombasm. Vi ses nästa år!”

    Traclist:

    Let Your Body Decide
    It Takes a Fool to Remain Sane
    Echo Chamber
    Joy Surrender
    Calleth You, Cometh I
    Father of a Son
    Tell Me this Night is Over
    Disease
    One of Us is Gonna Die Young
    Clamour for Glamour
    Trust is Shareware
    Deliver us from Free Will
    Prayer for the Weekend
    Absolutely No Decorum
    Worrying Kind
    Little Dysfunk You
    Superstar
    Stay With Me
    Breaking Up With God
    The Apocalypse is Over

    The Ark spiller sin siste konsert i Oslo på Rockefeller den 31. Mars 2011

    Full Story

  • Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord

    Nordlysrock: Daisy Cutter – grungerock fra nord

    For et år siden skrev jeg et blogginnlegg med tittelen; Grungen er tilbake – finn frem flanellskjorta. Bakgrunnen for innlegget var at Chris Cornell annonserte Soundgardens comeback og flere ”gamle” kjenninger innenfor grungen hadde gitt ut plater i 2009, blant annet Pearl Jam og Alice In Chains.

    Jeg vokste opp med Nirvana og Pearl Jam som klare favorittband og er fremdeles veldig glad i grungerocksounden, som opprinnelig stammer fra Seattle. Guttene i Daisy Cutter beviser derimot, med sitt mini-album M.O.A.B, at grungerocken også finnes langt nord. Nærmere bestemt i Harstad.

    Hvem er Daisy Cutter?
    Vi spoler 8-9 år tilbake og befinner oss på bar i Harstad. Vokalist Rainer Vasshaug opptrer denne kvelden. Blant publikum befinner gitarist Jan Olav Isachsen seg. Når han hører Vasshaug synge, tenker han; ”Holy smoke, I need to start a band with this guy!” Nå stusser du sikkert litt på hvorfor jeg skriver på engelsk. Setningen er ”copypaste” fra myspace-siden til bandet. Oversatt fra engelsk til nordnorsk, blir det noe i denne duren; ”Dæven, han må æ starte band med!”

    Som tenkt, så gjort! Våren 2003 var Daisy Cutter et fakta. Vasshaug og Isachsen fikk med seg Stein Edvardsen på bass og Geir Nordheim på trommer, og ga ut EP`en ”A Cure For The Common” i 2004.
    I 2009 signerte bandet med Australske ”YES Management & Booking” og 12. februar slapp bandet EP`en: M.O.A.B.
    M.O.A.B. er produsert av Daisy Cutter, mikset av Andy Gill (Gang of Four, Red Hot Chili Peppers, INXS) og mastret av legendariske Ray Staff (Led Zeppelin, Muse, Prodigy, Black Sabbath etc.) i Air Mastering Studios.

    Rockblogg om M.O.A.B
    Råtøffe riff, herlig vokal og en stødig produksjon er  fellesnevnere for låtene på skiva. Dette er tøff, solid og god radiorock som de aller fleste kan like. Musikken er gjenkjennelig. Nær og kjær for oss som digget grunge på nittitallet.

    Man kan tydelig høre at Cutters lar seg inspirere av band som Queens Of The Stone Age og Foo Fighters i låter som Derailed og Queen Bitch. Begge låtene rocker skikkelig og er låter jeg ofte spiller i heimen. Høyt, så klart!

    Isachsen imponerer dessuten med fantastiske gitarsoloer flere steder på skiva. Hør på Naked, og du vil skjønne hva jeg mener. Herlig!

    Daisy Cutter kjører kanskje litt safe – uten at det nødvendigvis er en ulempe. Jeg liker Daisy Cutter og ser frem til første studioalbum! Enn så lenge får vi nøye oss med femspors EP`en M.O.A.B.

    Beste låt: Derailed

    Låter på EP:
    01 – Sore Knees
    02 – Derailed
    03 – Queen Bitch
    04 – Clarity
    05 – Naked

    Løp og kjøp – eller bli med i konkurransen om å vinne en signert Daisy Cutter EP
    Har du lyst på ei plate signert av gutta i Daisy Cutter? En flott førjulsgave til deg selv eller noen du er glad i. Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Fra hvilket fylke kommer Daisy Cutter?

    Send svaret ditt, navn og adresse til: Elin@rockblogg.no

    Vi trekker 3 vinnere onsdag 15.desember.

