Tuba. Trommer. Vokal. Dette er alt som skal til for å skape et gjennomført, stemningsfylt og ikke minst råtøft, album.
PELbO er tuba med fuzzpedal og eksploderende trommer fremført av gutter som ser ut som de spiller hardcore, og ei karismatisk jazzsangerinne med loopbrett. Bandet har etablert seg som Trondheims mest unike band og var fjorårets store snakkis. Første mars slipper powertrioen PELbO sitt debutalbum med samme navn. For noen dager siden dumpet det ned i postkassa til undertegnede og da mørket senket seg over hovedstaden og roen endelig kom meg i møte, var jeg klar for mitt første møte med PELbO.
Åpningslåta, Come See My Show – gir oss en liten smakebit på hva vi kan forvente oss. Et stemningsfylt preludium som glir rett inn i andresporet Hey People.
Hey People er kanskje den låta på skiva som kommersielt kler radio best. Fengende og rytmisk lurer den seg inn under huden og skaper en gryende lyst til å bevege seg.
Vokalist Ine Hoem har en klokkeren, jazza stemme som tar oss med på et uforutsigbart eventyr gjennom hele plata. Lekende, glad, alvorlig og ikke så rent lite sjarmerende synger hun kalde vinterhjerter varme.
Tredjelåta, Is This Your Life, åpner med heftige trommerytmer og man får assosiasjoner til både samiske folketoner og afrikanske rytmer. Det er kraftfylt og stemmen til Ine bærer denne låten hele veien gjennom. Jeg ønsker spesielt å trekke frem slutten. Både koring og en finito med trøkk. Det er slikt som smelter et rock`n`roll hjerte!
Vi kommer raskt ned på jorda igjen med et nydelig klokkespill som åpner låt nummer fire. Go To The End – og den gir litt den følelsen også, at vi er på vei mot slutten når klokkespillet erstattes med noe som kan minne om ”Dødstrommer”
Noise er rytmisk og lekende og med litt fantasi, så befinner man seg raskt på en afrikansk slette, dansende etter heftige trommerytmer. Noise er undertegnedes favoritt på plata. Her kombinerer PELbO jazz og rock på en herlig måte.
Spor 6, Secrets, skivas lengste – kommer tubasounden til sitt virkelige rette. Jeg sjarmeres, virkelig, av dette store blåseinstrumentet som basser seg gjennom blodet. Låten avsluttes med et nydelig klokkespill. Herlig!
The Star er kanskje låta som har mest jazz i seg og det er kanskje derfor den ikke appellerer helt til undertegnede. Etter min smak blir dette en tanke kjedelig – helt til det gjenstår et par minutter. Da tar låta seg betraktelig opp, men avlutningen blir igjen en tanke platt og uinspirerende.
Spor åtte, Space Monkey, er nok en sterk låt, og jeg glemmer raskt skuffelsen nevnt over. Denne låta har driv og har i tillegg en tekstmessig dybde.
Spor ni, Zoom In er i likhet med Noise og Hey People, veldig publikumsvennlig. Dette er ei låt som raskt fester seg. Refrenget er fengende og en låt man kan nynne på etter å ha hørt skiva noen ganger.
Spor 10, H5, blir litt for kunstnerisk drøy etter min smak. Jeg falt ut etter første minutt og jeg klarer ikke å la meg fengsle av dette til tross for at teksten er et dikt av den kjente amerikanske dikteren Robert Creeley.
Sistesporet, Master Narcissist, når heller ikke opp til de beste låtene. Litt skuffende avslutning, om man forventer seg en grand finale, men likevel, en tekstmessig vakker slutt.
Det er et par svake spor på skiva. Likevel, debutskiva til PELbO er godt sammensatt, velprodusert og spennende. Hvem hadde trodd at tuba kunne være så sexy? Det er umulig å ikke bli sjarmert av PELbO. Unikt, nyskapende – ja, rett og slett herlig annerledes. Jeg er klar til å bli PELbOisert. Er du?
