Wild Water; «Ingen kan ta oss på at musikken vår er kjedelig»

Jeg befinner meg på Cafè Sara, som ligger rett over Kulturkirken Jakob, øst for Akerselva i Oslo. Det er 13 år siden sist jeg var på Cafè Sara – en varm sommerkveld sammen med min kusine. Vi drakk øl og spilte Backgammon. Stedet får frem gode minner og jeg tenker at det brune ved stedet kler både meg og gutta som slentrer inn døra nøyaktig klokken fem om ettermiddagen. De går rett til baren. Jeg vinker og ”joiner” de. “Vi må ha en øl – det er jo tross alt torsdag”, smiler Olav Verpe – vokalisten i Wild Water.

Vi setter oss innerst i et hjørne, Verpe, gitarist Daniel Brinch og jeg. Trommis og lillebror, Harald Verpe, hadde ikke anledning, men to tredjedeler av bandet er mer enn nok til å få samtalen i gang.

Å nå drømmen krever hardt arbeid
Jeg og Daniel har spilt sammen siden vi var 14-15 og nå er vi 23 år. Vi gikk på ungdomskolen sammen og begynte i band allerede da. Da gjorde vi som alle andre og begynte å spille punk. Vi spilte mange konserter og skjønte veldig tidlig at vi kom til å fortsette med dette. Men når du er tenåring, så er det jo bare en drøm. Siden da har vi jobbet, jobbet og jobbet. Vi har hatt forskjellige samarbeidspartnere men vi fant til slutt ut at det beste for oss var å gjøre vår helt egen greie og bare håpet at det var nok, forteller Verpe.

Det er tydelig at gutta hadde og fremdeles har en drøm som de ønsker å følge, selv om dette fører til “tomme lommer” og hardt arbeid. Å komme videre, bli akseptert og tatt for å være ekte er viktig for Wild Water.

Vi har sett at hardt arbeid er det som funker. Vi har gitt ut plater og folk liker det. Når du jobber med kunst så påvirker alle i bandet resultatet. Jeg skriver tekst og Daniel legger melodi på – men det er jo til syvende og sist et samarbeid. Noen ganger kan jeg legge melodi på. For oss er alt like viktig. Ofte kan man høre at melodi og tekst er det viktigste, men for oss er basstromma like viktig og hadde vi byttet ut noen medlemmer, så hadde det ikke blitt det samme.

Tekst før melodi eller melodi før tekst?
Olav ler litt før han utbryter; Det er som “hvem kom først – høna eller egget” spørsmål. Dette varierer. Jeg har mange tekster liggende. Jeg kan høre en melodi som Daniel har laget, eller det kan være en atmosfære hvor jeg tenker; det hadde passet til denne teksten eller dette budskapet. Vi er ikke opptatt av å lage tekster som er veldig utolkbare – ”spaca” greier. Det kan være fett nok det, men vi er mer opptatt av å skrive hverdagspoesi.

Gutta synes det er vanskelig å svare på spørsmålet om hvor de befinner seg i det musikalske landskap. – Vi skriver musikk, og så er det opp til slike som deg å definere hva slags musikk det er. Det kan variere fra låt til låt, forklarer Brinch. Vi forsøker å dra låtene så langt som mulig uten at det slutter å bli Wild-låter, skyter Verpe inn. De som hører på plata, No Legacy, vil høre dette. Ingen kan ta oss på at det er kjedelig! Låtene ligner ikke på hverandre. Dette er en veldig viktig ting for oss. Det verste vi vet er at vi har to låter som ligner på hverandre. Da kaster vi den ene!

Hvorfor EP-format?
Det er helt bevisst at vi gir ut en EP. Vi hadde uten problemer klart å fylle en hel plate, men av respekt for lytterne, er det smartere å gi ut en EP og bruke tid på å bearbeide seks låter til for å få et helt album.

Det er kun ett år siden Wild Water ga ut albumet «The Great View», så det er ingen tvil om at gutta er produktive.

Å spille LIVE er viktig.
Vår arbeidsdag består gjerne av 16 timer med øving og studioarbeid. Det er det vi lever for, det er dette vi lever av. Det å spille LIVE er veldig viktig for oss. Låtene former seg når vi spiller LIVE. Når vi ser at noen går og kjøper øl eller blir uengasjerte – så vet vi at vi kan kaste låta. Vi har planer om å slippe ei fullformat plate med 11-12 låter, men vi kan ikke si når vi gjør det. Det er rett og slett avhengig av når vi er klare. Plutselig så sitter den.

Musikk inspirerer
Det er vanskelig å si hva som inspirerer meg, men jeg hører mye på musikk. Heller det enn å se på TV, forklarer Brinch. For meg er det veldig viktig og stor inspirasjon. Jeg hører på alt fra Otis Reding til Clash.
Jeg føler at all musikk som er hundre prosent ektefølt appellerer til meg. Det kan være alt fra den mest stømlinjende popmusikken. Dersom vokalisten mener det han formidler, så funker det for meg. Da kan jeg få frysninger, forklarer Verpen, som innrømmer at han er mest opptatt av tekster. Låter med gode tekster, kan jeg falle fort for. Det er veldig interessant det med inspirasjon – for man vet aldri helt når det kommer, mener Brinch. Vi satt plutselig helt fast. Da pakket vi sammen sakene og dro til en hytte med båndopptaker og håpet at det bare skulle komme. Og det gjorde det også – heldigvis.