    Se/hør Daisy Cutter gjøre låta Queen Bitch her! 

    Myspacesiden til bandet ligger det tre låter fra EP`en.

    Full Story

  • Nordlysrock: Tromsøbandet Bad County!

    Nordlysrock: Tromsøbandet Bad County!

    Det bølger, det bølger – oi, som det bølger. Det er ikke sjøsprøyt og saltvannsbølger jeg sikter til, men bølger innenfor musikk og geografiske områder. I 2009 leste vi om Bergensbølgen. I år ble bølgen døpt Rogaland.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal si og mene om disse navngitte bølgene, men jeg lurer på om den voldsomme oppmerksomheten rundt enkelte band fra et område setter band/artister fra andre landsdeler ufortjent i skyggen? Misforstå meg rett! Jeg er enig i at det har kommet mye bra fra Rogaland i år, men er det ”nok” for å kalle det en bølge? Jeg er selv veldig glad i musikken til Kvelertak, Purified In Blood og Skambankt, så dette er ingen kritikk til verken bandene eller musikken de spiller. Dette er kanskje mer en ytring og et ønske om å få flere til å se litt lengre og spre oppmerksomheten ut over fylkesgrensene. Havet er stort, og for å bruke en gammel klisjé; det er mange fisker i havet! En fare med overeksponering er at man går litt lei. Selv jeg, som elsker å lese om musikk, synes det kan det bli litt kjedelig å lese om de samme bandene igjen og igjen. Jeg mener at det rører seg så mye flott i andre landsdeler som også fortjener oppmerksomhet. Jeg ønsker derfor å lage en serie blogginnlegg på band/artister fra våre tre nordligste fylker. Serien har jeg kalt for; Nordlysrock!

    Første band ut: Bad County fra Tromsø.
    Bandet spiller rock`n`roll med elementer av folk/country og henter inspirasjon fra artister som Nick Cave, Bob Dylan, Townes Van Zandt, Choen, Cash og Lou Reed, for å nevne noen. Vokalisten i Bad County, Trygve Valnes, har en dyp, karakteristisk og behagelig stemme. Han synger rett og slett jækla bra! I tillegg skriver Valnes knallsterke låter.

    Bad County var ett av to band som vant en spillejobb på Bukta 2010, i regi av Buktafestivalen og GRAMO. Av 54 bidrag trakk Bad County det lengste strået. I 2009 vant de også den lokale Zoom Urørt finalen.

    Selv så jeg bandet live på årets Buktafestival. Bandet hadde en knapp halvtime til rådighet på scena i “Paradisbukta”. Jeg var fan lenge før den siste låta var spilt! Jeg ble rett og slett tatt litt på senga av Bad County og jeg vil våge å påstå at bandet kommer til å få mange nye venner i løpet av kort tid. Musikkjournalist i Nordlys, Egon Holstad, brukte ” Gull fra en ny generasjon” som tittel på sin konsertomtalen og trillet en velfortjent femmer på terningen.

    Bad County jobber nå med sin første EP og i følge Facebooksiden deres vil den være ferdig rett over jul. Jeg gleder meg og spår gode tider for bandet i året som kommer!

    Facebooksiden til Bad County ligger det ute tre herlige demolåter:«Waiting for your Train», «Shelby Street» og «Blue stocking Lady». Ta turen innom, lytt og nyt!

    Du finner Bad County her:
    Myspac
    Facebook

    Neste band ut i seiren Nordlysrock; Daisy Cutter!(Kom gjerne med tips til band bra nord som du mener fortjener en omtale her på rockblogg)

    Full Story

  • Når 30 Seconds To Mars erobret Cardiff.

    Når 30 Seconds To Mars erobret Cardiff.

    Sted: Cardiff International Arena (CIA),  26/11/2010

    Det er mørkt.
    Du klarer så vidt å se personen ved siden av deg, og alt du hører er 7.500 spente mennesker snakke sammen.
    Folkemassen jubler og lysene kommer på.
    Jared Leto, Shannon Leto og Tomo Miličević har entret scenen.

    30 Seconds To Mars er ett Amerikansk Rockeband fra Los Angeles.
    Det ble dannet i 1998 og har siden skiftet medlemmer og etablert seg som ett annerkjent band.
    30 Seconds To Mars ga nylig ut ny plate “This Is War” som de nå turnerer med.

