”Han høye med den blå polposen” – André Holstad

Det er fredagskveld og de fleste barer på Grünerløkka begynner å fylles med øltørste og helgeklare mennesker. Jeg skal møte André Holstad, et noe ukjent navn for mange, spesielt utenfor Oslo. Likevel har han nådd langt siden han lastet opp sine første demolåter på NRK P3s Urørt i 2007. André Holstad har spilt for 8000 mennesker på Norwegian Wood. Han har fått platekontrakt med Universal og han slapp sin første singel; «Corporation» i mars 2011.

Jeg hadde avtalt å møte denne unge, flotte og talentfulle mannen på et av Løkkas mange ”vannhull”. Det var kanskje litt i overkant optimistisk å tro at man kunne finne et egnet sted til intervju etter klokken ti en fredagskveld. Café 33 ble redningen!

Foran oss på bordet ligger en blå polpose. Jeg spør André hva som er greia med posen? Andre smiler og sier at det hele er en smule komisk. Jeg hater å ha ting i lommene og jeg har ikke lyst til å gå rundt med veske. Posen har jeg brukt siden jeg var 17-18 år. Jeg jobbet på Arkaden og pleide å kjøpe vin av en gammel dame på vinmonopolet ved Oslo S. En gang jeg var innom for å handle sa hun plutselig; Jeg har lagt merke til at du alltid går rundt med den blå posen vår. Den skal dessverre ut av produksjon. Jeg har derfor spart disse til deg! Hun ga meg to pappesker med blå polposer! Jeg har 600-700 igjen. Posene har utrolig bra kvalitet og er faktisk den ultimale mannevesken, ler Holstad.

Den blå polposen har blitt trendmerket mitt og jeg har ofte hørt folk forklare meg som ”han høye med den blå polposen!”

André Holstad er så mye mer enn ”han høye med den blå polposen”. André lager melodiøs, mollstemt rock som mer enn gjerne får spilletid på iPod`en min. Fra å ha vært en singer/somgwriterartist har Holstad fått seg band og uttrykket i musikken har blitt mer rocka og skittent, noe som kler vokalen hans utrolig godt.

Radiofavoritt og spillejobb på ”Wood”
I 2007 lastet Holstad opp noen demolåter på NRK P3s Urørt og det tok ikke lang tid før Urørtredaksjonen kåret låta «Darling» til ukas Urørt.

Hva tenkte du da? Jeg ble veldig overrakset. Jeg hadde slettes ikke sett for meg noe slikt. Samtidig var det selvsagt fryktelig gøy, smiler Holstad.
På denne tiden var musikken bare en hobby. Jeg satte hjemme i leiligheten min og laget låter for moro skyld. Da jeg vant konkurransen om å få spille på Norwegian Wood, ble alt plutselig litt mer alvorlig. Jeg måtte på kort tid skaffe meg et band, ler André. Det gikk heldigvis akkurat.

Band og verdens beste gitarist
Siden Norwegian Wood har André Holstad blant annet spilt på Hovefestivalen, John Dee, Blå, Garage og Parkteateret. Tirsdag, 7. juni, spiller han på Café Mono i Oslo.

Er du en dreven liveartist? Jeg er dritnervøs før jeg går på scena og jeg mangler alltid en gitarist før hver konsert vi skal spille.
Er det vanskelig å finne gode musikere til et band? Det er mange gode musikere i Norge. Det kommer heller an på hva man ønsker seg. Det finnes utallige ”gitarrunkere” som teknisk sett er fantastiske. Men så er det litt slik; har man lyst på han som spiller alt klinisk rent eller han som er litt dårligere, men alt han spiller er kult? Det har vært en lang prosess å samle et band.
Men du er fornøyd med bandet du har nå? Ja, jeg er fornøyd! André trekker spesielt frem gitaristen Trond Mjøen. Han er verdens beste gitarist, skryter Holstad. Han er rett og slett et unikum. Han spiller med sjel og er teknisk kjempedyktig. På musikkens dag i Oslo i fjor sommer manglet jeg en ekstra gitarist. Det resulterte i at Mjøen måtte spille for to. Jeg ble helt satt ut av det han presterte under den konserten at jeg til og med glemte refrenget på en låt! Jeg husker jeg tenkte; å fy faen!

Paperboy, studio og Anders Møller
Du har et tett samarbeid med Anders Møller, som er et kjent fra blant annet Euroboys, Kåre & the Cavemen, My Midnight Creeps og plateaktuelle Kitchie Kitche Ki Me O
Hvordan startet dette samarbeidet? Andre Holstad ler litt. Det er faktisk en noe morsom historie!
Jeg var 16 år og hadde fått min første jobb i en helgeavis som het Banketten. Den var drevet av ”Vinni” (Paperboys), Jarle (ex Paperboys), Peter Peters, søsteren til Vinni og kjæresten til Peter. Jeg var ”paperboy”, bestselgeren i avisa. Vi leide hele lokalet hvor Revolver (Oslo) er i dag. Vi kalte stedet for «Luftslottet». Jeg sluttet på skolen og noen år senere begynte jeg å lage låter. Jeg viste låtene mine til Vinni, som viste de videre til Anders Møller. Anders syntes låtene var bra og var hypp på å jobbe videre med meg. Jeg ble dritflau, og visste ikke hva jeg skulle si. Jeg hadde ingen anelse om hvem denne Anders Møller var. Jeg fortalte Møller at jeg egentlig ikke var helt fornøyd med låtene. Møller svarte tilbake; Er du ikke fornøyd med låtene dine, så får du jobbe mer og komme tilbake når du er fornøyd! Det gikk et par år til – jeg vant urørt og Vinni maste på meg at jeg måtte komme meg i studio. Han dro meg opp til Anders Møller, og denne gangen sa jeg ja til et samarbeid.

