The Brothel, kjedelig og oppskrytt?

Da har jeg omsider fått satt meg ned og lyttet til låten som “alle” snakker så varmt om. Låten “The Brothel” fra albumet med samme navn, skal visstnok være noe helt utenom det vanlige og prises opp i  skyene av enkelte i bransjen. I dette øyeblikk så sitter jeg med låten på øret for tredje gang, og jeg er ikke veldig imponert. Introen minner meg om filmmusikken i en eller annen Svensk krim som Beck eller Wallander, og den hadde nok skapt mer spenning i den settingen enn den gjør akkurat i øyeblikket.

Lydbildet åpner seg derimot litt opp når Susannes stemme fyller øregangene, og hadde jenta hatt bedre diksjon så kunne dette ha vært helt greit som bakgrunnsmusikk i bilen eller heisen. Lydbildet i seg selv er stort og klangfullt, men monotont og kjedelig. Og når man i tillegg ikke kan få med seg hva artisten sier på grunn av dårlig uttale, så blir det hele ganske så uintresant. Låtens avsluttning tar meg tilbake til “Jul i skomakergata”, og er vel på mange måter låtens høydepunkt for mitt vedkommende. Til forsvar så skal det sies at låten bærer preg av større kunstnerisk frihet og lekenhet enn tidligere låter som har hatt et mer kommersiellt preg over seg. Men det virker som jakten på annerledeshet og drømmeuttrykk har endt opp i nettopp noe søvnig og veldig trøttende. Sangen har forøvrig noen fine døsige harmonier, og musikkteknisk så er den perfeksjonert og velkomponert.

Jeg har sansen for Susannes stemme, den har en sårhet og en klang som treffer meg, men jeg hadde nok satt mye mer pris på den med tydeligere uttale og noe mer melodiøst og fengende uttrykk. Jenta kan synge, ingen tvil om det. Og jeg har stor tro på at det vil komme mange låter fra den kanten som er mye bedre enn “The Brothel”. Skulle jeg likevel velge ut en sang fra Susanne til å ha på MP3-spilleren min, så måtte det ha blitt “Walls”. Kunne jeg bare ha fjernet introen som får meg til å tenke på tv-serien Cheers. Noe som igjen får til å lure på om jeg ser for mye TV?

Skulle du være stor fan av Susanne, så vil du kunne oppleve henne både på by:Larm og Øyafestivalen.

Låten kan du høre her:


Fakta om Susanne:

Navn: Susanne Aartun Sundfør
Alder: Født 19. mars 1986

Hjemmeside: www.susannesundfor.com
MySpace: www.myspace.com/susannesundfoer
Twitter: www.twitter.com/susannesundfor
Facebook: www.facebook.com/susannesundfor

Susanne er en singer-songwriter fra Haugesund som har spilt både jazz og klassisk musikk, og har utviklet en egen blandingsstil med element fra begge. Hun blir ofte samanlignet med Joni Mitchell og Carole King. Sundfør har hentet inspirasjon fra Radiohead, Jeff Buckley, Radka Toneff, Rufus Wainwright, Cat Power, Ane Brun og Thomas Dybdahl. Tekstene hennes handler ofte om personlige opplevelser

Hun har blant annet varmet opp for Marit Larsen og Minor Majority. I 2006 ble hun kjent da hun bidro under by:Larm i Tromsø. Sundfør ga ut sitt selvtitulerte debutalbum mars 2007, og fikk for det Spellemannprisen 2007 i klassen kvinnelig artist

Om Elin Mariel Dahl

Ansvarlig redaktør og eier av rockblogg.no. Jeg er ei skriveglad og musikkinteressert jente fra Narvik, bosatt i Oslo. Jeg jobber med sosiale medier i mitt daglige virke. Bloggen er hobbyen på si.