Copenhell, ny festival fra nabolandet i sør

Helgen 11. og 12.juni var det première på en ny metalfestival i København; Copenhell. Festivalen fant sted på Refshaleøen blant gamle fabrikklokaler. Det perfekte stedet å holde festival om du spør meg.

Fredag –
Første dagen på Copenhell startet med Danko Jones, som hedret alle fra Dimebag Darrell til Ronnie James Dio. En nydelig start på festivalen. Jeg kom litt sent og fikk bare med meg de syv siste låtene deres. Ble glad da jeg fikk med meg den nye singelen deres «Full Of Regret» og en av mine favoritter «Invisible». Danko Jones er en mann med selvtillit og viser det når han er på scenen. Sammen med John Calabrese og Dan Cornelius leverte de en absolut herlig konsert. Publikum deriomt var ikke så begestreit.
Under det danske bandet The Psyke Project på den minste scenen viste danskene mer entusiasme enn det de gjorde under Danko Jones. God stemning med sirkelmoshing ved scenekanten. Brutalt og godt, flott å se på.
Hatebreed fikk stemningen til å stige enda mer. Som leverte en hit etter den andre. Publikum elsket de, og Hatebreed elsket oss tilbake. Kanskje en av Copenhells beste konserter.
Rett etter Hatebreed var jeg en liten tur innom 3 Inches Of Blood før det var Megadeth som stod for tur på hovedscenen.
Megadeth er en av de fire store trashmetal bandene i verden. Dessverre så klarte de ikke å vise det live. Eller kanskje forventningene mine var for høye. For meg så var det en svak opptreden, danskene derimot likte det veldig godt.
Bandet som skulle avslutte den første dagen med Copenhell var Deftones. Det var iskaldt ute, men det var ikke natten som gav meg gåsehud. Deftones ga meg frysninger gjennom hele konserten. De var fantastiske. Det var den perfekte avslutning på Copenhells første dag.

Lørdag –
Lørdag på Copenhell startet med siste del av Mnemic’s konsert. Som jeg forventet var ikke publikum særlig stort, men Mnemic leverte. Det var mye vind den dagen, så i stedet for å se Dead By April satt jeg meg i Biergarten og hørte på DJen spille klassikere fra blant annet Iron Maiden og Dio. Men den kraftige vinden i Danmark skulle ikke hindre meg i å se det nye superbandet The Damned Things.
The Damned Things består av medlemmer fra Anthrax, Fall Out Boy og Every Time I Die. For å være bandets sjuende konsert så var den helt ok. De spilte bare åtte sanger, men det var litt utrolig å se Scott Ian for første gang.
Jeg koste meg med en konsert av Whitechapel før jeg flyttet meg noen meter for å se Suicidal Tendencies. Det var Copenhells beste konsert. Stemningen var ubeskrivelig, scenepresentasjonen var bra, og de avsluttet settet med å dra deler av publikum opp på scenen. Det var sykt, jeg stod der å måpte. Tror kanskje jeg måpte lenge etter konserten var over. Det var en så nydelig konsert at The Dillinger Escape Plan kunne ikke klare å toppe det. Så vi bestemte oss for å ende kvelden og festivalen med The Suicidal Tendencies.

Copenhell er en perle blant metalfestivalene i Skandinavia. Ikke nok med at årets lineup var fantastisk, så var den to-dagers festivalen ganske billig. Må vel også nevne at man fikk fem halvlitere med øl for bare 150 danske kroner, noe slikt kommer man nok aldri til å se på en norsk festival. Om Copenhell blir noe lunde likt (og mest sannsynligvis bedre) til neste år, så skal jeg gjøre mitt beste for å oppleve det igjen. Det var magisk.

http://copenhell.com

Om Else