Fra Gospel – HipHop til Counting Crows
Hvilke musikalske forbilder har du og hvordan oppsto interessen? Jeg hører på veldig mye forskjellig. Gode eksempler er Elliot Smith, Jeff Buckley, Ryan Adams og Rocky Ericssen. Jeg kommer ikke fra noe typisk musikalsk hjem. Pappa var narkoman før jeg ble født. Da han kuttet ut dopet, kuttet han også ut det gamle livet hvor musikk var en stor ingrediens. Pappa ble pastor og predikant. Musikken jeg primært husker fra barndommen er derfor gospelmusikk. Jeg vokste videre opp på Holmlia hvor HipHop, skating og tagging var ting som preget miljøet. Seriøst musikkinteressert, ble jeg ikke før jeg var rundt 18 år.

Jeg husker enda den gangen jeg fikk gåsehud av en låt. Jeg tenkte: ”Fy faen. Dersom jeg klarer å lage én låt som kan gi noen den samme følelsen som jeg har nå!» Det ble den ultimale drømmen. Jeg dro hjem til pappa. Fant gitaren jeg fikk i konfirmasjonsgave og begynte å lage musikk.
Husker du hvilken låt det var som ga deg gåsehud? Ja! Det er kanskje litt flaut å si det, men det var en låt fra filmen «Cruel Intentions». Låta het «Colour Blind» og bandet het Counting Crows. Jeg kjøpte albumet og følte meg snytt. Jeg syntes resten av plata inneholdt Country-drit. Det var liksom ikke musikken en ”tagger” skulle høre på. Men så lot jeg plata stå på og plutselig begynte jeg å like resten også, forteller Holstad.

Ydmyk og med begge bena godt plassert på bakken
Hva syns du om alt som har hendt det siste året? Det er i grunn litt uvirkelig alt som har hendt og jeg klarer ikke helt å ta det innover meg. Antagelig burde jeg hoppe, sprette og være gira. Jeg har sluppet singel og fått platekontrakt. Jeg tror nesten at folk rundt meg er mer gira enn det jeg er, forklarer Holstad. Er det slik du er som person? Ja, jeg tror det. Ting jeg har opplevd i livet og jobben min har nok vært med på å forme meg slik, forteller han videre. Andre Holstad jobber på Gaustad, et sykehus som behandler mennesker med alvorlige psykiske lidelser. I jobben min så opplever jeg veldig mye rart som vanlige mennesker ikke opplever. Det er derfor nødvendig å ha en viss distanse til ting
Man kan ikke lene seg tilbake og forvente at alt skal gå av seg selv. Det krever hardt arbeid selv om man har fått platekontrakt. Jeg har sett alt for mange som har blitt alt for høye på seg selv. Jeg har hengt med musikere lenge før jeg begynte med musikk selv. Jeg har stått og sett på hvordan andre artister mister seg selv og alt rundt. Det er ikke meg. Man kommer aldri til å høre meg si; Vet du ikke hvem jeg er!

Ambisjoner og veien videre
Hvilke ambisjoner har du?
Jeg vil egentlig bare lage god musikk. I tillegg har det blitt veldig selvterapeutisk å lage musikk. Det er nok én av grunnene til at jeg lager depressiv og mollstemt musikk. Det er viktig å få tømt seg. De fleste av de som legges inn på Gaustad har ikke fått gjort nettopp dette og da blir man kanskje litt gal? Musikken er en fantastisk måte å få ut dritten på, forteller Holstad. Skriver du best når du selv er nedstemt? Ja, kommer det spontant fra André. Når jeg er i godt humør, gjør jeg andre gøyale ting. De gode låtene kommer når jeg sitter alene i mørket om natta. Jeg elsker natten. Det er som å kaste opp. Du føler deg ikke noe bra, så kommer det ei låt ut av det, og så føler man seg mye bedre etterpå. Jeg er en av få i vennekretsen min som kan bli skikkelig gira av å høre trist musikk.

Kan du fortelle litt om låta «Coporation»? Den handler om at man er lei en person man har tilbrakt veldig mye tid sammen med og er hypp på å komme seg vekk! Vi har nettopp laget en musikkvideo til låten. Den er veldig mørk og dyster! Sjekk selv:

Når kommer plata? Det er jo ei litt mørk skive og da passer det egentlig bedre å slippe den til høsten. Det er mulig det kommer et par singler til før den tid. Hvorfor skal vi kjøpe musikken din? Det må jo være fordi dere liker den. Drømmen min er jo selvsagt å kunne tjene nok på musikken slik at jeg kan ta meg fri én uke i måneden for å lage enda mer bra musikk.

Noen spår at du er norsk rocks fremtid. Er du det? Dere får vente og se, smiler André Holstad.

Er du i Oslo, tirsdag 7. juni? Ta turen til Café Mono og sjekk ut «han høye med den blå polposen» 🙂

Her finner du André Holstad:
Facebook
Twitter

Om Elin Mariel Dahl

Ansvarlig redaktør og eier av rockblogg.no. Jeg er ei skriveglad og musikkinteressert jente fra Narvik, bosatt i Oslo. Jeg jobber med sosiale medier i mitt daglige virke. Bloggen er hobbyen på si.