Olè Olè, Mark Knopfler

Av
– Publisert den 10. august 2010Publisert i: Konserter, OMTALER

Sted: Norwegian Wood Festival, Oslo

Tid: Søndag 13. juli 2010 kl. 20:00

Konsertbilder tatt av Kay Edvin Nessæther (ligger i slutten av omtalen)

Mark Knopfler var det store trekkplasteret på årets Norwegian Wood Festival i Oslo denne sommeren. Det var den britiske gitarguden fra 80-tallsgruppa Dire Straits som fikk æren av å avslutte årets festival i Frognerbadet foran 8000 tilskuere. I dagene før hadde artister som Amy MacDonald, DumDum Boys og Van Morrison gledet publikum i ganske så ruskete vær med en god del regn. Værgudene prøvde så godt de kunne og legge en demper på denne konserten også, men ti minutter før en presis Mark Knopfler entret scenen gav det seg og sola gløttet så vidt fram over hovedstaden.

Knopfler entret scenen i ført caps og skjerf med sitt sedvanlige smil om munnen og dro i gang med “Border Reiver” fra hans kritikerroste album “Get lucky” som kom ut i fjor. Mark Knopfler måtte sitte hele konserten på en stol fordi han har hatt trøbbel med en nerve i foten helt siden turnestarten i USA tidligere vår. Det la derimot ingen demper på konsertopplevelsen, og som han sa selv; “doktoren bad meg droppe og løpe og hoppe over scenen” til ellevill jubel fra publikum.

Den britiske gitaristen var i kjempegodt humør og fleipet ofte med publikum mellom sangene, han måtte til og med klippe en negl som ikke var helt perfekt før han lot fingrene løpe løpsk over gitaren. Konserten var krydret med sanger fra hans solokarriere og gode gamle hits fra storhetstiden med Dire Straits på 80 og 90 tallet. Vi fikk høre sanger som “Telegraph road”, “So far away”, “Brothers in arms”, “Sultans of swing” og da tonene til “Romeo and Juliet” ebbet ut begynte noen fra Mark Knopfler Fanklubb Norge å synge “Olè, Olè, Olè” for å prøve å få Mark til å spille med. Dette skjedde kun få ganger i tiden med Dire Straits så jubelen føk til himmels da Knopfler og bandet tilslutt jammet sammen med publikum og “Olè, Olè, Olè” runget over Frognerbadet. Det var et magisk øyeblikk! Knopfler syntes selv det var stas og sa; “Thank you, very sweet! This was funny!!”

Den eneste gangen Knopfler reiste seg fra stolen var i slutt-duellen med Richard Bennett på sangen “Speedway at Nazareth” som tok oss med til rocke-himmelen! Vanvittig bra trøkk på denne sangen fra plata “Sailing to Philadelphia”.

Etter to timer med musikalsk kvalitet fra øverste hylle, servert av sjefen sjøl som har holdt det gående siden 1978, måtte kvelden dessverre ta slutt. Og når han spiller den vakre sangen “Piper to the end” med strofene “This has been a day to die for…” som handler om hans onkel som ble drept under 1.verdenskrig kjenner man at tårene triller nedover kinnet….

For å oppsummere denne konsertopplevelsen vil jeg gjerne bruke ordene til Guy Fletcher, keyboardist og medlem av Dire Straits, da han var gjest hos God Morgen Norge på TV2 dagen etter:

”Cause, I mean, last night there were just something else. It was fantastic!”

Setliste:

1. Border Reiver

2. Why Aye Man

3. What it Is

4. Sailing to Philadelphia

5. Coyote

6. Hillfarmer’s Blues

7. Romeo & Juliet

8. Olé, Olé, Olè

9. Sultans of Swing

10. Done with Bonaparte

11. Marbletown

12. Speedway at Nazareth

13. Telegraph Road

14. Brothers in Arms

15. So Far Away

16. Piper to the End





Om Kay