Medlemmer PELbO:
Ine Kristine Hoem: vokal, elektronikk
Kristoffer Lo: tuba, elektronikk, vokal
Trond Bersu: trommer
Utgivelser:
Debutplata, PELbO slippes 1. mars 2010
Jeg tror ikke «irritert» forstår poenget med bloggmedia! En bloggers oppgave er å presentere saker fra sitt perspektiv og ikke i henhold til strømlinjeformede, etablerte føringer. At vedkommende reagerer på terningkastet er i utgangspunktet greit, men at du gidder å bruke tid på å irritere deg over rockbloggs omtale av hver sang er idiotisk. Les en annen blogg da!
🙂
Det beste med denne anmeldelsen er det som føles klipt og limt inn fra andre artikler jeg har lest.
Jeg har selv skrevet en del cd-anmeldelser, og jeg kjenner at mitt musikalske hjerte dunker hardt og irritert over at du beskriver hvert eneste spor. Hvem gjør det? Du overlater jo ikke noe spenning til lytteren.
Så må du bestemme deg. Liker du dette eller ikke? Ut ifra artikkelen din tenker jeg at dette ikke var noe for deg, så overrasker du med at du ønsker å bli «PELb0isert» og gir 5/6. Hva er det du vil frem til?
Det er rart hvordan førstesporet er en smakebit på resten av plata. Det har ingen opplevd før.
Irritert.
Takker for tilbakemeldingen din, og jeg mener at plata fortjener en femmer – selv om det er et par av låtene som jeg føler trekker litt ned.
Jeg stusser dog noe på uttalelsen din om at jeg ikke overlater spenning til lytteren fordi jeg har tatt for meg alle låtene? Skulle min anmeldelse være en form for fasit?
Nei, det tror jeg ikke – fordi vi alle opplever den samme musikken forskjellig. Dette er min opplevelse, ikke din, naboens eller tanta til naboen.
Det som du mener er «klippet og limt» fra andre artikkler – er «klippet og limt» fra bandets eget presseskriv – som da tydeligvis andre nettsteder også har gjort – siden du har lest det flere steder.
Det hadde vært interessant og lest noen av dine musikkanmeldelser – kanskje du har noen tips og triks jeg kan lære? Send meg gjerne en link på mail 🙂
Må bare få si en ting til, når det gjelder musikkanmeldelser. Etter min mening så bør en anmeldelse ta for seg låtene. Kanskje ikke alle – du har et poeng der – men det verste jeg leser når jeg leser anmeldelser – er generelle anmeldelser. De skriver mer info om bandet enn om selve skiva. Er det skiva eller bandet man skal kjøpe? I mange av tilfellene tror jeg anmelderen knapt har hørt gjennom hele plata. Alt for dårlig.
Så irritert, send meg link til noen av dine musikkanmeldelser – slik at jeg kan se hvordan det skal gjøres! 😉
i only could listen 2 songs from their myspace page they both were in one word awsome. i cant imagine how tuba is nice to listen in such music 🙂
i hope i can see them on tv soon 🙂
Hi Talha 🙂
Yes, I know – both «Hey People» and «Zoom In» are great songs – and I am sure that PELbO appreciates this feedback from you.
Thanks for your comment!
Låter spennede.. 🙂
Ja, ikke sant? Et skikkelig spennende band!
mye bra her 🙂
Jeg liker dette… liker vokalen….en mini-cd hadde holdt dog….
ikke uventet liker jeg Hey People…. minner meg om noen ..fra Bergen ?? som ofte ellers så kan jeg ikke ta den.. hodet mitt er ikke som før.. men så har det hørt mye musikk også…. ha en god dag alle
bT 🙂
Ja, jeg liker dette – jeg også. Ine har en bra vokal, absolutt. 9 av 11 er uansett verdt å «spende» på dette. Kjempetøft! Du burde jo absolutt ha fått med deg en konsert i hjembyen din. De skal visstnok være rå live!
Dette er helt klart en av mine store favoritter om dagen. Dette er diggbart, fengende og feelgood!! Love it! 😉
Paul – ja, jeg ble veldig positivt overrasket! Dette er dritkult, og tror at PELbO som liveband, bare må oppleves! Jeg skal iaf få med meg en konsert!