    Gutta åpner konserten med Escape, som er intro låten på “This Is War” platen.
    Setlisten bygger seg videre med låter fra både “This Is War” og “A Beautiful Lie” albumet.

    Med ett fantastisk lysshow og en energisk opptreden, leverte 30 Seconds To Mars sakene, atter en gang!
    Nå er ikke CIA verdens største arena, men de skulle  tatt seg tid til å montere skjermer slik at alle får en mulighet til å se hva som foregår på scenen.
    Men Amerikanerne gjør opp for seg!

    Midt i konserten slukkes alle lys, og bandet rømmer scenen.
    Forvirring oppstår i publikum, ettersom de ikke har kommet seg igjennom halve setlisten.
    Oppe i kaoset hører man Jared Leto (Vokalisten) som ber alle om å snu seg.
    Og der sitter han. På en liten scene ved siden av miksepulten.
    Med gitaren på fanget og ett lurt smil drar han i gang Alibi i en akustisk versjon.
    Allsang nivået på konserten er høy, og ofte underveis i låtene så stopper Jared opp, og hører på den store folkemassen gjengi ord for ord.

    30 Seconds To Mars utfører en litt utradisjonell konsert.
    Mot slutten av kvelden begynner Jared å plukke ut folk.
    “You! Yes! Yes! You too!” Hører man mens han peker på publikum før han ber de om å komme opp på scenen.
    Plutselig står det 50 mennesker på scenen med 30 Seconds To Mars.
    Hoppende glade får de stå der under siste låten.

    De ydmyke stjernene takker for seg og går.
    Men vi alle vet at kvelden ikke er over helt enda. De har utelatt to av de beste låtene på albumet som er “Kings And Queens” og “Hurricane”.
    Som vi alle vet har lagt på setlisten som ekstra nummer.
    Det blir en siste stor smørje med allsang, hysteriske fans og febrilsk viftende hender i takt med musikken.
    Og så er det på tide å innse harde fakta.
    Konserten er over, og vaktene prøver i herdig med å få alle ut av lokalet.

    Svett og sliten vakler det 7,500 mennesker ut av salen.
    Alle med en ting til felles.
    – Ett smil om munnen.

    Setlist:

    Escape
    A Beautiful Lie
    Attack
    Search And Destroy
    Vox Populi
    This Is War
    100 Suns
    Closer To The Edge
    L490
    From Yesterday
    Alibi
    The Kill
    The Fantasy
    Hurricane
    Kings And queens

    Full Story

  • Ace Enders – I Can Make A Mess Like Nobody’s Business

    Ace Enders – I Can Make A Mess Like Nobody’s Business

    Ace Enders er en fullkommen musiker som allerede har satt sitt preg i musikkverden for mange. De fleste kjenner ham nok best fra hans år i The Early November eller Ace Enders And A Million Different People, men det siste året har I Can Make A Mess Like Nobody’s Business vært hans hovedprioritet.

    The Early November
    Ace Enders er født i New Jersey i 1982, og startet i 2001 bandet The Early November sammen med Jim Sacco, Sergio Anello og Jeff Kummer. I 2003 slapp de sitt første album The Room’s Too Cold som ble godt mottatt av både kritikere og fans, og Ace Enders fikk for første gang presentert sine strålende stemme og låtskrivingsevner.
    Bandets neste album The Mother, The Mechanic, and The Path, et trippel disk konseptalbum, tok ett år å fullføre på grunn av problemer i innad i bandet. De slapp albumet 11 juli 2006 og det klatret så høyt som #31 plass på Billboard Top 200, og The Early November var på vei opp i musikkverden. Det stoppet brått året etter da de annonserte at de ville gå på en såkalt “indefinite hiatus”. De hadde da lagt bak seg et år med masse konserter, blandt annet en opptreden på Bamboozle festivalen i USA. Fra The Early November ble det stille, men ikke fra Ace Enders.