Som et eksempel drar gutta frem låta “Sunset in Spain” som ble laget og spilt inn på tre-fire timer i Sverige hvor innspillingen foregikk. Det er viktig for Wild Water å spille inn all musikken sin LIVE. De er ikke en og en inne i studio – men de er der som samlet band og spiller alt inn samtidig. De spiller altså ikke inn på metronom, men helt levende. De er opptatt av de nyansene som oppstår – og det at noen spiller feil, kan bli noe som resulterer i noe magisk.

Hva gjør dere utenom musikk?
Ikke mye, ler Verpe. Men vi har bygd opp et musikktilbud for barn og unge i Groruddalen (Tveita) i samarbeid med bydel Alna, Oslo kommune. Vi får kommunale midler for å gi disse nesten gratis musikktimer. 20 kroner i året koster det barn og ungdom å komme dit. Dette handler om at vi ble plukket opp veldig tidlig selv. Vi fikk en god avtale med Oslo kommune om øvingslokaler og det har slått oss hvor viktig det har vært for oss, ikke bare musikalsk, men også som mennesker. Det har bidratt til vår utvikling, og vi tenkte at vi må kunne gi noe tilbake. Vi bruker det vi har lært, det vi kan best og lærer dette videre. Det gir ikke mye penger i lomma, men mye heller det, enn å sitte på PUB å spille coverlåter hvor ingen bryr seg. Det er ikke inspirasjon. Det å jobbe med barn og ungdom er inspirasjon.

Er det viktig for dere å være et bra forbilde for barn og ungdom i “Dalen”?
Ja, kommer det spontant fra begge gutta. Låta «Children Look At Me», handler akkurat om dette. Det er en samfunnssatire – for vi er jo egentlig ikke gode forbilder. Vi har ikke utdannelse – vi har bare levd drømmen vår. Vi drikker kanskje litt for mye øl, men til tross for dette, så appellerer vi til ungdommen. De trives rundt oss. Samtidig så ser jeg at dersom man har lyst til å forandre verden, og ikke er politiker, så er det bra å begynne med ungdommen i nærmiljøet – det er de som er fremtiden, forteller Verpe.

Dere er selv unge – er det vanskelig å være ”straight” rockemusiker i dag?
Nei – det er en rockemyte. Folk har sin egen måte å takle motgang på. Vi takler det på vår måte, så må andre få lov til å takle det på deres måte. Musikken, det å uttrykke seg, er nok i seg selv for oss. Vi har ikke behov – eller mulighet. Vi jobber 16 tomer i døgnet, skyter Brinch inn. Jeg tror media har mer skyld i alle dopskandaler enn det som virkelig er realiteten.

Fortell litt om den siste EP`en – hvorfor har dere kalt den for No Legacy?
Det er ganske enkelt. Første plata vår het «The Great View». Det var en formidling av vårt syn på verden. Den handlet mye om lidenskap og kjærlighet og den var kanskje litt naiv. Vi var yngre og hadde troen på fred i verden, ler Olav. Jeg håper vi enda har toen på det, men det viktigste for oss nå var å skrive en mer personlig plate som forteller om våre liv. «No Legacy» er veldig angstfylt. Den handler rett og slett om det å ha motgang og frykt for å ikke strekke til. En frykt for å ikke ha en arv å sende videre – at det vi gjør er bortkastet. Er det noen som bryr seg – kommer dette til å bety noe for noen? Derfor er det så latterlig viktig for oss å få feedback fra fans. Da blir temaet motbevist – vi har faktisk en arv, forklarer Verpe.

Ut i fra min tolkning av tekstene, så opplever jeg dere som samfunnsengasjerte, men dere har også et religiøst budskap i noen av tekstene. Fortell hva som ligger bak dette.
Jeg legger ikke skjul på at jeg er bruker en del av de religiøse refleksjonene som en slags maling – male bilder i tekstene. Det er samtidig ingen forkynnelse inne i bildet. Det handler bare om at livet er så mye mer enn det man kan ta og føle på. Følelser som kjærlighet og hat som vi baserer livene våre rundt – og ikke minst døden og hva som er meningen med livet. Jeg har brukt mye av livet mitt til å forske på dette. Man blir veldig samfunnsengasjert og synsende når man driver med musikk. Jeg har ingen Masteroppgave å skrive eller forske rundt, da er det naturlig å forske på det åndelige. Vi har lyst å formidle at det finnes godt og vondt, men det er en mening bak begge deler, forklarer Verpe.

Hvorfor skal folk kjøpe plata?
Den er bra, smiler Brinch og Verpe nikker enig! Folk skal kjøpe plata fordi vi gjør akkurat det vi vil! Dersom folk er keen på å få en ektefølt opplevelse og høre lidenskap! Vi elsker det vi driver med – og det gjenspeiler musikken vår. Den er tvers igjennom ekte – og det ligger hardt arbeid bak!

Ambisjonene til Wild Water er store. De mener selv at de er verdens største band om 10år. Jeg hadde ikke drevet på med musikk dersom jeg ikke hadde hatt den ambisjonen og troen på at det er mulig, forklarer Verpe.
Den dagen vi ikke klarer å utfordre oss selv, er det over, avslutter Brinch.