Madrugada er ikke død og begravet selv om bandet er oppløst. Madrugada lever videre i musikken og to og et halvt år etter den aller siste Madrugada plata får vi nå servert en lekker Deluxe Edition av debutplata til bandet – «Industrial Silence», som ble utgitt i 1999. Plata nådde en sensasjonell førsteplass på VG-lista og bandet ble omtalt som norsk rocks redningsmenn.
Madrugadas «Industrial Silence», er kanskje den plata jeg har spilt mest i løpet av de siste ti årene. Jeg blir aldri lei av å høre på sanger som «Vocal», «Higher», «Shine», «Strange Colour Blue» eller «Quite Emotional». Jeg kunne sikkert ha ramset opp samtlige låter på plata for den er spekket med kvalitetslåter og melankolsk stemning, samt denne egne Madrugadasounden som jeg har blitt så inderlig glad i. Roberts gitarsignatur, Frodes bassteknikk, kombinert med Høyems fantastiske stemme, har gitt meg gåsehud mer enn én gang! Jeg vil våge å påstå at «Industrial Silence» er ei av de beste norske rockeplatene som er utgitt i nyere tid.
Da jeg tidlig i vinter fikk nyss i at det var planlagt en reutgivelse av Madrugadas album, samt u-utgitt materiale, ble jeg veldig glad og ikke minst, utrolig spent.
A Walk down Memory Line
I 1993 forlot Sivert Høyem fra Kleiva (Sortland) sitt coverlåtband til fordel for et annet band i nabobygda Stokmarknes. Det nye bandet bestod av Frode Jacobsen, Jon Lauvland Pettersen og Marius Johansen. Det var på Rock Mot Rus (Andenes) at bandet møtte Robert Burås for første gang. Robert var fra Vassdalen/Bjerkvik – et par timers biltur fra Stokmarknes og var gitarist i bandet Walk hvor Vidar Vang var vokalist. I 1995 møtte Jackobsen Burås på Evenes flyplass og Robert spurte om han fikk være med i bandet som da het Abbey`s Adoption. Jackobsen sa ja på vegne av resten av bandet og samtlige flyttet til Oslo samme år. Marius Johansen måtte slutte i bandet på grunn av sykdom og resten ble bandet som noen år senere skulle bli kjent som Madrugada.
Strange Colour Blue
Låta «Strange Colour Blue» ble gjennombruddet for guttene i måten de ønsket å uttrykke seg på. Med denne låten hadde de funnet oppskriften, men det hadde tatt lang tid å komme dit. Ordene «Industrial Silence», som ble tittelen på første plate, stammer fra låta «Strange Colour Blue»; «Oh, everybody`s sleeping now, in Industrial Silence…»
Låta satte stemningen for albumet som også skulle bli kjent som plata med den spesielle Madrugadasounden – det mørke og melankolske lydbildet – som siden har fulgt Madrugada gjennom samtlige album.
I 1997 spilte bandet inn en Demo som inneholdt låtene «Shine», «This Old House» og «Hush Sleep Tonight». Sist nevnte låt er en nydelig ballade som glir rett inn i mengden av fantastiske Madrugadalåter – nå utgitt for første gang på bonusplata som følger Industrial Silence Deluxe Edition.
Abbey`s Adoption ble til Madrugada
I 1998 skrev de kontrakt med Virgin Norge og det eneste de trengte var en annet navn enn Abbey`s Adoption. Frode Jacobsen, som på den tiden drev Paragrafen i Oslo, spurte forfatter Øystein Wingaard Wolf om han hadde noen forslag til bandnavn. Svaret ble Madrugada, som var et av forfatterens favorittord. Etter en liten runde i bandet ble navnet endret til det spanske ordet Madrugada – som på norsk betyr timen før soloppgang. Et mer passende navn finnes neppe.
Et møte på Evenes flyplass
Sommeren 1999 møtte jeg Madrugada på Evenes flyplass, samme sted hvor Frode og Robert hadde møttes 4 år tidligere. Jeg skulle hjem på sommerferie og så plutselig et kjent ansikt i folkemengden. Robert Burås smilte fra øre til øre og lot resten av bandet lempe utstyr mens han ivrig fortlate meg alt som hadde skjedd de siste årene. Vi gikk samme årstrinn på Gymnaset i Narvik og vi hadde ikke sett hverandre siden vi var rødruss i 1994. Jeg husker enda Roberts entusiasme og hvor lykkelig og spent han var da han fortalte om plata som snart skulle komme og om turen til USA hvor de hadde produsert plata «Industrial Silence».
På en måte ble dette et vendepunkt i mitt «musikalske» liv, for da plata kom i september samme år, var jeg solgt. Siden da har Madrugada vært mitt hjerte nærmest og det er kanskje det bandet jeg har fulgt lengst, opp gjennom tidene.
Et samleklenodium
Industrial Silence Deluxe Edition er virkelig et mesterverk og et samleklenodium for Madrugadafans verden rundt. 18 bonuslåter (4 som aldri har vært gitt ut før), samt samtlige låter fra den opprinnelige plata – bare nå i enda bedre kvalitet! Sivert Høyem har også annonsert via sin Faceboksiden, at det er planlagt å gjøre en reutgivelse av samtlige Madrugadaplater. Dette er fantastiske nyheter for oss som liker Madrugada! Jeg gleder meg allerede til neste Deluxe Edition!
Tracklist:
CD 1:
1. Vocal
2. Beautyproof
3. Shine
4. Higher
5. Sirens
6. Strange Colour Blue
7. This Old House
8. Electric
9. Salt
10.Belladonna
11.Norwegian Hammerworks Corp.
12.Quite Emotional
13.Terraplane
CD 2:
1. Wheelchair
2. Move
3. Sweet Simone (Demo)
4. Strange Color Blue (Alternative Version)
5. Highway 2.000.000
6. Oceanliner
7. The Riverbed
8. Tonight I Have No Words For You
9. 1990
10.I’m Life’s Wonderful Way Of Letting You Down
11.Bill Skins Fifth
12.Mother Of Earth
13.Legends And Bones ( From «The Shit City Sessioins»)
14.Step Into My Mirror ( From «The Shit City Sessioins»)
15.Hush Sleep Tonight (1996 Demo)
16.Shine (1996 Demo)
17.I’m In Love With You
18.This Must Be The Song That Will Pay My Bills (demo)
Berre å ta av seg hatten eller møssan for det denne gruppa har fått utretta. Klassikar gjenutgjeven her. Hei sveis for «gåsehud» dette gjev.
Thore! Kunne ikke ha vært mer enig!
Takk for at du stakk innom og la igjen noen ord her!
Elin
Åh hvor jeg ønsker madrugada tilbake! Er så mye bra å si om bonus cden at jeg ikke orker å skrive det her, mange låter som har fortjent en plass på et album. The riverbed er bare helt nydelig. Musikk som setter følelser i sving er kvalitetsmusikk, og Madrugada er et stjerneeksempel på det. Industrial silence er sannsynligvis den platen jeg har hørt mest på, og den snurrer stadig i cd spilleren. Første gang jeg hørte den ble jeg umiddelbart trollbundet, bare totalt paralysert.
Rune 🙂
Ja, hvor skal man egentlig begynne? Det er så mye kvalitet, så mye bra. Selv er jeg veldig glad i Oceanliner – og endelig har jeg fått den på plate!
Du er ikke alene om å ønske deg Madrugada tilbake!
Takk for at du delte dine inntrykk her. Det settes pris på! Ha en super dag!
Elin