    Ace Enders And A Million Different People
    Selvom Ace Enders kalte sitt første I Can Make A Mess Like Nobody’s Business album fra 2004 et sideprosjekt, ble det ikke sånn. Riktig nok kom ikke det andre albumet, The World We Know, før i 2010, men Ace hadde nok å fylle tiden med. Han bygget eget studio i 2007 og startet sitt andre sideprosjekt Ace Enders And A Million Different People. Der jobbet han blandt annet med Mark Hoppus (Blink-182), Craig Owens, Alex Gaskarath (All Time Low), Kenny Vasoli og mange fler. Han turnerte USA rundt med Angels & Airwaves i 2008 og slapp det første Ace Enders And A Million Different People albumet, When I Hit The Ground, i 2009. Deretter la han ut på en lang turne med The All American Rejects før han etterhvert rettet konsentrasjonen mot sitt første sideprosjekt, I Can Make A Mess Like Nobody’s Business, igjen og albumet The Wold We Know.

    I Can Make A Mess Like Nobody’s Business – The World We Know
    Fra 2010 og videre virker det som om I Can Make A Mess Like Nobody’s Business er Ace Enders’ hovedprosjekt. Han slapp den egenproduserte platen The World We Know 23 mars 2010, der han kun har med seg trommis. Resten er gjort av Ace selv. På dette albumet virker det som om alt er milevis bedre enn hva Ace har gjort tidligere, uansett prosjekt. Låtskriveren Ace Enders slår ut i full blomst og kombinerer korte, intime, akustiske låter, med større mer instrumenterte poplåter, perfekt. Ace Enders’ følelsesladede og såre stemme kommer mye tydeligere frem nå enn før, og man tror på hvert ord han synger. Ace har en genuinitet som veldig mange artister mangler, og nettopp denne genuiniteten kommer tydlig frem i hver eneste låt og gjør albumet til det det har blitt. Elsket av fansen.
    Han har lovet nytt album allerede til neste år der han har med seg forskjellige gjesteartister, en på hver låt. Forventningene er selvfølgelig skyhøye.

    [youtube Jbo3RHYJlSQ 630 450]

    Full Story

  • Avenged Sevenfold – Oslo Spektrum

    Det amerikanske metalbandet Avenged Sevenfold spilte i Norge første gang på Hovefestivalen i 2008. Den gang var det få som hadde hørt om gutta, og det var ikke akkurat trangt om plassene.

    Et album senere, og en trommis mindre, stod A7X på scenen foran et fullsatt Oslo Spektrum.

    Tittelsporet fra den nye platen ”Nightmare” fikk æren av, ikke overraskende, å starte showet. Denne låta er hundre ganger bedre live enn det den er på plate. Dessverre ødelegger dårlig lyd i vokalist M. Shadows mikrofon, og hadde jeg ikke kunnet teksten på sangen ville det hørt ut som om vokalisten bare skrek ut det første og beste han fant på. Noe bedre ble det på andre låten ”Critical Acclaim”, men da de dro i gang klassikeren ”Beast and the Harlot” eksploderte spektrum, og Avenged Sevenfold fikk endelig vise hva de er gode for.

    Vikar- trommis Mike Portnoy fikk lov til å vise seg frem under låten ”Welcome to The family” hvor han også ble ønsket velkommen av bandmedlemmene. Naturlig nok glemte de ikke den nylig avdøde Jimmy ”The Rev” Sullivan som også var en viktig låtskriver på albummet. Bandet spilte ”So Far Away” til ære for bandkompisen sin, samt en rørende tale fra M. Shadows.

    Høydepunktet var helt klart ”Afterlife” som er en av de beste sangene fra det forrige albumet. Gitarist Synyster Gates spiller en helt fantastisk gitarsolo som får selv den middelaldrende damen ved siden av til å hyle.

    Dessverre hadde A7X en alt for kort setliste på bare 10 sanger, med 2 ekstranummer. Konserten var mer et ”Greatest Hits” show enn ”The Nightmare Tour”, og jeg savnet låter som ”Save Me” og ”Natural Born Killer”.

    Avenged er, og forblir, et av de beste livebandene i verden. De lager et flott show kombinert med utrolig dyktigere musikere, men er litt uheldige med lydmann.

    Heldigvis lovet de å komme tilbake til Norge neste sommer.

    Setliste:

    “Nightmare”

    “Critical Acclaim”

    “Welcome to the Family”

    “Beast and the Harlot”

    “Buried Alive”

    “So Far Away”

    “Afterlife”

    “God Hates Us”

    “Bat Country”

    “Almost Easy”

    Ekstranummer:

    “Seize the Day”

    “Unholy Confessions”

    Full Story

Side 5 av 17« Første...34567...10...Siste »