Under årets Brit Awards forrige uke ble det i anledning prisutdelingens 30-årsjubileum utdelt en spesiell pris for å kåre det beste Britiske albumet de siste 30 åra. Den ærefulle prisen gikk til Oasis og albumet (What’s The Story) Morning Glory?, men det påfølgende direktesendte tv-innslaget ble i ganske stor motsetning ikke fullt så ærefull. Det var nemlig vokalist og frontfigur i Oasis, Liam Gallagher som skulle ta imot prisen. Denne mannen er kanskje mest kjent for tre ting: 1) at han er en legendarisk rockestjerne, 2) at han er en rappkjefta drittsekk, og 3) at han har et mildt sagt dårlig forhold til storebroren og eks-Oasismedlem Noel Gallagher.
[youtube cA3V9af1jig 630]
(spol til ca 1:35 dersom du ikke vil se alle nominasjonene før Liam entrer scenen)
«Listen kids… I want to thank Bonehead, Guigsy and Alan White. *lyden mutes av tv-produsentene* Best fans in the fucking world. Live forever!»
Mens stakkars prisutdeler Noddy Holder (fra Slade) står helt hjelpeløs velger altså Liam å takke alle bandmedlemmene i Oasis, utenom broren, før han kaster både mikrofon og pris ut til publikum.
Sjekk også ut dette klippet, hvor han samme kvelden blir intervjuet backstage av et par tv-berter. Rimelig gira/rusa slenger litt mer dritt før han foreslår å ta med seg jentene og «take lots of class A drugs».
Personlig får jeg ikke helt bestemt meg om jeg synes typen er badass og kul eller om han bare er barnslig og respektløs. Hva synes dere?
Her er forresten listen over album som var nominert til prisen for beste Britiske album de siste 30 årene:
Coldplay – A Rush Of Blood To The Head
Dido – No Angel
Dire Straits – Brothers In Arms
Duffy – Rockferry
Keane – Hopes & Fears
Oasis – (What’s The Story) Morning Glory?
Phil Collins – No Jacket Required
Sade – Diamond Life
Travis – The Man Who
The Verve – Urban Hymns
Oasis på Myspace
Oasis på last.fm
Oasis på Wikipedia
Oasis på allmusic.com
Bra innlegg Mats!
Har lyst til å skrive at Liam Gallagher er en stor idiot, men så får jeg litt sånn «stakkars han» følelse i tillegg. Jeg vet hvordan det er å være minst i søskenflokken, og det er kanskje ikke så enkelt alltid, å være den som har måttet gå i arvetøy, ikke fått være med eldstebroren og vennene hans osv. Det er kanskje denne vreden som kommer frem her? Jeg mener, hvem vet i hvilken verden Liam lever i – mtp alt han har i seg av kostbar stimuli?
🙂
«Stakkars han» faktisk, det var en synsvinkel jeg ikke har tenkt på før for å være ærlig :p Hmm, kanskje det, jeg er storebror så kan egentlig ikke uttale meg, heldigvis er lillebroren min ganske grei.
Han blir sikkert litt føkka i huet av dopet, men hva kom først liksom, høna eller egget?
Kan han ikke være begge deler? Skal man luke ut drittsekkene fra den aller ypperste sirkel av rockelegender er det jammen ikke mange igjen. Har man ikke skrytt åpenlyst av egen fortreffelighet har man gjerne fylt drittsekkkvoten sin på andre måter. Enten man har dengt damene sine, vært overivrige med skytevåpen eller begått forskjellige seksuelle overgrep. De aller største legendene har selvsagt krysset av mer enn ett av punktene på lista si. Det betyr jo ikke at de ikke er (eller var) fantastiske musikere.
Om man tenker etter er det jo massevis av fantastiske musikere. Rockelegender har det lille ekstra, i form av det lille touchet av galskap som gir oss fansen gode røverhistorier å fortelle hverandre. De har kanskje ødelagt både egne og andres liv, men det betyr ofte ikke så mye for oss i vår jakt på helter. Det viktigste er at de gjorde det på en tøff måte! Også at de leverte varene musikalsk selvsagt, selv om vi i enkelte tilfeller kan se gjennom fingrene med akkurat det, bare historiene er gode nok.